Oppmerksomhetsgråting.

[Linselus]

Grunnet min store mangel på erfaring med barn har jeg et spm som muligens kan virke noe banalt.

Når er barn i stand til å begynne å gråte for å få oppmerksomhet. Nå mener jeg ikke sånn grunnleggende som at de gråter fordi de er sultne eller fordi de er trøtte. Men for eksempel gråting når man blir lagt fordi de skjønner at de da får være oppe lenger blant alle disse som bærer dem, smiler til dem etc.

mvh

"uvitende om barn" Nefretiti

[babydoll]

Barn har faktisk mer behov for kos og nærhet enn for mat (bortsett fra at de dør uten mat, da...). Erfaringer fra barnehjem f.eks i Russland har vist at barn som får nødvendig stell og mat, men ikke kos og nærhet, blir fysisk syke. Det er således et sterk behov som må tilfredsstilles, og man kan ikke si at disse barna gråter for å mase. Nærhet er et fundamentalt behov som må dekkes av foreldrene. Dette behovet oppstår allerede ved fødselen.

Jeg vet ikke hvor gammelt barnet ditt er, men jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gi barnet mye kos gjennom dagen. Er barnet under 2 mnd bør du helst ha det inntil deg så mye som mulig, og iallefall ikke la det ligge og gråte. Så små barn kan ikke "skjemmes bort".

Når barnet blir litt større er det greit å la det ligge og gråte litt. Dette forutsetter imidlertid at barnet får mer enn nok kos og omsorg i andre perioder på dagen, slik at dette behovet blir dekket. Bæresele er forøvrig kjempefint , jeg brukte det mye. Da fikk jeg gjort unna ting, og datteren min fikk nærhet samtidig.

Fordi hun fikk så mye kos hele tiden er hun nå svært trygg, og har sjelden eller aldri tid til å sitte i ro på fanget.

Jeg kunne heller ingenting om dette før jeg ble mor, det kom ganske naturlig da jeg var oppe i situasjonen. Jeg klarte ikke å la datteren min gråte, dermed ble det automatisk mye kos, og dermed gråt hun mindre, og det ble enda koseligere. God sirkel! Å la ungen gråte for å ikke skjemme bort på nærhet er imidlertid en ond sirkel.

Lykke til! :-)

[Linselus]

Jeg vet ikke hvor gammelt barnet ditt er, men jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gi barnet mye kos gjennom dagen. Er barnet under 2 mnd bør du helst ha det inntil deg så mye som mulig, og iallefall ikke la det ligge og gråte. Så små barn kan ikke "skjemmes bort".

For all del, det er ikke min unge!!! (for øyeblikk gjør jeg alt som står i min makt (vel nesten alt) for ikke å få barn jeg)

Jeg kunne heller ingenting om dette før jeg ble mor, det kom ganske naturlig da jeg var oppe i situasjonen. Jeg klarte ikke å la datteren min gråte, dermed ble det automatisk mye kos, og dermed gråt hun mindre, og det ble enda koseligere. God sirkel! Å la ungen gråte for å ikke skjemme bort på nærhet er imidlertid en ond sirkel.

Det var slett ikke det jeg tenkte på heller. Men jeg lurte på om de var i stand til å "trasse" før de eksempelvis kommer i den store "trassalderen" (som jeg antar menes å være fra ca 2-5 år eller noe i den duren).

At det er sånn "nehei, jeg vil ikke sove, for jeg vil ha oppmerksomhet" (jeg er fryktelig dårlig til å forklare, nettopp fordi jeg ikke kan noe om barn i det hele tatt *vurdere å aldri anskaffe noen*)

Det er heller ingen bestem unge jeg prater om, men det at jeg etterhvert som venner/slektninger/bekjente etc begynner å få barn hører jeg stadig om at de ikke "vil" sove og blablabla. Jeg er fullstendig klar over at det kan ha mange grunner, men de barna jeg "omgir meg med" er barn som får ubegrenset med kos og nærhet og mattilgang etc gjennom hele dagen fra både mor og far.

Altså: kan barn selv når de har dekt behovet for kos/klem/mat/nærhet etc fremdeles ønske "å være med" altså at deres ønske om _ikke_ sove kan gjøre dem i stand til å holde seg våken lengre fordi de vil "være med"!?

