Hvem betaler på date'n?

[Gjest Dating og betaling]

Første daten; skal vi kvinner

a) La mannen betale?

B) Betale halvparten?

c) Tilby oss å betale alt?

Det er selvsagt forskjell på dater; Hvis han er den som har bedt meg med ut (kanskje en blind-date?), og insisterer på å ta meg med ut på en flashy middag, hvorfor skal jeg da måtte betale for det (særlig hvis jeg igrunnen ikke har hatt det særlig gøy - og ikke ønsker å møte ham igjen?).

Hva med en kaffe/ett glass vin-date? Her gjør det meg selvsagt ingenting å betale for meg, men hva er normen?

Jeg må tilstå at jeg er gammeldags nok til å mene at mannen skal betale alt den første daten. Hvis det blir flere dater, betaler jeg på date nr to eller tre.

[Tusenfryd]

Jeg hadde uansett tilbudt meg å betale om det ikke var helt klart at "jeg vil invitere deg ut".

"La oss treffes" sier dele.

[Litago]

Jeg hadde uansett tilbudt meg å betale om det ikke var helt klart at "jeg vil invitere deg ut".

"La oss treffes" sier dele.

Slik tenker jeg også.

[Gjest Dating og betaling]

Er det en kaffe/ett glass vin-date tilbyd jeg selvsagt å betale min del, men skal det være håp for fyren, bør han betale for oss begge, synes jeg faktisk!!

Er dette virkelig såå gammeldags?

[Gjest GreenSky]

Første daten: Jeg strekker meg etter lommeboka for å betale, han sier nei, nei, kommer ikke på tale og betaler.

Andre daten: Jeg betaler.

Tredje: Vi deler, eller han betaler.

Fjerde: Osv

[Gjest Anonymous]

Er det en kaffe/ett glass vin-date tilbyd jeg selvsagt å betale min del, men skal det være håp for fyren, bør han betale for oss begge, synes jeg faktisk!!

Er dette virkelig såå gammeldags?

Vel er det første daten, og kvinnen gir uttrykk for at hun ikke har ambisjoner om å være hjemme med barn og stå til disposisjon både på kjøkkenet og på soverommet - Ja, da er det ikke mye håp for dama!!

Er det virkelig såå gammeldags tankegang?

Likestilling går faktisk begge veier

[Dina]

Jeg hadde uansett tilbudt meg å betale om det ikke var helt klart at "jeg vil invitere deg ut".

"La oss treffes" sier dele.

Jeg også! Ser absolutt ingen grunn til at jeg ikke skal betale for meg selv!

[Gjest ikke innl *Fiona*]

Alle oppegående menn jeg har vært ute med noen gang har sørget for å gi meg beskjed om at de betaler når vi er ute... Fordi de føler det best sånn, og fordi det ofte er de som tar initiativet.

Og da synes jeg det er mer pinlig å stå der og krangle på det og lage et nummer av det, som en litt misforstått brenne-bh'en erklæring eller noe - jeg må faktisk kunne gå ut fra at dersom en fyr ber meg ut og indikerer på alle vis at han betrakter det sånn - så kan jeg stole på at han har tatt den avgjørelsen fordi han har økonomi til det.

Dersom det da blir noe mer, og dating over lengre tid som begynner å likne på et forhold, sørger jeg selvsagt for å gjøre noe igjen, på andre måter. Sørge for å leie film før han kommer osv, så det er jeg som betaler.

Men nå hører det vel til historien at jeg har problemer med å la noen betale for meg, så jeg prøver nesten å unngå date situasjoner av den grunn... har alltid passet på meg selv, og vært den som har vært økonomisk bærende i forhold osv, så jeg har problemer med å slippe taket i selvstendigheten. (Det var særlig merkbart da jeg datet en fyr som var millionærarving - det blir litt stusslig å ha dårlig økonomi da, og måtte insistere på å betale for gourmet middagen...)

