Han har vært gift før og har barn

[AnonymBruker]

Jeg får av og til destruktive tanker og føler meg nedfor over dette. Jeg forstår ikke hvorfor... Han er den flotteste og mest omsorgsfulle mannen i verden, men tanken på hans fortid (og barn), eller "oppbrukt" som jeg tenker, gjør meg lei meg.

Jeg har en fantastisk relasjon til barnet hans, men vet ikke om jeg vil klare å få barn med han, da han allerede har dette med noen andre.

Noen som kjenner seg igjen eller har noen råd til meg om dette? Hvordan legge fra meg denne tanken og kunne se fremover? Jeg er ellers en utrolig heldig og lykkelig kvinne.

Anonymous poster hash: 2e548...39a

[AnonymBruker]

Jeg får av og til destruktive tanker og føler meg nedfor over dette. Jeg forstår ikke hvorfor... Han er den flotteste og mest omsorgsfulle mannen i verden, men tanken på hans fortid (og barn), eller "oppbrukt" som jeg tenker, gjør meg lei meg.

Jeg har en fantastisk relasjon til barnet hans, men vet ikke om jeg vil klare å få barn med han, da han allerede har dette med noen andre.

Noen som kjenner seg igjen eller har noen råd til meg om dette? Hvordan legge fra meg denne tanken og kunne se fremover? Jeg er ellers en utrolig heldig og lykkelig kvinne.

Jeg var i samme situasjon og jeg ville ikke gjort det igjen dersom jeg hadde vist hvor vanskelig det kom til å bli.

Uansett, dette er svært individuelt. Kun du kan vite om det er verdt det.

Anonymous poster hash: 2e548...39a

Anonymous poster hash: 8be75...324

[AnonymBruker]

har akkurat forlatt et forhold med en mann som har to barn. det ble for komplisert. jeg begynte virkelig å elske barna, å behandlet dem som jeg ville gjort med mine egne. men på grunn av at vi hadde forskjellige syns på oppdragelse, ernæring og andre ting som er viktige for et barn fant jeg ut at han ikke skulle få bli far til mine fremtidige barn. jeg ville blitt gal av det. aldri mer mann med barn for min del

Anonymous poster hash: fd97b...a27

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?
Datingmarkedet er jo et annet når man er 35 enn når man er 25, og da må man endre forventningene litt. Er du derimot ganske ung så er det fullt mulig å finne en mann du kan starte på scratch med.

Jeg har ikke noen råd for å "komme over det". Det er jo ikke noe man bare glemmer eller noe som blir mindre av en realitet. Mange klarer det utmerket, spesielt i situasjoner der hans forhold til eksen er ok, barnefordeling er grei og alle anstrenger seg. Men noen holder fast ved at de vil starte med "blanke ark" og at ekteskap, barn - hele pakken skal skje sammen, og ikke bli "andre runde". Og det er helt greit. Du må bare finne ut av det selv og hva du kan takle.

Anonymous poster hash: 13e19...846

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Datingmarkedet er jo et annet når man er 35 enn når man er 25, og da må man endre forventningene litt. Er du derimot ganske ung så er det fullt mulig å finne en mann du kan starte på scratch med.

Jeg har ikke noen råd for å "komme over det". Det er jo ikke noe man bare glemmer eller noe som blir mindre av en realitet. Mange klarer det utmerket, spesielt i situasjoner der hans forhold til eksen er ok, barnefordeling er grei og alle anstrenger seg. Men noen holder fast ved at de vil starte med "blanke ark" og at ekteskap, barn - hele pakken skal skje sammen, og ikke bli "andre runde". Og det er helt greit. Du må bare finne ut av det selv og hva du kan takle.

Anonymous poster hash: 13e19...846

Jeg er 25 år...

Anonymous poster hash: 2e548...39a

[AnonymBruker]

Jeg er 25 år...

Anonymous poster hash: 2e548...39a

Og han er hvor gammel?