Skjønte noen det nå!? (har mine tvil, dette ble et rart innlegg)

[babydoll]

Hehe, da så.

Ja, de kan absolutt trasse før de kommer i trassalderen. Det skyldes som regel at foreldrene ikke er konsekvente, at de ikke har klare nok retningslinjer når det gjelder oppdragelse. Det er sjelden ungens feil. Noen foreldre tenker nok at "ungen er ikke i trassalderen ennå. H*n er da så liten. Ikke så farlig om h*n får viljen sin." Skjer dette ofte nok vil ungen selvsagt rase om h*n ikke får viljen sin.

Hvis det bare er slike unger du har kjennskap til skjønner jeg godt at du "kniper sammen beina".

[Linselus]

Hehe, da så.

Ja, de kan absolutt trasse før de kommer i trassalderen. Det skyldes som regel at foreldrene ikke er konsekvente, at de ikke har klare nok retningslinjer når det gjelder oppdragelse. Det er sjelden ungens feil. Noen foreldre tenker nok at "ungen er ikke i trassalderen ennå. H*n er da så liten. Ikke så farlig om h*n får viljen sin." Skjer dette ofte nok vil ungen selvsagt rase om h*n ikke får viljen sin.

Hvis det bare er slike unger du har kjennskap til skjønner jeg godt at du "kniper sammen beina".

Oki:) Tusen takk for svar..

Og ja de er små og enda en ja, de får viljen sin, være seg om det er ved å pælme leker i golvet (dette er sånne som enda ikke snakker altså, men har begynt å krabbe, gå etc), hylgrine hvis noen ser på noe annet enn dem osv. osv.

De er så langt den beste prevensjonsmetoden jeg har møtt på

(men enkelte barn er jo virkelig søte da:) får passe på å omgi meg med sånne når jeg endelig mener jeg begynner å bli i passende alder)

[mari]

Det har ikke bare med å være konsekvent i så ung alder det her er snakk om. Noen ganger skriker faktisk barn som man er konsekvente med, dog mye sjeldnere enn mange andre barn!

Min datter har ligget på eget rom i 3 mnd. nå og hun kan fortsatt skrike fordi hun har lyst på pupp om natten selvom hun ikke får det! hun elsker den kosen det er å ligge inntil meg.

Ellers så er hun også et av disse barna som ikke har krevd kjærlighet mao. hun skriker nesten ikke på dagtid, og da er det lett å "gleme" henne, spesielt når man har en eldre som krever MYE!

[Varja]

Tror jeg kan trøste deg Nefertiti med at hvis du får barn selv så vil du ikke se på dette som noe problem lenger. Da vet du ikke hva godt du kan gjøre for den lille og du får masse ekstra energi til å bære og bysse, hele dagen, hele natten og hele neste dag om nødvendig (som regel er det ikke så ekstremt heldigvis da). Jeg ble faktisk veldig fornærmet jeg, når andre ymtet på at babyen bare ville ha oppmerksomhet. Kunne ikke drømme om å la henne ligge å skrike. (Utrolig at det finnes fagfolk - tenker på Ferber-metoden - som kan anbefale slikt i våre dager!)

Så det er fint at du tar det opp her heller enn å drøfte disse tankene med de stolte foreldrene.

[Linselus]

Tusen takk for svar alle sammen!!

Så det er fint at du tar det opp her heller enn å drøfte disse tankene med de stolte foreldrene.

Nå har jeg ikke til intensjon å bli uvenner med noen, og følte det da tryggest å spørre folk "jeg ikke vet hvem er". Jeg mener for all del ikke at du skal la barn gråte,

og jada jeg blir sikkert mye mer tolerant hvis jeg noensinne får barn selv, og jada jeg kommer sikkert til å skjemme bort ungen selv. Men det jeg var mest interessert i var rett og slett hvor tidlig en unge kan begynne å be om ting som går utover de grunnleggende behovene (det var bare formulert litt dumt begynner jeg å skjønne).

[mari]

De kan begynne med det ganske tidlig (nesten med en gang), men det at de ber om ting son de ikke "trenger" betyr ikke at de ikke skal få det! Jeg tror det er lurt å velge ut de tingene man skal være streng på ganske tidlig og så holde på det (sove hele natten, sitte ved bordet til alle har spist, ikke klatre på møbler etc.) selvfølgelig forandrer lista seg hele tiden etter som hva de kan og ikke kan.