Usikker på barn og kjæresten er enebarn...

[AnonymBruker]

Vi har snakket mye om barn og hva vi ønsker. Jeg er veldig usikker, kjæresten min virker som han er ganske sikker på at han vil ha barn. Han har sagt vi tar det som det kommer, men jeg er veldig redd for å miste han. Hvis han om noen år vil ha barn og jeg ikke vil. Foreldrene hans ga tidlig uttrykk for at de vil hjelpe til hvis det skjer et "uhell" eller senere får barn. Virker på meg som de veldig gjerne vil ha barnebarn. Og det at kjæresten min er enebarn gjør at jeg føler et slags press. Foreldrene mine vil absolutt ikke ha barnebarn, men det er en annen historie og ikke noe jeg bryr meg om.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, trengte bare få luftet tankene et sted. Tar gjerne imot tanker og erfaringer dere har rundt dette

Anonymous poster hash: 0cdd7...193

[AnonymBruker]

har du snakket med han om at du er usikker da? fordi for alt du veit kan han gå å tro at du ønsker barn like sterkt som han og er like sikker på det.

Anonymous poster hash: 5f74a...27a

[AnonymBruker]

Vi har snakket mye om det og jeg har sagt klart ifra at jeg er usikker. Det vet han godt. Han sier han elsker meg så høyt og at vi finner ut av det når den tid kommer. Men er redd for å miste han eller at han kommer til å "hate" meg for at jeg ikke vil ha barn.

Anonymous poster hash: 0cdd7...193

[AnonymBruker]

Vi har snakket mye om det og jeg har sagt klart ifra at jeg er usikker. Det vet han godt. Han sier han elsker meg så høyt og at vi finner ut av det når den tid kommer. Men er redd for å miste han eller at han kommer til å "hate" meg for at jeg ikke vil ha barn.

Anonymous poster hash: 0cdd7...193

hvor gamle er dere? om dere er i 20 årene så har dere så mange år på å finne ut av det å det er jo ikek sånn at sikkerheten plutselig sitter i deg en dag du våkner. den kommer når du blir tryggere og er mer klar over hva som skjer

Anonymous poster hash: 5f74a...27a

[Sphynx]

Vi har snakket mye om det og jeg har sagt klart ifra at jeg er usikker. Det vet han godt. Han sier han elsker meg så høyt og at vi finner ut av det når den tid kommer. Men er redd for å miste han eller at han kommer til å "hate" meg for at jeg ikke vil ha barn.

Anonymous poster hash: 0cdd7...193

Nå sa du nettopp at du ikke vil ha barn, i innlegget skriver du at du er usikker. Men du planlegger altså å ikke ha barn? For om det er tilfellet, så bør du være ærlig med han om det. Det blir dumt om du går rundt å sier kanskje når du egentlig mener nei.

[GammelKaktus]

Du må iallfall si at du muligens ikke er klar for barn med det første. Dette er noe dere må ha fullstendig åpenhet om.

[AnonymBruker]

Nå sa du nettopp at du ikke vil ha barn, i innlegget skriver du at du er usikker. Men du planlegger altså å ikke ha barn? For om det er tilfellet, så bør du være ærlig med han om det. Det blir dumt om du går rundt å sier kanskje når du egentlig mener nei.

Jeg mente _hvis_ jeg ikke vil ha barn. Vi er veldig ærlige med hverandre om dette

Anonymous poster hash: 0cdd7...193

[AnonymBruker]

hvor gamle er dere? om dere er i 20 årene så har dere så mange år på å finne ut av det å det er jo ikek sånn at sikkerheten plutselig sitter i deg en dag du våkner. den kommer når du blir tryggere og er mer klar over hva som skjer Anonymous poster hash: 5f74a...27a

Han er 29, jeg er 28. Så vi har jo tid på oss. Jeg vil uansett vente noen år, vi må uansett kjøpe ny leilighet. Vi bor nå i en liten leilighet som jeg eier.

Anonymous poster hash: 0cdd7...193

[Sphynx]

Jeg mente _hvis_ jeg ikke vil ha barn. Vi er veldig ærlige med hverandre om dette

Anonymous poster hash: 0cdd7...193

Om dere er ærlige om det, så er det vel ikke noe å bekymre seg over?

[AnonymBruker]

Jeg for min del ville visst hvor landet lå når jeg var 28. Jeg ville ikke gått i usikkerhet videre da. Men alle føler vel forskjellig der.

Anonymous poster hash: 6f06d...476

[AnonymBruker]

Om dere er ærlige om det, så er det vel ikke noe å bekymre seg over?

Jeg tenker sikkert for mye på det. Man vet jo aldri hva som skjer. Det at mange gjør det slutt pga ulike ønsker når det gjelder barn er veldig vanskelig å tenke på. Elsker kjæresten min og er redd for å miste han hvis vi ikke blir enige til slutt.

Anonymous poster hash: 0cdd7...193

[AnonymBruker]

Jeg for min del ville visst hvor landet lå når jeg var 28. Jeg ville ikke gått i usikkerhet videre da. Men alle føler vel forskjellig der.Anonymous poster hash: 6f06d...476

Du ville gjort det slutt mener du? Det som gjør meg usikker er det økonomiske og at det er en forpliktelse for livet. Er redd jeg kommer til å angre.

