Når han bare drar..

[AnonymBruker]

Samboeren min gjennom syv år har altså gått fra meg. Helt plutselig, uten et ord. Han hadde tatt med seg tingene sine mens jeg var på jobb og lagt igjen en lapp hvor det stod "Orker dessverre ikke mer, så jeg flytter ut. Jeg skjønner at det er tungt for deg, men det må bli sånn. Beklager at jeg sårer deg."

Så hva gjør jeg nå? Jeg fikk ingen forklaring på hvorfor. Jeg trodde alt var fint.. Før jeg reiste på jobb i går kysset han meg og sa at han elsket meg. Hva skjedde? Nå tar han ikke telefonen, har blokkert meg på facebook og svarer ikke på hverken meldinger eller mail.

Jeg trenger trøst og råd.

Anonymous poster hash: 1d68f...c52

[Gjest daisydaisy]

Klarer du tenke deg fram til hva det er han ikke orker mer da?

[AnonymBruker]

Klarer du tenke deg fram til hva det er han ikke orker mer da?

Meg, åpenbart.. Som sagt så trodde jeg at alt var fint. Vi har ikke hatt noen diskusjoner eller store uenigheter på lenge. Kun det vanlige, f.eks hva vi skal ha til middag. Økonomien er grei.

Anonymous poster hash: 1d68f...c52

[Gjest daisydaisy]

Han har tydeligvis anstrengt seg for at du ikke skal få tak i ham. Det beste du kan gjøre for deg selv er å gå videre.

[Prestekragen]

Oi, det kan jeg skjønne kom som et sjokk. Du har ikke mulighet til å få kontakt med han, og si at du trenger litt oppklaring og svar?

Edit: sorry, tenkte feil. Hm. Nei, da vet jeg ikke. Ingen kompiser av han du kan høre med, som kanskje vet noe?

Endret 7. september 2014 av Prestekragen

[Gjest Riskjeks]

Høres ut som en veldig feig måte å gjøre det på, i alle fall. Jeg hadde blitt gal om jeg hadde fått en slik beskjed uten forklaring! Det skylder han deg virkelig. Kan du komme i kontakt med ham via familien hans eller vennene?

[AnonymBruker]

Utro jævel tenker jeg.

Anonymous poster hash: 4fa8f...c67

[AnonymBruker]

Han har tydeligvis anstrengt seg for at du ikke skal få tak i ham. Det beste du kan gjøre for deg selv er å gå videre.

Ja, klart jeg må komme meg videre, men hvordan? Jeg klarer jo ikke å tenke på noe annet før jeg får en forklaring. Om dette er noe han har tenkt på lenge, men klart å skjule veldig godt.. Er jeg virkelig så blind?? Dette er det siste jeg hadde forventet. Han er vanligvis så flink til å fortelle hva han føler.

Anonymous poster hash: 1d68f...c52

[AnonymBruker]

Høres ut som en veldig feig måte å gjøre det på, i alle fall. Jeg hadde blitt gal om jeg hadde fått en slik beskjed uten forklaring! Det skylder han deg virkelig. Kan du komme i kontakt med ham via familien hans eller vennene?

Det er et lite håp i meg om at dette kan fikses. Har absolutt ikke lyst til å ringe svigers og forklare at sønnen har stukket fra meg. Tror ikke han hadde satt pris på at jeg blandet familien inn heller.

Anonymous poster hash: 1d68f...c52

[Gjest daisydaisy]

Ja, klart jeg må komme meg videre, men hvordan? Jeg klarer jo ikke å tenke på noe annet før jeg får en forklaring. Om dette er noe han har tenkt på lenge, men klart å skjule veldig godt.. Er jeg virkelig så blind?? Dette er det siste jeg hadde forventet. Han er vanligvis så flink til å fortelle hva han føler.

Anonymous poster hash: 1d68f...c52

Rydd vekk alt du har i leiligheten/huset som minner deg om han. Du trenger ikke kaste det, men bare rydd det bort. Oppsøk venner og/eller familie slik at du har støtteapparat som vet hva som foregår.

Du kan jo evt. forsøke å ringe foreldrene hans, og høre de om vet noe.

[Gjest Riskjeks]

Det er et lite håp i meg om at dette kan fikses. Har absolutt ikke lyst til å ringe svigers og forklare at sønnen har stukket fra meg. Tror ikke han hadde satt pris på at jeg blandet familien inn heller.

Anonymous poster hash: 1d68f...c52

Da er jo alternativet at du bare sitter hjemme og venter til det behager ham å ta kontakt... Høres ut som om du har noen kjipe dager/uker foran deg da, gitt. At han ikke setter pris på at du kontakter foreldrene hans, hadde jeg gitt en god dag i, i alle fall. Men det er du som vet hvordan du vil takle denne usikkerheten på ubestemt tid.

[AnonymBruker]

Hvis dere har vært sammen i 7 år, og sikkert bodde sammen, går jeg ut fra at det er noen praktiske ting dere må snakke om før eller siden?

Type: Penger, regninger, felles gjenstander osv, osv.

Og hvis du ikke får tak i ham overhodet, så er det helt fair å ta kontakt med svigerforeldrene. Men ikke akkurat i dag...