Det er jo nok av menn på din egen alder eller t.o.m. 8-9 år eldre uten barn så det er ikke mulighetene det står på i alle fall, så sant du er attraktiv.

Anonymous poster hash: 13e19...846

[AnonymBruker]

Og han er hvor gammel?

Det er jo nok av menn på din egen alder eller t.o.m. 8-9 år eldre uten barn så det er ikke mulighetene det står på i alle fall, så sant du er attraktiv.

Anonymous poster hash: 13e19...846

Han er 33 år. Vi er forlovet og skal gifte oss neste sommer. Har vært sammen i flere år. Likevel skjønner jeg ikke hvorfor ikke tankene på at hans fortid forsvinner... De kommer og går, men de blir aldri borte. Er jeg rar eller unormal som har destruktive tanker om dette? :/

Anonymous poster hash: 2e548...39a

[Gjest Riskjeks]

Du kan jo prøve å sette deg inn i hans sted. Hva hvis det var du som hadde vært gift før og hadde barn, og din forlovede syntes du var "oppbrukt" vurderte å dumpe deg til fordel for en "ubrukt" dame?

Jeg forstår godt at dette kan fremkalle irrasjonelle og såre følelser hos deg. Men du kan jo tenke at det kan det godt hende det gjør hos ham også.

[AnonymBruker]

Du kan jo prøve å sette deg inn i hans sted. Hva hvis det var du som hadde vært gift før og hadde barn, og din forlovede syntes du var "oppbrukt" vurderte å dumpe deg til fordel for en "ubrukt" dame?

Jeg forstår godt at dette kan fremkalle irrasjonelle og såre følelser hos deg. Men du kan jo tenke at det kan det godt hende det gjør hos ham også.

Setter veldig pris på perspektivskiftet. Jeg ville nok blitt meget lei meg dersom han gjorde det, og følt meg lite verdt... Så, noen tanker på hvordan en kan endre dette? Jeg ønsker virkelig ikke å ha det slik og vil gjerne være med han og ho lille på fem. (Verdens nydeligste barn). Eksen har terrorisert oss hele forholdet, og manipulert barnet hele veien for å få oss ut av hennes bilde. Det har virkelig ikke hjulpet på tankene... :/

Anonymous poster hash: 2e548...39a

[AnonymBruker]

Setter veldig pris på perspektivskiftet. Jeg ville nok blitt meget lei meg dersom han gjorde det, og følt meg lite verdt... Så, noen tanker på hvordan en kan endre dette? Jeg ønsker virkelig ikke å ha det slik og vil gjerne være med han og ho lille på fem. (Verdens nydeligste barn). Eksen har terrorisert oss hele forholdet, og manipulert barnet hele veien for å få oss ut av hennes bilde. Det har virkelig ikke hjulpet på tankene... :/

Anonymous poster hash: 2e548...39a

Da må dere jobbe med dette ift. eksen - om han drar til familievernkontoret eller hva det er. Du blir jo minnet på hans tidligere liv hver gang hun er i bildet. Det blir antakeligvis ikke bedre ettersom dere gifter dere, og i hvert fall ikke ettersom du kanskje blir gravid.

Det å snu situasjonen på hodet ("hva om det var deg") er greit nok, men selv om det gir et innsyn i hva han kanskje selv tenker, så endrer det overhodet ikke situasjonen eller gir noe annet perspektiv. De aller fleste med barn er klar over at det er en bagasje ikke alle er komfortable med, selv om det sårer noe å vite det. Det er naturlig at man har forståelse for at ikke alle unge menn eller kvinner vil hoppe inn i en stemor/stefar rolle, spesielt ikke når de er i en alder der dette ikke er naturlig.

Anonymous poster hash: 13e19...846

[AnonymBruker]

Da må dere jobbe med dette ift. eksen - om han drar til familievernkontoret eller hva det er. Du blir jo minnet på hans tidligere liv hver gang hun er i bildet. Det blir antakeligvis ikke bedre ettersom dere gifter dere, og i hvert fall ikke ettersom du kanskje blir gravid.

