Vet ikke hva jeg skal gjøre

[AnonymBruker]

Dette er veldig vanskelig for meg å skrive og jeg gråter mens jeg skriver det. Jeg er helt utslitt. Jeg og kjæresten fikk en valp for 5 mnd siden og siden det har jeg ikke sovet en hel natt i strekk. Hunden min er så umulig å ha med å gjøre, jeg har vært på valpekurs, prøvd alle slags mulig teknikker og snakket flere ganger med oppretter og andre som har hund, men den forblir ekstremt vanskelig. Nå er det slutt med meg og kjæresten min og det er jeg som står som hovedeier så det er jo min hund. Han vil heller ikke ta vare på henne. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre, jeg er så sliten i hodet og kroppen og vet virkelig ikke mine arme råd lenger. Jeg gråter hver dag fordi jeg er helt uslitt og har bare på 5 mnd gått ned over 10 kilo pga mye stress med hunden.

Trodde virkelig aldri det skulle bli så vanskelig å ha en liten hund, men det er det. Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre, men jeg kan ikke ha den lenger. Jeg blir deprimert av å ha henne og stressa fordi hun er ekstremt vanskelig og sta. I kontrakten min med oppretter står det at de vil kjøpe henne tilbake hvis jeg skal selge henne for halv pris, er dette det lureste å gjøre da? Jeg er vel pliktet til det også.

En annen ting som er vanskelig er at vennene mine og familien min har blitt glade i henne, hun oppfører seg veldig fint med andre, men ingen kan ta henne og jeg vet alle blir så skuffet hvis jeg gir henne fra meg.

Men jeg er helt rådvill, jeg begynner å bli deprimert og jeg synes det er så utrolig vanskelig å ha henne og spesielt alene. Gråter veldig mye hver dag og vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: b8311...6dc

[Rainbow]

Høres virkelig ikke bra ut at du har det sånn, men du må nesten komme med noen konkrete eksempler på hva som er problemene du sliter med, da er det lettere å hjelpe deg!

Det ER slitsomt å ha valp, men det skal jo ikke ødelegge deg totalt heller!

[AnonymBruker]

Det er veldig slitsomt å ha en valp. Noe sier meg at du ikke innså det før du skaffet deg hund, men så ille som du beskriver at det er tviler jeg på. Da må det i så fall være noe du gjør veldig galt.

Anonymous poster hash: 65ba2...23e

[AnonymBruker]

Jeg har hatt hund før, så jeg vet jo litt om hvordan det er med valper osv. Jeg synes dessverre at det er utrolig vanskelig nå, vet ikke om det er en kombinasjon av samlivsbrudd, mangel på søvn og stress, men tipper det. Jeg kan ikke ha hunden min lenger og lurer på om noen her kan gi tips til hva jeg kan gjøre?

Det går virkelig på all bekostning og jeg har det ikke bra, jeg føler jeg er på vei inn i en depresjon og er veldig stressa og anspent hele tiden. Hunden min bjeffer/piper 24/7, hun nekter å være alene og jeg har prøvd alle slags teknikker, f eks lære henne å være alene ved å være borte i 5 minutter mens hun var liten, så 10 minutter etc og gi masse ros hvis hun ikke piper/bjeffer. Men det fortsetter, har fått flere nabolager på lydene og jeg må nesten ta henne med på jobb, men jeg kan ikke ta henne med meg hver dag. Har vært veldig streng med henne mens hun var valp, samme med eksen min. Vi satte tydelige og klare grenser, men ha også masse kos og kjærlighet, men hun er bare veldig vanskelig.

Har som sagt hatt dyr før og har aldri opplevd dette. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre enn å gi henne bort. Jeg tuller ikke når jeg sier at det ødelegger veldig mye av dagene for meg. Vil jo st hun skal ha det bra og fint, men jeg tror bare ikke at jeg kan gi henne det hun trenger, har prøvd i flere måneder nå og ingenting hjelper.

