Blir så irritert på meg selv.....

[Gjest Anonymous]

Samboeren min er egentlig en ganske lukket og kald person. Han er ikke spesiellt interessert i fysisk kontakt eller nærhet. Likevel henger jeg på han som en klegg, maser at han skal ta på meg osv. Ganske patetisk ja. Kan bestemme meg for at nå er det ikke jeg som skal ta initiativ til fysisk kontakt, så går det en stund...og så greier jeg ikke å vente og da henger jeg på han igjen, holder han i hånden, stryker på han, kysser han osv. Vil jo gjerne være litt hard to get av og til, men.....Tror ikke akkurat han ser på meg som noen utfordring. Ser han synes jeg er innpåsliten mange ganger og jeg forbanner meg selv for at jeg hele tiden tar det første skrittet....grrrrrrrrrrrr så teit jeg er :-x :evil:

[Gjest Madam Felle]

Fatter ikke hvorfor du blir irritert på deg selv, for jeg hadde nå heller blitt irritert på hans måte å reagere på.

Hvorfor skal du prøve å være noe du ikke er? Er det mer riktig at han får viljen sin igjennom? Jeg selv hadde ikke orket å leve sammen med en person jeg måtte leke katt og mus med. For det hadde slitt meg ut til slutt, og det hadde ingen mann vært verdt.

Det beste du kan gjøre er å sette deg ned med han, og fortell han hvordan du vil ha det. Og spørre han hva han ønsker. Sånn at dere begge kan finne en middelvei. For ellers kommer du til å bli mentalt sliten, og det er han ikke verdt.

[Gjest kline, klå, kose :)]

Noen mennesker er veldig fysiske, noen er det ikke. Noen er veldig fysiske i ett forhold, men ikke i et annet.

Jeg er veldig kline/ta på hele tiden av meg, og må ha en mann som er av samme kaliber. Nåværende kjæreste sier han aldri har vært sånn før han møtte meg, men er veldig sånn nå!

Du kan godt forøke å meddele kjæresten din hva du vil ha, men det funker ikke veldig godt å være hard to get, tror jeg. VÆR TYDELIG, det gjelder omtrent alle relasjoner med disse mannfolka.

Dessuten, ikke heng deg opp i hvem som initierer fysisk kontakt; det viktigste er vel den fysiske kontakten dere har (og gleden ved den), ikke hvem som initierer den?! Du ødelegger bare eget selvbilde ved å tenke slik...

[Gjest *Fiona*]

Eller så passer dere kanskje ikke sammen...? Hvis den ene i et forhold skal gå og føle seg usynlig eller klengete, alt ettersom, så er det noe feil... Man skal FÅ noe ut av et forhold, og sånne ting som du nevner skal det ikke være nødvendig å gruble over engang...

[Gjest Danielle 73]

Kanskje hun er irritert over seg selv fordi hun ikke klarer å gjøre noe med situasjonen. Det hadde jeg også vært. Ikke noe kos å ha det på den måten. Kan forstå at det er et savn og et ønske om at det skal være gjensidig.

Hadde gitt ham et ultimatum jeg syntes hadde vært passende. Hadde ikke orket tanken på å ha det sånn.

Han kan bare behandle deg slik du tillater ham, og det på den måten av at du ikke har gjort noe med situasjonen som har ført til bedring. Det er ikke ment som at du syntes det er i orden at han holder på sånn, men at du fortsatt lever under sånne omstendigheter.

Et sånt forhold kan umulig gi deg noe glede og forventninger. Du fortjener bedre enn det vist det er det du virkelig ønsker, og da kommer du trolig ikke ut av situasjonen før du gjør noe drastisk med det. Som f.eks. å flytte ut.

:-( :-?

[*Lene*]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver fra tidligere forhold. Eller nærmere bestemt mitt første samboerskap. Jeg ble tilslutt så sliten av å hele greia at jeg flyttet fra han. Tror det er viktig at man er litt lik på det punktet slik at ingen føler seg tilsidesatt. Som noen skriver over her, er noen mer kosete enn andre.

Min mann er like klåete og kosete som meg, kunne ikke giftet meg med en som ikke var det!