Mange menn insisterer jo på å betale, skal vi da ha skrupler med å ta imot? Eller bare regne med de vil ha oss til madrass og kokk? DET er vel å sette det litt på spissen?

[Gjest Mannen]

Alle oppegående menn jeg har vært ute med noen gang har sørget for å gi meg beskjed om at de betaler når vi er ute... Fordi de føler det best sånn, og fordi det ofte er de som tar initiativet.

Og da synes jeg det er mer pinlig å stå der og krangle på det og lage et nummer av det, som en litt misforstått brenne-bh'en erklæring eller noe - jeg må faktisk kunne gå ut fra at dersom en fyr ber meg ut og indikerer på alle vis at han betrakter det sånn - så kan jeg stole på at han har tatt den avgjørelsen fordi han har økonomi til det.

Dersom det da blir noe mer, og dating over lengre tid som begynner å likne på et forhold, sørger jeg selvsagt for å gjøre noe igjen, på andre måter. Sørge for å leie film før han kommer osv, så det er jeg som betaler.

Men nå hører det vel til historien at jeg har problemer med å la noen betale for meg, så jeg prøver nesten å unngå date situasjoner av den grunn... har alltid passet på meg selv, og vært den som har vært økonomisk bærende i forhold osv, så jeg har problemer med å slippe taket i selvstendigheten. (Det var særlig merkbart da jeg datet en fyr som var millionærarving - det blir litt stusslig å ha dårlig økonomi da, og måtte insistere på å betale for gourmet middagen...)

Mange menn insisterer jo på å betale, skal vi da ha skrupler med å ta imot? Eller bare regne med de vil ha oss til madrass og kokk? DET er vel å sette det litt på spissen?

Om mannen har tatt initiativet og etter middagen insisterer på å betale etter at kvinnen har tilbudt seg å betale sin del er det jo intet problem. Da er det ingen grunn til å bli sittende å krangle om saken.

Jeg reagerte heller på holdningen om at det selvfølgelig skulle være mannen som betalte - hvis ikke var det ikke håp...

[aline]

Dersom jeg blir bedt med ett sted som er for dyrt for meg til å betale halvparten på, så vil jeg heller høre om vi kan dra ett annet sted som ligger innenfor min lommeboks muligheter, ber han da om å få spandere dette på meg fordi han virkelig ønsker det, så er det fair nok.

ellers vil jeg alltid ønske å betale min del av kaka, uansett om det er første eller fjerde daten.

Etterhvert som vi blir bedre kjent og satser på hverandre så er det enklere at den ene spanderer den ene gangen og den andre den andre, men det er først når man kjenner hverandre så godt at jeg vet jeg får sjansen til å gi være med på spandergamet jeg også!

[Gjest Dating og betaling]

Hva jeg mente med utsagnet "ellers er det ikke håp", var at ja, jeg tilbyr meg å betale halvparten - MEN hvis mannen går med på det UTEN å insistere på å betale alt, vel, så må jeg innrømme at jeg ikke er så interessert.

Jeg synes vel bare at en genteman betaler første date'n, og gjør han ikke det, er han ingen gentleman.

Jeg ønsker meg en gentleman.

[Sheba]

Det er mange måter å være gentleman på, kjære du.

Med den innstillingen din spørs det vel hvor mange du treffer uansett...det er ikke mange av nåtidens unge menn som innehar de "kvaliteter" som du åpenbart forventer og synes at du fortjener (når det kommer til det å betale for middagen vel og merke).

Vel - your loss hvis du dumper en fantastisk fin fyr fordi han tror det er naturlig at dere spleiser, og ikke skjønner at da driter han på draget.

[Gjest Dating og betaling]

Jeg har kanskje blitt for godt vant etter å ha bodd i USA et par år?

Der anses det som uhørt at kvinner betaler for seg i det hele tatt, og selv om jeg er enig i at det er litt ekstremt, synes jeg ikke det hadde skadet om norske menn lærte å være litt galante når de datet.

