Barnevernet vil at vi skal skilles

[AnonymBruker]

Barnevernet vil at min kone Trine og jeg skilles etter 10 år sammen. Når Trine har gode dager, har vi det hyggelig sammen. På dårlige dager sier hun at hun er så stresset at hun ikke orker å være alene med barna. Etter jobben går hun i stedet og legger seg i sengen med laptopen på fanget og begynner å nappe ut hårene mens hun sier høyt til seg selv "jeg er så dum". Hun kan sitte i sengen og nappe hår og gjenta det samme "jeg er så dum" i mange timer.

Jeg er stolt av at jeg klarer å lage mat uten hermetikk 7 dager i uken, hjelpe datteren vår på 9 med lekser og passe den lille som går i barnehagen. Trine har to venniner og en venn som hun har sett fire ganger det siste året, men hun snakker ikke med de om sine egne problemer.

Trine har blitt mye bedre enn de første årene vi var sammen. Da pleide hun å våkne opp med angstanfall om nettene. Jeg prøvde noen ganger å holde hardt rundt henne og be henne om å puste rolig, men i stedet fikk hun panikk. Ofte gråt hun så høyt at det hørtes ute på gaten. Hun ble sendt til psykiatriker av barnevernet, som de de trodde hun hadde en personlighetsforstyrrelse. Lav selvinnsikt. Selvopptatt. Problemer med å se selv hvordan hun selv kunne ha bidratt til at problemer oppstod. Jeg merket selv at hvis jeg kom med mine problemer, ble hun veldig irritert.

Noen ganger ble jeg så frustrert av at hun ikke klarte å mentalisere at jeg ba henne om å gå ut en tur i nabolaget for å gruble litt. Etter 10 år har hun ennå ikke gått ut en tur. Ikke når vi har kranglet. I stedet har jeg måttet gå mange ganger i nabolaget. Med jevne mellomrom hadde vi møter med barnevernet. Datteren vår begynte å vise flere og flere symptomer på stress. Det værste for datteren vår var antagelig de gangene om nettene når Trine våknet opp og vekket meg. Jeg ble etterhvert så fortvilet at jeg holdt henne og skrek til henne. Hun gikk ikke til behandling, og turte ikke snakke om problemene sine til lege eller psykiatriker. Datteren vår begynte med ufrivillig avføring.

Vi fikk to barn til. Jeg fikk sparken fordi jeg jobbet for få timer. Jeg ble så frustrert av at hun ikke ville snakke om mine problemer at jeg ba henne gå ut en tur. Til slutt prøvde jeg å dytte henne ut fysisk. Hun gikk ikke ut denne gangen heller, men tok kontakt med politiet dagen etter for å spørre om hun ikke kunne få låne en liten voldsalarm. Jeg ble kastet ut av politiet, lagt i håndjern og fikk beskjed om at jeg var mistenkt for utuktig omgang. Utuktig omgang var den eneste forklaringen barnevernet og terapeuten hos familieteamet komme på som forklarte hvorfor datteren vår hadde så store problemer. Jeg skulle ha så liten empati og omsorgsfølelse at jeg bevisst ville gjort noen som ville skadet følelseslivet til datteren vår for resten av livet. Politiet snakket med datteren vår, som ikke sa noen ting som kunne tyde på at noe var galt. Trine sier datteren vår altid er sint og protesterer når hun må være alene med mamma. Datteren vår har begynt med ufrvillig avføring hver dag. Barnevernet sier at vi foreldre krangler så mye at vi aldri kan bo sammen igjen. Trine tør fortsatt ikke gå til psykolog. Trine og jeg har det faktisk hyggelig sammen etter at barna har lagt seg. Jeg skulle ønske Trine fikk hjelp og at hun sluttet å ha så mye angst for barnevernet. Barnevernet vil at vi skal skilles for godt, og at jeg skal se barna under oppsikt en sjelden gang. Som de sier i barnevernet, så trenger ikke de noe bevis. Det holder lenge med mistanke for barnevernet. Jeg ser at dattern vår er stresset, men får ikke gjort noe.