Anonymous poster hash: b80a8...b6a

[Gjest Lille-pus]

Dette kan bli hardt å klare å holde, men jeg tror det kan være smart:

Gi ham et par dagers tid i fred nå. Jeg tipper han har slått av alt for at du ikke skal få tak i ham nå.

Jeg holder en 10'er på at han tenker, så jeg ville latt han være i fred i et par dager før jeg forsøkte å få tak i ham.

det kan være lurt for din egen del også, for jeg vil tro du er 'litt på tuppa' nå og ville fyrt av en mitraljøse med spørsmål.

Bruk heller tiden til å tenke selv. Skriv ned det du vil spørre ham om, legg listen med spørsmål til side, gå en tur, få frisk luft i ansiktet, ta frem listen igjen og rediger den (prøv å unngå beskyldningsspørsmål, ledende spørsmål og spørsmål med 'ja'/'nei' svar. Åpne spørsmål er det beste fordi det gir mulighet til å fortelle med egne ord.

Når det så har gått et par dager så ringer du ham og spør om dere kan ta en prat, fordi du trenger å forstå litt mer.

[makkapakka]

akkurat nå orker han ikke prate med deg og gi deg forklaringen. Gi han noen uker, da får du også roet deg ned. Det hjelper ikke ringe svigers, kompiser eller renne ned dørene for å få tak i han. Akkurat nå får du IKKE noe fornuftig svar.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 10 år, samboere i syv av dem. Det er også mye av grunnen til at jeh er så sjokkert. Jeg hadde trodd at uansett hva som har skjedd, så ville det vært verdt å snakke om.

Leiligheten arvet jeg av min mor da hun døde for fem år siden, alt annet er også kontraktskevet særeie. Han har bare tatt med de tingene han eier. Det eneste praktiske som må ordnes er regninger, men når han nå har gjort dette ser jeg ikke bort ifra at han bare setter inn penger på min konto...

Tipset om å skrive en liste var ikke så dumt! Du har helt rett i at jeg grenser til nervøs hysteri her nå. Spørsmål, bekymringer, sinne - alt på en gang.

Anonymous poster hash: 1d68f...c52

[Gjest extra]

Samboeren min gjennom syv år har altså gått fra meg. Helt plutselig, uten et ord. Han hadde tatt med seg tingene sine mens jeg var på jobb og lagt igjen en lapp hvor det stod "Orker dessverre ikke mer, så jeg flytter ut. Jeg skjønner at det er tungt for deg, men det må bli sånn. Beklager at jeg sårer deg."

Så hva gjør jeg nå? Jeg fikk ingen forklaring på hvorfor. Jeg trodde alt var fint.. Før jeg reiste på jobb i går kysset han meg og sa at han elsket meg. Hva skjedde? Nå tar han ikke telefonen, har blokkert meg på facebook og svarer ikke på hverken meldinger eller mail.

Jeg trenger trøst og råd.

Anonymous poster hash: 1d68f...c52

TS: jeg har følelsen av at det er mer her som du ikke har skrevet om. En person tar ikke et slikt steg helt ut av det blå. Vær ærlig mot deg selv og tenk etter hva som var den utslagsgivende grunnen.

Endret 7. september 2014 av extra

[Gjest extra]

Utro jævel tenker jeg.

Anonymous poster hash: 4fa8f...c67

Hvor sikker kan du være på det?

[AnonymBruker]

TS: jeg har følelsen av at det er mer her som du ikke har skrevet om. En person tar ikke et slikt steg helt ut av det blå. Vær ærlig mot deg selv og tenk etter hva som var den utslagsgivende grunnen.

Om det hadde vært noe mer, hadde jeg ikke blitt så sjokkert. Han gjorde virkelig dette helt ut av det blå. Ingen tegn tidligere, ingen store uenigheter, grei økonomi, fortsatt et godt sexliv osv. Jeg hadde ikke søkt råd her om det var noe jeg kunne tenkt selv at var grunnen.

Anonymous poster hash: 1d68f...c52

[Gjest extra]

Om det hadde vært noe mer, hadde jeg ikke blitt så sjokkert. Han gjorde virkelig dette helt ut av det blå. Ingen tegn tidligere, ingen store uenigheter, grei økonomi, fortsatt et godt sexliv osv. Jeg hadde ikke søkt råd her om det var noe jeg kunne tenkt selv at var grunnen.

Anonymous poster hash: 1d68f...c52

I så fall var dette veldig merkelig. Hvor gamle er dere? Har han hatt bekymringer på jobben? Sykdom (psykisk eller somatisk)? Midtlivskrise (hvis han er rundt den alderen)?

[AnonymBruker]

I så fall var dette veldig merkelig. Hvor gamle er dere? Har han hatt bekymringer på jobben? Sykdom (psykisk eller somatisk)? Midtlivskrise (hvis han er rundt den alderen)?

Han har hatt samme jobb i fire år, trives godt så vidt jeg vet. Ingen psykiske problemer, ingen endring i humør/personlighet. Jeg er 30, han er 33.

Anonymous poster hash: 1d68f...c52