Dere som er skilt: Hvordan har dere klart å gjennomføre konfirmasjon for barnet?

[AnonymBruker]

Jeg skal selvsagt dele med barnefaren, men ser at det blir en stor utgift for meg. Hvordan klarer man dette? Sparer? Tar opp lån?

Er jo en del gjester og de må ha mat, kaker etc som vil koste en del selv om man velger rimeligere løsninger. I tillegg kommer klær og gaver.

Anonymous poster hash: eb992...9ab

[Pinkee]

Man sparer, og legger lista etter økonomien. Har man dårlig råd, så kan man ikke invitere kreti og pleti, selv om det er slekt. Tenker økonomi i alle ledd i planleggingen. Så går det så bra så.

[AnonymBruker]

Man har 15 år å spare på. Bør gå fint.

Anonymous poster hash: 168d9...688

[AnonymBruker]

Man har 15 år å spare på. Bør gå fint.

Anonymous poster hash: 168d9...688

Er ikke alle som har penger å spare.

Anonymous poster hash: 1313e...b1b

[AnonymBruker]

For all del, ikke ta opp lån. Tenk billig hele veien. Gjør alt du kan gjøre selv. Kanskje en gjest og to kan ta med noen kaker eller mat? Lag kort selv. Ikke overdriv med gaver. Og samarbeid godt med barnefar, slik at dere tenker likt i forhold til utgifter.

Anonymous poster hash: 403a9...fd0

[Hulderen]

Be gjester om å ha med kake. Ha middagen hjemme. Server hjemmelaget koldtbord.

[Gjest Whitestripes]

Min eks og jeg delte alle utgifter til konfirmasjon. Alt fra lokale, blomster, mat og drikke, klær og gave til konfirmanten. Eksen tok alle bilder (han er en habil fotograf), og forstørret dem, mens jeg sørget for takkekort. Etter som vi er skilt, syntes vi det var greit å leie lokale til dette, ingen av oss ville ha det hjemme. Jeg sparte noen små kroner hver måned i ca 5 år før konfirmasjonen, og det ble nok til å dekke min del av utgiftene. Jeg var alenemamma for to på den tiden, og hadde ikke mye å rutte med, men klarte å sette av litt hver måned.

[AnonymBruker]

- ha feiringen hjemme eller lei rimelige lokal (sfo, barnehage, jobbkantine etc tar har vi bor rundt 500 kr)

- begrens antall gjester til de nærmeste

- bak kakene selv eller spør om gjester om de kan bidra med kaker (det er ganske vanlig)

- middag til mange kan være litt vrien, men er du høvelig flink kokk kan dere greie dette fint (hjemmelaget koldtbord som andre foreslår)

- fotografering kan dere ta selv med feks naturen, park eller hage som bakgrunn

- skal hun ha bunad (man må absolutt ikke det)? Det er vel den største kostnaden, er du flink til å sy gjør du det selv. Bunaden er som regel en gave til konfirmanten.

- blomster kjøpter du på dagligvarebutikken og danderer selv (15 roser til 79,-)

- hvite duker leier du på renseri eller låner hos venner.

- servietter og lys kan kjøpes på Nille

Anonymous poster hash: 0f162...ea4

[skruf]

VI delte alle utgifter, sparte på forhånd. Man vet jo at denne dagen kommer, så har god tid å spare på.

Likevel så ble det jo endel utgifter mtp at vi ble endel gjester. Vi "fire" foreldrene har et veldig godt forhold, også til steforeldrene sine familier, så vi følte vi kunne ikke velge bort stemors foreldre og søsken eller stefars foreldre og søsken.

Lokale leide vi rimelig igjennom jobben til faren, og vi bestilte koldtbord. Kaker bakte jeg, stemor og bestemødrene til konfirmanten, samt stebestemødrene. Grunnen til at vi leide lokale var at ingen av oss har plass hjemme til så mange gjester som vi var.

Pynt kjøpte vi rimelig på europris; pappduker på rull, lys, servietter. Blomster ordnet vi selv og lagde små oppsatser som vi fordelte på bord og gavebord.

Bunaden var endel av gaven, og hun fikk noe av sølvet i gave fra gjester (f.eks bringesølje fra farmoren sin).

[Villa2000]

Ettersom mor og meg hadde et dårlig forhold så ble det to selskap.

Et med hennes famile hos henne og min familie hos meg.

Jeg måtte selfølgelig betale ca 82 % av hennes selskap da hun ikke vil jobbe.

