Sidesprang er ikke et felleskap!

[AnonymBruker]

Hei

For noen mnd siden oppdaget jeg at min mann hadde et sidesprang i fylla med ei jeg viste hvem var.

Jeg valgte og prøve og forsette med mannen min til tross barna som jeg da har.

Det har vært en tung stund og føler meg i grunn knust enda..

Jeg er så forbanna enda og hender jeg får utløp av det.. Jeg klarer ikke helt og fokusere.

Han har sakt at grunnen var at vi hadde så dårlig kommunikasjon.. Jeg føler ikke at det er MIN skyld i dette her! Det skuffer meg at han sier dette, men til tross kommentaren hans så klarer jeg å forsvare meg i det. Jeg mener du kan aldri skylde på den andre parten, enn er jo alene om sidesprang. Jeg fikk jo aldri mulighet til og få det noe bedre.. Og nå er det jo bare værre. Jeg klare ikke og kommunisere med han mer. Jeg prøver når jeg har mine gode tider.. Men det spøker enda for meg

Er det noen her som kan komme med sin erfaring? Hvor lenge var du nede? Og klarer man i det hele tatt og stole på personen igjen?

Trenger litt oppmuntring.. Veien føles så jævelig lang og dagene tunge

What to do..

Anonymous poster hash: 75340...9e5

[Gjest Coolaid]

Stakkars deg - og riktig - dette er ikke du skyld i. Hadde dere hatt et kjipt forhold så fortsatt ikke din skyld. At han skylder på dårlig kommunikasjon er bare en barnslig unnskyldning.

Skal det være håp for at dere går videre har han slik jeg ser det en mulighet. Han må frivillig stå for det han ha gjort, forteller alle detaljer som du ønsker å vite, og være villig til å møte deg i samtaleterapi for å jobbe med situasjonen. Tar han sidespranget helt og holdent på seg selv uten å skylde på andre kan det være mulig å få tillit til ham igjen. Dersom han oppfører seg slik han gjør nå, er det lite å samle på.

Håper du føler deg bedre snart

[AnonymBruker]

Stakkars deg - og riktig - dette er ikke du skyld i. Hadde dere hatt et kjipt forhold så fortsatt ikke din skyld. At han skylder på dårlig kommunikasjon er bare en barnslig unnskyldning.

Skal det være håp for at dere går videre har han slik jeg ser det en mulighet. Han må frivillig stå for det han ha gjort, forteller alle detaljer som du ønsker å vite, og være villig til å møte deg i samtaleterapi for å jobbe med situasjonen. Tar han sidespranget helt og holdent på seg selv uten å skylde på andre kan det være mulig å få tillit til ham igjen. Dersom han oppfører seg slik han gjør nå, er det lite å samle på.

Håper du føler deg bedre snart

Jeg har vel vært litt dum og fått alle detaljene, og det er vel derfor jeg har det så vondt

Vi har gått til terapi, det virket så flott til og begynne med, men så skranter det. Blir så frustrert av det.. Han har litt problemer med og få til flere timer med dette. Føler han nedprioriterer.

Men jeg føler jeg er så usikker på det og gjøre det slutt, veit ikke helt hva som gjør at jeg blir der!

Anonymous poster hash: 75340...9e5

[Gjest Coolaid]

Jeg har vel vært litt dum og fått alle detaljene, og det er vel derfor jeg har det så vondt

Vi har gått til terapi, det virket så flott til og begynne med, men så skranter det. Blir så frustrert av det.. Han har litt problemer med og få til flere timer med dette. Føler han nedprioriterer.

Men jeg føler jeg er så usikker på det og gjøre det slutt, veit ikke helt hva som gjør at jeg blir der!

Anonymous poster hash: 75340...9e5

Dersom han hadde vært oppriktig lei seg for det han har gjort så ville han gjort hva som helst for deg og forholdet. Men han prioriterer ikke terapi. Klarer han ikke det en gang så er han ikke verdt å ha det vondt for. Han er ikke "all in".... Han bare brannslukker. Fin Hvordan oppfører han seg i terapi da ? Kommer ting fra hjertet eller fra "brannslukkningsapparatet" ? Er han oppriktig ?

[Eplekaka]

Skal dere klare dette må begge to ville det 100%, ellers vil denne hendelsen være starten på slutten for deres forhold.

Mannen din trenger en vekker hvis han skal redde familien sin.

[AnonymBruker]

Les denne

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=810906

Anonymous poster hash: 702cd...a67

[AnonymBruker]

Les denne

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=810906

Anonymous poster hash: 702cd...a67

vi har nok vært i mye samme sko, minus er at jeg kjennte henne.. Ersj!

Blir så kvalm i grunn..

Mannen min og henne han lå med avtalte og holde dette hemmelig.

Men til tross mine mistenkligheter så tok jeg han. Hvem kommer ikke hjem, det gjorde ikke min!

Men alle kortene la han på bordet og han skammer seg enda.. Må jo bare si, jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli etter et utroskap, men det har jeg!

Forhåpentligvis har de brukt kondom..

Veit ikke hva jeg skal tro i grunn...

Helt tom om dagen.. Jeg kjenner jeg virkelig hater han for alt det er verdt, samt. At jeg er så glad i han også.. Klarer ikke slippe.

Han sier jeg er det beste som har skjedd, men virkelig.. Jeg veit ikke hva jeg skal tro.

Føler meg full til døgnets tider, altså litt fjern, det er vel følelsen når palasset går i tussen biter.

Går det bedre etter noen mnd?

Føler meg litt desperat etter svar selc om jeg veit ikke alle kan gi meg det.

Anonymous poster hash: 75340...9e5