Sure folk på Poliklinikk

[Silhouttes]

I dag skulle jeg ringe Dps (poliklinikk) for å få avtalt time med psykolog. Jeg liker ikke å snakke i telefonen og drøyer det så lenge som mulig.

Da jeg ringte håpte jeg kanskje en koselig person med en vennlig tone skulle ta telefonen, men det var det helt omvendte. Skjønner ikke hvorfor slike folk skal jobbe med sånt, hadde kanskje vært verre å møte dem personlig der, jeg rakk ikke å si hade engang før damen på den andre siden av røret bare slengte på.

Alt jeg ber om er en litt vennlig tone og grei veiledning når man ringer til Dps, er mange psykisk syke som kvier seg for å ringe dere nok fra før av. Bare det å ta steget for å ringe om hjelp.

Bare en oppfordring, kanskje noen her jobber med akkurat dette, eller har opplevd det samme.

Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

å det er ikke bare på dps.

jeg ringte for noen år siden til poliklinikk for kontrolltime til min sønn, tror ikke jeg har møtt en mer muggsur person som var et sant helvete. Konkluderte med at hun ikke hadde fått viljen sin med påskeferie siden det var like før.

Anonymous poster hash: b6028...3ec

[AnonymBruker]

På dps'en jeg gikk på, var det ikke sånn i det hele tatt. Derimot har jeg møtt skikkelig sure folk både hos leger og tannleger. Som regel er jo behandlerne hyggelige, så rart at de i resepsjonen ofte er sånn?

Som du sier, er det jo ofte syke mennesker som skal snakke med disse, og det gjør ikke akkurat saken bedre at du føler deg til bry bare fordi du melder din ankomst...

Anonymous poster hash: 6f88d...846

[AnonymBruker]

Slik er det i hvert fall ikke på kreft-poliklinikken. Man skal lete lenge etter varmere og flottere mennesker enn de som jobber der.

Anonymous poster hash: 1a310...35d

[GammelKaktus]

Har ikke noen erfaring med DPS selv, men har og opplevd sure folk på tannlege kontor og lege. Som regel er de jo veldig hyggelige med alle har vel en dårlig dag.

Men jeg mener nå det at er du på jobb så er du på jobb og spesielt på et sted som DPS så bør de tenke over hvordan de henvender seg til brukerne. Jeg synes du skal ta det opp med psykologen din og si at du ikke synes det var så greit når du ringte for å få time at hun var sur og lite serviceinnstilt.

De er jo vant med folk som ikke har det så greit osv, så da bør de jo ha folk i telefonen som er i stand til å han en vennlig tone med de som ringer.

[AnonymBruker]

Slik er det i hvert fall ikke på kreft-poliklinikken. Man skal lete lenge etter varmere og flottere mennesker enn de som jobber der.

Anonymous poster hash: 1a310...35d

Ikke utelukkende, dessverre. Jeg møtte et skikkelig surt vesen eller to da jeg hadde kreft selv. Spørs vel hvor man havner også, og en del tilfeldigheter. Som tenåring med kreft er det jo litt kjedelig med "Men du må da vite hvem du skal snakke med, ellers kan du jo bare drite i å ringe?!?!" når du ringer for å få avklart noe ganske viktig mens din faste kontakt er på ferie.

Enig i at det er rart at man ikke er strengere på hvem som er første kontakt for pasienten, og kanskje særlig på steder som DPS, der man vet at det er en del man bør være ekstra forståelsesfull og hyggelig med. Det er vanskelig nok for mange å ringe i utgangspunktet, som TS sier. Er kanskje ikke så lett å kontrollere slikt, alle er vel smørblide på jobbintervjuer og når kollegaer sitter og hører mens man prater i telefonen, men det er i hvert fall svært uheldig.

Anonymous poster hash: 77e50...630