Anonymous poster hash: 175b6...dc9

[liv]

Så barnevernet vil at barna skal vokse opp hos moren som er psykisk syk?

Hva med å be om at barna blir f.eks tatt med på statens barnhus og snakket med en der som kan det å snakke med barn for at barnevernet skal få vite hvordan dere har det hjemme? Går barna til BUP?

Har Trine blitt utsatt for incest eller overgrep som barn?...

[AnonymBruker]

Jeg må jo si det at hele historien høres jo veldig merkelig ut... Hvorfor har dere fått så mange barn når Trine sliter sånn? Har dere hatt kontakt med advokat? Er du selv oppegående? Måten du skriver på virker litt annerledes?

Anonymous poster hash: 66c58...1dc

[Gjest Seajewel]

Enig, du skriver på en måte som gjør at historien virker fiktiv.

[Hulderen]

Jeg stusset også over denne historien. Etter oppbyggingen trodde jeg barnevernet ønsket skilsmisse fordi Trine ikke kan ha omsorg for barn. Du fremstiller det som om det er du som har tatt deg av barna, og at barnas problemer skyldes mor. Og så er det plutselig deg barna skal holdes unna? Dette er som en novelle med en overraskende tvist på slutten.

[Cata]

Enig, du skriver på en måte som gjør at historien virker fiktiv.

Også enig, dette høres ut som et case fra en bok.

Dersom vi forutsetter at beskrivelsen er riktig så burde nok ikke barna vært hos moren i allfall. Hun høres definitivt ikke ut som noen god omsorgsperson. Dersom faren klareres ut for mistankene om utukt så virker han som et bedre valg - muligens med en del oppfølging av barnevernet i etterkant.

Slik situasjonen beskrives så høres det definitivt ikke ut til å være noe godt oppvekstmiljø for barna. Jeg kan godt skjønne at niåringen blir stresset med en psykisk syk mor og stadig krangel mellom foreldrene. Muligens kunne fosterhjem for en kortere eller lengre periode vært tingen slik at barna fikk ro mens foreldrene ble "utredet" og fikk anledning til å avklare sin egen situasjon?

[AnonymBruker]

Dersom dere følger barnevernets oppfordring om å skilles, hvor mener da barnevernet at barna skal bo? De mener vel ikke at de skal bo hos Trine håper jeg?

Anonymous poster hash: 99985...435

[AnonymBruker]

Enig, du skriver på en måte som gjør at historien virker fiktiv.

Navnet er selvfølgelig fiktivt. Jeg må innrømme at jeg skrev at vi hadde tre barn når vi bare har to for å beskytte identiteten til barna.

Når Trine spurte om å få låne en voldsalarm av politiet, sa hun tydelig i fra at hun ikke ville anmelde meg. Etter et par timer fikk jeg beskjed av barnevernet at jeg måtte ut av huset straks. Trine fikk utnevnt bistastandsadvokat og måtte sitte i lange politiavhør på flere timer, og flere lange møter hos barnevernet. Politiet avhørte både meg og vår 9 årige datter, og frikjente meg på alle punkter. Når det var min tur til å snakke med damene hos barnevernet, fikk jeg bare beskjed om å holde meg helt borte hjemmefra i hvert fall 9 måneder. Jeg prøvde å snakke om problemene til Trine, og at saksmappen som saksbehandlerne fra tidligere år hadde laget stod mye om problemene til Trine. Når jeg snakket med barnevernet adde de bestemt seg på forhånd. De hadde fått avklart at problemene til datteren vår kom av at jeg ikke hadde impulskontroll, og at det ikke var noe galt med Trine.