Se på en annen side av det; det er stooore sjanser for at jeg har brukt penger på å vokse leggene/klippe eller farge håret og kanskje til og med kjøpt meg et nytt klesplagg til daten!

[Gjest GreenSky]

Jeg foretrekker i alle fall at fyren betaler på den første daten. Det er slett ikke noe krav, men han får i alle fall et stort pluss i boka. :-) Også kan jeg gjerne betale på den neste daten.

[aline]

...Der anses det som uhørt at kvinner betaler for seg i det hele tatt' date=' og selv om jeg er enig i at det er litt ekstremt, synes jeg ikke det hadde skadet om norske menn lærte å være litt galante når de datet....[/quote']

Tror nok at norske menn også KAN, men jeg leser om norske kvinner som til og med blir sure over at mennene trekker frem stolen for dem og åpner dører for dem, hva i alle dager skal de tro da?

Vi skal være så likestilte at vi ikke liker at de oppfører seg som gentlemenn, men BETALE det skal de jaggu?

Nei, skjønner godt at mannfolka ikke helt skjønner oss kvinsen jeg!!

Selv liker jeg menn som åpner dører, trekker frem stolen, kjøper en rose og som er våken og interessant. Om han betaler første daten eller ikke gjør faktisk ikke ting verken mer eller mindre interessant for min del.

Mannen kan fint være galant og gentleman selv om vi deler regninga!

[Gjest TomKrus]

Hva jeg mente med utsagnet "ellers er det ikke håp", var at ja, jeg tilbyr meg å betale halvparten - MEN hvis mannen går med på det UTEN å insistere på å betale alt, vel, så må jeg innrømme at jeg ikke er så interessert.

Jeg synes vel bare at en genteman betaler første date'n, og gjør han ikke det, er han ingen gentleman.

Jeg ønsker meg en gentleman.

Man dater mange og det finnes dermed mange første dater, og det er ikke alle damer jeg ønsker å spandere en helaften på byen. Damer som forventer å bli spandtert på på første daten eller når vi f.eks. treffes på byen, har jeg lite sansen for. Det er ikke fordi jeg er gjerrig eller er lite gentleman, men det er fordi jeg som regel ikke liker slike jenter.

Men igjen, så hadde jeg ikke invintert en jente med på middag hvis jeg ikke hadde magefølelsen om at det ville bli flere dater etterhvert.

Spandering er en misoppfattet gentlemanshandling. En holdning som hører hjemme i tiden da kvinner holdt seg på kjøkkenet og mannen var den eneste som tjente penger.

Mennesker jeg bryr meg om (venner, kjærester, pot. kjærester..), derimot har jeg aldri problemer å bruke penger på.

[aline]

[Gjest GreenSky]

Tror nok at norske menn også KAN, men jeg leser om norske kvinner som til og med blir sure over at mennene trekker frem stolen for dem og åpner dører for dem, hva i alle dager skal de tro da?

Er det seriøst noen som blir sure for det? :klø:

[aline]

...Er det seriøst noen som blir sure for det? :klø:

Det er visst det!! jeg fatter det ikke, men har hørt flere ganger om menn som opplever at kvinner blir skikkelig sure når de åpner døra, slenger setninger som "tror du ikke jeg kan åpne døra sjøl eller?" og samme sak med å trekke ut stolen.

vi er skrekkelig forskjellige vi kvinner, og det kan ikke være enkelt å forstå for en mann.

[Gjest Dating og betaling]

Helt enig i det du sier med jenter du møter på byen. Jeg kan kjøpe egne drinker på byen, virkelig!

Og jeg gir faktisk blaffen i om første daten er en kaffe, middag eller pølse på en fotballkamp (det er ikke pengene det handler om), men jeg oppfatter det som litt gjerrig og ikke minst mangel på høflighet om mannen ikke insisterer på å betale når HAN har invitert meg med ut.