Det å snu situasjonen på hodet ("hva om det var deg") er greit nok, men selv om det gir et innsyn i hva han kanskje selv tenker, så endrer det overhodet ikke situasjonen eller gir noe annet perspektiv. De aller fleste med barn er klar over at det er en bagasje ikke alle er komfortable med, selv om det sårer noe å vite det. Det er naturlig at man har forståelse for at ikke alle unge menn eller kvinner vil hoppe inn i en stemor/stefar rolle, spesielt ikke når de er i en alder der dette ikke er naturlig.

Anonymous poster hash: 13e19...846

Ser den, så hva da, burde jeg gå? Hva om tanken ikke forsvinner og jeg blir gravid? Tanken på at han har gjort dette før og ikke kan dele førstegangs-opplevelsen med meg skjærer når jeg tenker på det. Ingenting vil bli "første gang". Han har vært gift før, og bryllupsplanleggingen er mindre hyggelig til tider. "hva om de gjorde det slik?" "Kan jeg ha dette i bryllupet, hva om familien kommenterer det på vr store dag?" osv av destruktive tanker.

Anonymous poster hash: 2e548...39a

[Gjest Lille-pus]

Ser den, så hva da, burde jeg gå? Hva om tanken ikke forsvinner og jeg blir gravid? Tanken på at han har gjort dette før og ikke kan dele førstegangs-opplevelsen med meg skjærer når jeg tenker på det. Ingenting vil bli "første gang". Han har vært gift før, og bryllupsplanleggingen er mindre hyggelig til tider. "hva om de gjorde det slik?" "Kan jeg ha dette i bryllupet, hva om familien kommenterer det på vr store dag?" osv av destruktive tanker.

Anonymous poster hash: 2e548...39a

Tror du at det er konsekvensen av flere år med press fra ex'en hans som kommer til uttrykk i de tankene du deler her?

Jeg får en liten mistanke om at du er mentalt utslitt, - om du forstår hva jeg mener med det.

[AnonymBruker]

Tror du at det er konsekvensen av flere år med press fra ex'en hans som kommer til uttrykk i de tankene du deler her?

Jeg får en liten mistanke om at du er mentalt utslitt, - om du forstår hva jeg mener med det.

Skjønner hva du mener med det. Blant annet ja... Det har vært mye hele veien som har tatt på (barnevern, familiekontor, advokater, familiekonflikter osv). Meg og min mann har en utrolig bra kommunikasjon, og har hatt samtaler om dette. Han sier at han skjønner hvordan jeg har det, og synes det er vondt at jeg av og til får disse tankene. Vi har tatt avstand og gjort alt vi kan (det siste flytte et stykke unna) for at vi og ho lille skal få det godt sammen.

Anonymous poster hash: 2e548...39a

[AnonymBruker]

Tenk på at det er deg han har valgt. Han kunne ikke vite at du var den rette før han traff deg. Og hvor GOD far han er!

Anonymous poster hash: 8cf18...dc8

[Gjest Lille-pus]

Skjønner hva du mener med det. Blant annet ja... Det har vært mye hele veien som har tatt på (barnevern, familiekontor, advokater, familiekonflikter osv). Meg og min mann har en utrolig bra kommunikasjon, og har hatt samtaler om dette. Han sier at han skjønner hvordan jeg har det, og synes det er vondt at jeg av og til får disse tankene. Vi har tatt avstand og gjort alt vi kan (det siste flytte et stykke unna) for at vi og ho lille skal få det godt sammen.

Anonymous poster hash: 2e548...39a

Så bra

Mange ganger er det slik at reaksjonen på en lang og slitsom belastning kommer først når alt har roet seg.

Det er som kroppen og psyken venter med å la responsen komme inntil 'faren' er over.