Datteren vår på 9 år fikk store problemer etter dette. I tillegg til ufrivillig avføring fikk hun søvnproblemer og sluttet å sove i sin egen seng. Etter et par måneder begynte jeg å lage middager, levere og hente barna igjen. Etter et halvt år begynte jeg å bli sliten av å reise til en hybel ved 23 tiden om kvelden og komme tilbake ved 07 tiden om morgenen for å lage frokost. Etterhvert begynte datteren på 9 år å sove bedre om nettene og den ufrivillige avføringen ble sjeldnere. Når barnevernet oppdaget at jeg sov hjemme igjen, sa de at datteren vår hadde blitt værre fordi jeg ikke hadde holdt meg borte hjemmefra. Jeg og Trine har det hyggelig når vi er sammen, men hun er ikke så veldig robust og kan være veldig brutal med 9 åringen for å få henne til gjøre lekser, kle på seg og pusse tenner. Problemet til 9 åringen er at hun er stresset, men Trine klarer ikke roe henne ned.

Nå vil barnevernet at jeg kun ser barnet under oppsikt et par ganger i uken, og de truer med å ta barna hvis ikke Trine overholder påbudet. Det er få ting som gir Trine mer angst enn barnevernet, så nå blir hun stresset av at jeg er hjemme i det hele tatt.

Hadde jeg lest historien selv, ville jeg også lurt på om den var fiktiv. Barnevernet fungerer som både dommer og politi, og som de sier selv så trenger de ikke bevis før de bestemmer seg for tiltak. Det holder med en mistanke. Heldigvis har jeg skaffet en advokat, og psykologen jeg går til har også sagt at hun skal prøve å hjelpe meg. Familien til Trine bor på et annet sted av landet, men de prøver også å hjelpe meg.

Anonymous poster hash: 175b6...dc9

[AnonymBruker]

Dersom dere følger barnevernets oppfordring om å skilles, hvor mener da barnevernet at barna skal bo? De mener vel ikke at de skal bo hos Trine håper jeg?

Anonymous poster hash: 99985...435

Jo, barnevernet sier Trine skal ha barna hele tiden og at jeg skal se de under oppsyn et par ganger i uken.

Anonymous poster hash: 175b6...dc9

[AnonymBruker]

Herregud!

Anonymous poster hash: a1a97...14a

[AnonymBruker]

Så barnevernet vil at barna skal vokse opp hos moren som er psykisk syk?

Hva med å be om at barna blir f.eks tatt med på statens barnhus og snakket med en der som kan det å snakke med barn for at barnevernet skal få vite hvordan dere har det hjemme? Går barna til BUP?

Har Trine blitt utsatt for incest eller overgrep som barn?...

Trine har sagt flere ganger til datteren vår på 9 år at hvis hun ikke er snill, så må hun gå og snakke med terapeutene hos familieteamet resten av livet. Den lille 9 åringen er forsiktig med hva hun tør å si. Advokaten min foreslo BUP. Etter 3 måneder har datteren vår på 9 år har fått et møte med BUP, og etterhvert skal både Trine og jeg ha samtaler med de. Den lille er for liten til å gå til BUP. Barnevernet har også besilt utredning av sakkyndig av oss alle.

Så vidt jeg vet er Trine bare blitt utsatt for vold som barn.

Anonymous poster hash: 175b6...dc9

[AnonymBruker]

DERE, før dere kommenterer videre, ser dere ikke at denne historien er full av hull?

Bl.a. politiet frifinner ikke folk, det gjør dommere i domstolen!

Ikke mat troll! Og ikke fantaser om barnevernet!

Anonymous poster hash: cac41...a88

[mortenhansen]

Også enig, dette høres ut som et case fra en bok.

Dersom vi forutsetter at beskrivelsen er riktig så burde nok ikke barna vært hos moren i allfall. Hun høres definitivt ikke ut som noen god omsorgsperson. Dersom faren klareres ut for mistankene om utukt så virker han som et bedre valg - muligens med en del oppfølging av barnevernet i etterkant.

