Skuffet og lei meg

[snillesnuppa]

Hei jeg er en dame på 47 år, har vært sammen med mannen min i 11 år og gift i 5 år. For en uke siden så ble min mor syk og havnet på sykehuset, har ligget der i over 1 uke. Det var jeg som fant henne syk og fikk henne av gårde til lege og deretter til sykehus. Hele situasjonen var veldig tøft å oppleve for meg. Jeg spurte mannen min om han ville være med å besøke henne da jeg kom hjem seint på kvelden og han sa at det ville han. Så kom dagen etter og da jeg sa at skal vi reise på sykehuset nå ? Da svarte han at han var i dårlig form (psykisk dårlig) og at han hadde en dårlig dag. Jeg ble veldig skuffet over han og sa at nå skuffer du meg virkelig og at han var egoistisk som ikke kunne bli med å besøke henne. Sa at han kunne forsøke å ta seg sammen for denne gangs skyld. Jeg ble rett og slett så lei meg at jeg begynte å gråte og kom meg ut av døra og reiste av gårde. Da jeg kom hjem og sa hei da hilste han ikke på meg engang og gikk og la seg. Slik har det nå vært 1 uke og han hverken hilser eller spør hvordan det går med meg. Han har ikke saget et eneste ord. Jeg føler selv at han burde stilt opp for 2 timer siden hun var meget syk.

Hva mener dere ? Er jeg urimelig ? Hele uken har vært forferdelig tøff for meg og ikke gjør det saken noe bedre da jeg ikke har noe støtte fra mannen min i det hele tatt, har ikke fått så mye som en liten trøsteklem engang.

Moren min er verdens nydeligste menneske og hun vet nesten ikke hva hun kan gjøre godt for mennesker, spesielt for min mann og meg. Hun har hjulpet oss mye også økonomisk, så nå har jeg det forferdelig vondt.

Kom med litt meninger er dere snille for det tror jeg at jeg trenger nå ? Mulig at jeg ikke ser helt klart på dette.

[AnonymBruker]

Klart han burde stilt opp for deg. Kanskje han var fryktelig sliten på akkurat det tidspunktet du ville at dere skulle besøke moren din, men hvis det virkelig var ille så fikk han si det og foreslå et annet tidspunkt da. I situasjonen du er i nå burde han skjønne at du ble skuffet. Å ikke hilse eller spørre hvordan det går høres helt sykt ut. Snakk med han og spør hva han tenker... fortell hvordan du har det. God klem til deg

Anonymous poster hash: 62706...062

[snillesnuppa]

Klart han burde stilt opp for deg. Kanskje han var fryktelig sliten på akkurat det tidspunktet du ville at dere skulle besøke moren din, men hvis det virkelig var ille så fikk han si det og foreslå et annet tidspunkt da. I situasjonen du er i nå burde han skjønne at du ble skuffet. Å ikke hilse eller spørre hvordan det går høres helt sykt ut. Snakk med han og spør hva han tenker... fortell hvordan du har det. God klem til deg

Anonymous poster hash: 62706...062

Takk for svar! Han sa at han ikke var i form men jeg mente at kanskje han burde ofret seg litt i en slik situasjon og at det var egoistisk av han og det burde jeg ikke sagt. Jeg laget middag til han i dag og han takket ikke for maten engang og gikk akkurat nå og la seg uten å si natta. Har ikke fått pratet med han for jeg vil ikke at det skal bli noen krangel, orker ikke bråk nå. Men jeg får ta mot til meg i morgen kanskje og prate med han. Føler nesten at han setter meg på pinebenken nå og at han lar meg gå her og lide i taushet. Bare han kommer inn i rommet kjenner jeg at nervene er i spenn. Synes dette er så vondt.

[venus_]

På hvilken måte er han psykisk syk? Kanskje du må prøve å forstå hans situasjon litt bedre også? Kanskje det er verre enn du tror siden han reagerer som han gjør?

Håper det går bra med moren din!