Noen tips? Burde jeg gå til oppretter og høre om hun kan ta henne tilbake og hva kan jeg isåfall si? Synes det er veldig leit, har brukt utrolig mye penger og ikke minst energi på henne, men jeg klarer virkelig ikke lenger. Det har gått 4 mnd og ingen forbedring..

Anonymous poster hash: b8311...6dc

[AnonymBruker]

Du har alt for høye forventninger til henne. Du skriver "da hun var liten"... Men kjære deg, hun er jo ikke mer enn rundt et halvt år gammel nå og er derfor fortsatt liten.

Og jeg forstår ikke hva du egentlig spør om råd om. Hvis du har bestemt deg for at du ikke kan ha henne og du har det kontraktfestet at oppdretter har førsterett på henne til halv pris, så er det jo bare å kontakte de.

Og hva du skal si... Sannheten selvfølgelig!

Og tenk deg godt om før du skaffer deg en ny hund, for dette er ikke hundens feil!

Anonymous poster hash: 65ba2...23e

[Rainbow]

Du hadde ikke trengt å "være veldig streng med henne". Du må ikke kjefte for alt mulig, men finne ut årsaken til at det skjer.

Vi har oppdratt en valp som nå er 16 mnd uten noen gang å snakke annet enn rolig, men bestemt til ham, avlede når han gjør noe galt og belønne når han gjør noe riktig. Har aldri ropt sint, har aldri vært fysisk. Han får ikke lov til å gjøre alt i verden, men det funker like bra med et "la være" i lett tonefall hvis han for eksempel prøver å ta noe han ikke skal, man må ikke brøle fy. Han var en pøbel, og er fortsatt sterk og gira, men det skal han jo være. Å være streng syns jeg hører litt til den gamle psykologien.

Du burde sjekke ut Victoria Stilwell på Youtube, som har mange tips til problemer med positive læringsmetoder.

Angående alenetrening: Det slet vi også veldig med. Det å rett og slett ignorere om det er lyd, og å ikke gi noen spesiell oppmerksomhet når vi kom hjem, hjalp veldig. Vise at det at vi kommer og går ikke er noe farlig, det betyr ingenting. Og når vi drar gir vi ham noe godt, og sier en fast frase for eksempel "nå skal du passe huset/være hjemme/være her". Da vet hunden at det skal skje. Og når du øver, gjør som du ville gjort om du var borte lenge, selv om det kanskje bare er fem minutter. Ta på jakke og sko og lås døra. Ikke bry deg om piping, gå rolig inn igjen, gi oppmerksomhet når hunden er rolig. Når hunden til slutt skjønner at den skal være rolig når man kommer hjem kan man reintrodusere glad hilsing.

Vi gikk fra å ha en hund som løp rundt i leiligheten, hoppa på døra, nekta å spise det han hadde fått, peip og ulte, til en som tar det han har fått, løper fornøyd inn og hopper opp i sofaen og hilser rolig når vi kommer tilbake. Det tok mange måneder, og vi trente hver dag. I starten flere ganger om dagen. Men det nytter.

I tillegg er kroppsspråket ditt viktig. Hunden leser deg godt, og reagerer på dårlig humør og sånt. Du må være rolig, ellers smitter du hunden med uro. For oss var alenetreningen vel så viktig for vår del, vi måtte akseptere at han skulle greie seg alene.

Men det virker som du alt har bestemt deg for at det ikke går, så egentlig vet jeg ikke helt hvorfor jeg brukte tid på alle rådene.

[AnonymBruker]

Høres ut som en 5 mnd gammel valp, uten at det hjelper deg .. Jeg hadde også en tøff periode mens voffen vår var mellom 4 og 6 måneder. Han ødela mange av klærne mine og var generelt helt koko. Han er fortsatt litt sprø, men går i det minste an å snakke til han nå som han nærmer seg året

Kanskje du kan finne noe som kan avlaste deg en periode? Mamma og pappa har en hund på avlasting nå siden eierne ikke greide med henne og de måtte ha litt pause.

Anonymous poster hash: 19043...cb8