[minister-mio]

Vi delte utgifter og konfirmantens foreldre og steforeldre lagde og serverte maten selv

[AnonymBruker]

Er det virkelig så høye forventninger til konfirmasjon at folk må spare i årevis for den ene dagen? For alle barna?

Det kan jo umulig være bra.

Jeg vet dette var vanlig når jeg vokste opp også, men jeg synes det er galskap.

Anonymous poster hash: d9885...2c1

[AnonymBruker]

Vel, konfirmasjon er en av tingene man vet kan komme. Er ikke konformert selv, så vet ikke noe om frister og slikt. Men man går jo på kurs minst et halvt år i forveien, så det er jo minimum av hvor lenge man kan spare. Så få man legge lista der man kan, avtale med folk man kjenner, finne gode løsninger. Jeg vet at mamma holdt på lenge i forveien for min søster og kom ganske "billig" ut av det i forhold til mange andre.

Anonymous poster hash: 2b6e8...cf7

[Catlin]

En ting er hvordan jeg skal klare økonomien - det lar seg løse på et vis. Det som kjennes mest vanskelig for MEG er hvordan jeg skal greie å forhold meg til min eks's nye familie. De må jo naturlig nok også bli invitert til selskapet. Kjenner at jeg gruer meg til hele greia.

[Celtic Heart]

Er det virkelig så høye forventninger til konfirmasjon at folk må spare i årevis for den ene dagen? For alle barna?

Det kan jo umulig være bra.

Jeg vet dette var vanlig når jeg vokste opp også, men jeg synes det er galskap.

Anonymous poster hash: d9885...2c1

Vi har lavtlønnsyrker begge 2, så det handler ikke om å legge lista høyt. Det handler om at det blir litt ekstra utgifter til den begivenheten, og de har jeg ikke på en månedslønning. Ergo så sparer jeg penger hver mnd i stedet.

Det viktigste når man er skilt ved slike begivenheter er kommunikasjon. Snakk sammen, også med konfirmanten. Hva slags mat ønsker konfirmanten? Hva slags dekorasjoner? Hva slags beløp har den enkelte forelder som maksimum. Man må finne ut av det sammen. Vet at det nok kan være vanskelig, siden man gjerne er skilt for en grunn, men det er ikke deres dag, dere er voksne og kan sette dere selv til side til fordel for barnet.

Husker selv hvor sårt jeg synes det var at min egen far ikke kom i min konfirmasjon og heller ikke hans ene søster. Nå har mine foreldre aldri hatt et forhold, så noen vonde følelser har det aldri vært mellom dem. Det er andre ting som har forårsaket den "kalde" fronten fra pappa og en del av hans familie. Dessverre så er det jeg som betaler prisen for noe som ikke var min skyld.

[ViljaH]

En ting er hvordan jeg skal klare økonomien - det lar seg løse på et vis. Det som kjennes mest vanskelig for MEG er hvordan jeg skal greie å forhold meg til min eks's nye familie. De må jo naturlig nok også bli invitert til selskapet. Kjenner at jeg gruer meg til hele greia.

Der jeg har vært i konfirmasjon hvor foreldrene er skilt, er det konfirmantens blodslinje som utgjør gjestelisten. Mor og far + nye partnere, ellers ingen fra ny partners familier. Mor og fars foreldre, søsken og deres barn.

[AnonymBruker]

Vi skal mest sannsynlig ha to selskaper når den tiden kommer.

Anonymous poster hash: 03d8a...3f5

[AnonymBruker]

Min eks og jeg har dessverre et veldig dårlig forhold. Likevel har vi klart å hatt to konfirmasjoner for barna våre. Første forsøkte vi å samarbeide, men det endte dårlig på den måten - men selve konfirmasjonsdagen gikk flott. Konfirmasjonen til yngstemann ordnet jeg alt selv, men min eks betalte halvparten. Syns for øvrig det var like greit i og med at ting er som de er.

Send din eks en mail et år eller to i forkant og hør hva han sier. Spør hva han tenker både på lokale, organisering og økonomi. Sett opp et budsjett og forsøk å følge det.

. Om dere velger koldtbord, få familie til å stille med salater, foccatiabrød, karbonader i stedet for kaker, og få heller kakene fra andre; Bak kaker til venninner og naboer, og få igjen kaker til din egen konfirmasjon. Bruk lysestaker og telysestaker du allerede har, og kjøp inn i god til lys og servietter og bruk enten egne duker eller kjøp hvit duk på rull. I dag brukes det jo mye enkel blomsterpynt som; en liten kvast hortensia i en lav skål eller en rose i en høy vase. Man trenger ikke bruke 1500 kr på blomster.

Anonymous poster hash: c9ec1...ad0