Om vi ser litt objektivt på saken så er det jo slik at alt han hadde opplevd før han møtte deg, - det var ting som gjorde ham til det mennesket han var da han møtte deg.

Om han ikke hadde gått den veien og vært med på det han hadde så hadde han ikke være akkurat den mannen han var da du møtte ham.

Og vet du, jeg snakket med min svoger (de har 2 barn), og han sa at tanken på at 'dette har jeg vært med på før' den hadde ikke slått ham ett sekund da barn nr. 2 ble født.

Hvert av dem var en helt unik og enestående opplevelse.

Ja, jeg måtte hente noen erfaringer her, slik at jeg kunne si noe som det var litt tyngde i.

[AnonymBruker]

Så bra

Mange ganger er det slik at reaksjonen på en lang og slitsom belastning kommer først når alt har roet seg.

Det er som kroppen og psyken venter med å la responsen komme inntil 'faren' er over.

Om vi ser litt objektivt på saken så er det jo slik at alt han hadde opplevd før han møtte deg, - det var ting som gjorde ham til det mennesket han var da han møtte deg.

Om han ikke hadde gått den veien og vært med på det han hadde så hadde han ikke være akkurat den mannen han var da du møtte ham.

Og vet du, jeg snakket med min svoger (de har 2 barn), og han sa at tanken på at 'dette har jeg vært med på før' den hadde ikke slått ham ett sekund da barn nr. 2 ble født.

Hvert av dem var en helt unik og enestående opplevelse.

Ja, jeg måtte hente noen erfaringer her, slik at jeg kunne si noe som det var litt tyngde i.

Takk <3

Anonymous poster hash: 2e548...39a

[Gjest Riskjeks]

Jeg synes heller det høres ut som om det er utfordringene med hans ekskone som er hovedproblemet her, ikke det at han har vært gift/har barn.

Jeg har to barn, og det var ikke noe mindre spesielt med nummer to. Det eneste er at man kanskje er mer avslappet, og det kan vel ikke være noen ulempe.

Du må uansett snakke med ham om dette.

[AnonymBruker]

Jeg synes heller det høres ut som om det er utfordringene med hans ekskone som er hovedproblemet her, ikke det at han har vært gift/har barn.

Jeg har to barn, og det var ikke noe mindre spesielt med nummer to. Det eneste er at man kanskje er mer avslappet, og det kan vel ikke være noen ulempe.

Du må uansett snakke med ham om dette.

Vi har snakket en del sammen om dette, og han har full forståelse for at jeg har de tankene jeg har. Vi har en utrolig bra kommunikasjon, jeg bare kommer meg ikke ut av bobla til tider...

Anonymous poster hash: 2e548...39a

[AnonymBruker]

Tenk på at det er deg han har valgt. Han kunne ikke vite at du var den rette før han traff deg. Og hvor GOD far han er!

Anonymous poster hash: 8cf18...dc8

Har tenkt den tanken, og holder fast på den så godt jeg kan. Han er en helt fantastisk far! Det er nok rett og slett bare meg som ikke klarer å godta helt at vi ikke skaper en familie, men at jeg er en "nr. 2" som bare kan utvide den. allerede eksisterende.

Anonymous poster hash: 2e548...39a

[AnonymBruker]

Han er 33 år. Vi er forlovet og skal gifte oss neste sommer. Har vært sammen i flere år. Likevel skjønner jeg ikke hvorfor ikke tankene på at hans fortid forsvinner... De kommer og går, men de blir aldri borte. Er jeg rar eller unormal som har destruktive tanker om dette? :/

Anonymous poster hash: 2e548...39a

Jeg hadde samme destruktive tankegang .. Og forstår deg godt..

Menneske er litt monogamt, og derfor føles det feil.. Han er litt oppbrukt og har fortiden og eksen med seg..

For meg ble menn m barn b-kjærester og har aldri angret på at jeg byttet han ut med en singel fyr

Anonymous poster hash: ddbd8...55a