Slik situasjonen beskrives så høres det definitivt ikke ut til å være noe godt oppvekstmiljø for barna. Jeg kan godt skjønne at niåringen blir stresset med en psykisk syk mor og stadig krangel mellom foreldrene. Muligens kunne fosterhjem for en kortere eller lengre periode vært tingen slik at barna fikk ro mens foreldrene ble "utredet" og fikk anledning til å avklare sin egen situasjon?

Jeg har godt til psykolog hos "altnerativ til vold" for å bli klarert for mistanke. Psykologen har bedt om møte med barnevernet for å prøve å hjelpe meg. Mesteparten av tiden hos psykolog har gått med til å diskutere hvordan jeg best kan hjelpe Trine. Jeg sliter også med at jeg undertrykker følelser fordi jeg tørr å si i fra når jeg blir sint på Trine. Etter at jeg ble kastet ut av politiet har psykologen vært støttepersonen som har holdt liv i meg.

Saksbehandler hos barnevernet sier at de er bekymret for at jeg går til behandling hos alternativ til vold. Trine har ikke fått profesjonel hjelp.

[AnonymBruker]

DERE, før dere kommenterer videre, ser dere ikke at denne historien er full av hull?

Bl.a. politiet frifinner ikke folk, det gjør dommere i domstolen!

Ikke mat troll! Og ikke fantaser om barnevernet!

Anonymous poster hash: cac41...a88

De frifinner ikke, men de kan droppe anmeldelse. Det er mulig TS bare ikke har terminologien inne.

Anonymous poster hash: 5bd3a...4eb

[AnonymBruker]

De frifinner ikke, men de kan droppe anmeldelse. Det er mulig TS bare ikke har terminologien inne. Anonymous poster hash: 5bd3a...4eb

Politiet henlegger.

Men her er flere huller enn bare dette. Politiet snakker heller ikke med en 9 åring. Barn skal på barnehus og filmes samtidig med at de snakker med enten en dommer eller andre fagpersoner hos Barnehuset.

Psykiatrikere? Psykiater i tilfelle.

En liten voldsalarm? Ufrivillig avføring som 9 åring? Mentalisere?

Barnevernet har en stor saksmappe fra tidligere år?

En ektemann som har fått kjennskap til fagfolks vurdering og diagnose av kona når ektemannen er nærmest utkastet? Og å bringe utukt inn i historien i tillegg? Istedenfor å bruke andre vanligere begrep? Og utukt mot hvem, kona, dattera?

Slutt å sverte barnevernet, mange nok er redde for dem som det er.

Anonymous poster hash: cac41...a88

[AnonymBruker]

DERE, før dere kommenterer videre, ser dere ikke at denne historien er full av hull?

Bl.a. politiet frifinner ikke folk, det gjør dommere i domstolen!

Ikke mat troll! Og ikke fantaser om barnevernet!

Anonymous poster hash: cac41...a88

Beklager, politet henla saken på grunn av bevisets stilling. Jeg har også gjort mye dumt som å holde Trine fast og skrike høyt til henne når hun har vekket meg midt på natten. Jeg prøvde å få Trine til behandling, men hun sa hun ikke orket å gå til flere psykologer. Personlighetsforstyrelser er vanskelig å avdekke uten at psykologen innhenter opplysninger fra pårørende. En psykiatriker har likevel uttalt at Trine har lav innsikt i hvordan hun selv opptrer, egne følelsesreaksjoner og har redusert evne til observere seg selv objektivt. Psykiatrikeren fikk ikke vite om søvnproblemene til Trine, angstanfallene om nettene og de tourretteslignende gjentagende samtalene hun har med seg selv.

Saksbehandler hos barnevernet virket veldig stresset av å ha blitt kontaktet av politiet. I Trines forklaring til politiet og barnevernet har hun ikke turt å si noe om sine psykiske problemer.

