Når en i slekta vil ta livet av seg.

[AnonymBruker]

Hei

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Min onkel har gitt opp. Og da mener jeg GITT OPP. Alt.

Han var i militæret som yngre. Han er nå 50+. Alene, har enda ikke flyttet for seg selv. Han har hatt alle tegn på depresjon som har blitt ignorert. Jeg kjenner han ikke godt, men dette har gjort meg trist. Han ga alltid så fine julegave før, men nå er det helt slutt...

Jeg kjenner han ikke så godt, men han er alene, har gitt opp alt. Hva kan egentlig gjøres?

(han har vært innom psykriatisk og lignende og fått piller og sånn)

Anonymous poster hash: d2088...263

[AnonymBruker]

Hadde det vært meg i min verste periode ville den minste ting vært til hjelp. Ikke overdriv, gi han en liten oppmerksomhet og la hab ta neste steg.

Noe av det viktigste i en sånn stund er å vite at noen bet at du eksisterer.

Anonymous poster hash: 8d898...3e1

Anonymous poster hash: 8d898...3e1

[Gjest supernova_87]

La han få vite at du tenker på ham.
Ofte går man å tror at selvsagt vet folk at jeg bryr meg, men når man er deprimert og suicidal så vet man ofte ikke en gang at moren ens bryr seg, så si det. Minn han på at han betyr noe for folka rundt seg, og for de som ikke engang er så nærme, som f.eks deg.

Er han fremdeles i behandling, eller har de gitt opp behandling også? Kanskje ECT er verdt å prøve?

Prøv å gi uttrykk for at det er håp for ham, og at han kan få det bedre.

Endret 6. september 2014 av Rainstorm

[AnonymBruker]

OK, selv om vi ikke akkurat er så nærme så gjør dette meg veldig trist og tenker ofte på dette. men er så usikker på hvordan jeg evnt skulle tatt kontakt og hva jeg burde si. Men skal skrive til han når jeg vet hva jeg kan si. Er så elendig på det sosiale selv...

Hva kan jeg si? Er 23, student, og har lite til felles med min 50+ årige onkel... Ingen av søsknene hans tar initiativ til kontakt...

- ts

Anonymous poster hash: d2088...263

[Gjest supernova_87]

Du kan jo si det akkurat som det er.
At du ikke helt vet hva du skal si, men at du tenker på han og sender han varme tanker, og håper at han får det bedre, og at dersom det er noe du kan hjelpe med så vil du gjerne være der for ham fordi du synes det er leit og vondt å høre at han har det så vanskelig?

[AnonymBruker]

Du kan jo si det akkurat som det er.

At du ikke helt vet hva du skal si, men at du tenker på han og sender han varme tanker, og håper at han får det bedre, og at dersom det er noe du kan hjelpe med så vil du gjerne være der for ham fordi du synes det er leit og vondt å høre at han har det så vanskelig?

OK.

Har ikke annet å si. kan ikke annet enn å håpe at det hjelper litt. Min mor virker helt hjelpesløs. Hun nevnte det kun i en kort tekstmelding. Mine søsken (en del yngre enn meg) har vist større større interesse (har fått litt mer innsyn siden de bor hjemme).

Anonymous poster hash: d2088...263

[AnonymBruker]

Hm, det siste der kan du kanskje si til ham? Si at du og mange andre i familien tenker på ham og er bekymret?

Anonymous poster hash: 58e70...a52