Er det noen hull i forklaringen min jeg kan skrive mer om? Jeg vet at i forumet her er det bare er min side av saken, men jeg la meg få bruke dette forumet til å skrive meg ut av noen av frustrasjonene.

Anonymous poster hash: 175b6...dc9

[AnonymBruker]

Jeg stusset også over denne historien. Etter oppbyggingen trodde jeg barnevernet ønsket skilsmisse fordi Trine ikke kan ha omsorg for barn. Du fremstiller det som om det er du som har tatt deg av barna, og at barnas problemer skyldes mor. Og så er det plutselig deg barna skal holdes unna? Dette er som en novelle med en overraskende tvist på slutten.

Det er en overraskende tvist for meg også å oppleve at barnevernet snudde helt og kastet seg over meg i stedet for Trine. Siden 9 åringen var baby har vi jevnlig blitt innkalt til møter hos barnevernet. Vi har byttet saksbehandlere tre ganger. I alle disse møtene under alle disse årene har jeg prøvd å hjelpe Trine, og sagt hele tiden at hun klarer seg mye bedre. Når noen har problemer så må man få profesjonel hjelp, ellers blir det bare værre med årene.

Anonymous poster hash: 175b6...dc9

[AnonymBruker]

Politiet henlegger.

Men her er flere huller enn bare dette. Politiet snakker heller ikke med en 9 åring. Barn skal på barnehus og filmes samtidig med at de snakker med enten en dommer eller andre fagpersoner hos Barnehuset.

Psykiatrikere? Psykiater i tilfelle.

En liten voldsalarm? Ufrivillig avføring som 9 åring? Mentalisere?

Barnevernet har en stor saksmappe fra tidligere år?

En ektemann som har fått kjennskap til fagfolks vurdering og diagnose av kona når ektemannen er nærmest utkastet? Og å bringe utukt inn i historien i tillegg? Istedenfor å bruke andre vanligere begrep? Og utukt mot hvem, kona, dattera?

Slutt å sverte barnevernet, mange nok er redde for dem som det er.

Anonymous poster hash: cac41...a88

Politiet henla saken på grunn av bevisets stilling. Jeg ble mistenkt for vold mot kona og utukt mot datteren min. Hun ble avhørt på barnehus av politi med kurs fra politihøyskolen i avhørsteknikk av barn, filmet og undersøkt av lege med barnevernet tilstede som observerte i rommet ved siden. Det virket som om politiet opptråde veldig profesjonelt. Bistandsadvokaten min ba om en kopi av mappen vår hos barnevernet, og lot meg lese igjennom den.

Hadde ikke Trine vært så redd for barnevernet, hadde vi kanskje ikke vært der vi er i dag. På en side sier barnevernet at de bare ønsker å hjelpe, men på den annen side sier de at de tar barna hvis man ikke gjør som de sier. Det ødelegger for kommunikasjonen, og viser hvorfor det er så viktig at det er et viktig skille mellom politi og dommere.

I løpet av årene har vi byttet saksbehandler tre ganger. Vi ha fått mye god hjelp av barnevernet også. Det er ikke meningen å sverte barnevernet eller skremme, jeg er bare veldig frustrert akkurat nå. Forhåpentligvis blir ting bedre når vi får en sakkyndig uttredning av Trine, meg og barna våre.

Anonymous poster hash: 175b6...dc9

[AnonymBruker]

Hva med deres familie? Har dere søsken og/eller oppegående foreldre? En av dere, eller begge?

Jeg synes dere begge virker som dere ikke er gode omsorgspersoner her, selv om noen av anklagene evt. ikke stemmer.

Anonymous poster hash: 5bd3a...4eb

[AnonymBruker]

Jo mer du skriver jo mer kommer det frem som skurrer.

En som er mistenkt for straffbare forhold slik du beskriver deg selv, får ikke bistandsadvokat.

Bistandsadvokat får ofre for krimminelle handlinger.

Søk hjem hos fagfolk!

Anonymous poster hash: cac41...a88