Anonymous poster hash: 0cdd7...193

[AnonymBruker]

Han er 29, jeg er 28. Så vi har jo tid på oss. Jeg vil uansett vente noen år, vi må uansett kjøpe ny leilighet. Vi bor nå i en liten leilighet som jeg eier.

Anonymous poster hash: 0cdd7...193

Da har dere faktisk ikke veldig god tid. Dersom han må ut å finne seg en ny dame som vil ha barn, synes jeg han skal få begynne søket nå.

Jeg ble mor for første gang da jeg var 28, og hadde vært klar lenge. Så for meg virker det merkelige å synes det er tidlig.

Og hvorfor må dere kjøpe ny leilighet først? Det er veldig vanlig å bo i liten leilighet først, og så oppgradere etter hvert. Økonomi er neppe egentlig et problem for dere. Det høres ut som du bare ikke vil, og få er det på tide å bære ærlig om det.

Anonymous poster hash: 3b2be...434

[Commander]

Den er litt lei.

Hadde typen din hatt en bror med 4 barn ville det ikke vært noe "problem".

Selv om det ikke skal ha noe å si mtp forholdet mellom deg og typen så kjenner man litt på at du kan være årsaken til at typens foreldre går i grava uten barnebarn.

Blir litt press om man vil eller ikke.

Når dere er nesten 30 år begge to så begynner å bli på tide med å ta noen avgjørelser og begynne å legge konkrete planer.

Tror ikke dere blir noe klokere på å utsette dette 4-5 år. Da vil dere være like usikre men enda mer tidspress.

Jeg tenker at når man er 28år og ikke har bestemt seg for barn i fremtiden eller ikke så er man usikker på forholdet man er i eller så vil man ikke ha.

[Bondenisse]

Synes alle over deg dømmer eller presser deg. Dere er ikke 30 ennå, noen blir ikke klar for barn før de er 40.

Ta deg tid, men ver åpen med samboeren om at du ikke er klar, og kanskje aldri vil bli det. Og så bør du også be han tenke seg om, om det er greit for han om det ikke blir barn eller om han vil gå videre og finne en som ønsker det samme som han.

Det er bare dere to som må føle på om det er riktig å bryte nå, eller vente 10 år og kanskje bryte da fordi dere ikke har de samme ønskene. Han er mann og vil ikke ha den samme tidsfristen for å få barn så sånn sett er det ikke noe problem å vente å se?

[AnonymBruker]

Syns du bør bestemme deg, gjerne NÅ, men innen ett år. Hvis du finner ut at du ikke ønsker barn bør du gi kjæresten din muligheten til å finne noen andre å få barnmed. SSærlig han som er enebarn, som vil være helt alene når foreldrene faller fra.

Anonymous poster hash: 67049...811

[AnonymBruker]

Om du elsker en som ønsker seg barn, er det tre muligheter. INGEN av dem går på å la den andre gå livet som barnløs når det er du som ikke vil ha barn.

1. Ønsker du ikke barn så GÅ I FRA HAN. Noe annet er direkte stygt og du kan ende opp med at partneren din begynner å hate deg når dere blir gamle. Han sitt liv er like viktig som ditt og om han vil ha barn så SKAL HAN få lov til å ha barn. Vil ikke du gi han barn så la han få lov å få barn med noen andre uansett hvor kjipt du synes det er å gå fra han.

2. Du ønsker også barn, men ikke helt nå. Bli enig om en tidsfrist (eks. innen 5 år).

3. Du ønsker også barn nå, derfor får dere barn nå.

Om du IKKE elsker partneren så driter du i om han aldri får barn selv om han ønsker seg det og manipulerer han til å bli hos deg fordi tross alt, du er viktigst.

Anonymous poster hash: 6efaf...fc3

[AnonymBruker]

Du ville gjort det slutt mener du? Det som gjør meg usikker er det økonomiske og at det er en forpliktelse for livet. Er redd jeg kommer til å angre.

Anonymous poster hash: 0cdd7...193

Så fordi du er redd for at du skal angre så skal samboern din aldri oppleve å få barn? Om du elsker han så innser du at han sine følelser er akkurat like viktige som dine så lar du han gå slik at han kan få barn med noen andre. Å holde på en som ønsker barn når man ikke vil ha barn selv er direkte slemt og egoistisk.

Anonymous poster hash: 6efaf...fc3

[Ava Mae]

Så lenge du er 100% ærlig med han om at du er usikker så ser jeg ikke problemet. Skulle det derimot komme til det punktet der du finner ut at du ikke ønsker deg barn så synes jeg du skylder han å si fra til han slik at han kan ta en avgjørelse på om ønske om barn er noe han kan forsake for forholdet deres. Jeg skjønner at du er redd for å miste han, men er du uærlig mot han så er det sannsynligvis det du kommer til å gjøre til syvende og sist uansett.

[SoftKitty]

Jeg er 28 og er heller ikke sikker ennå... vet at jeg ikke vil akkurat nå men jeg er ikke sikker. Bare som et svar til alle som mener at man er for gammel til å ikke ha bestemt seg som 28åring.

Og en 29 år gammel mann har mange år igjen før han ikke kan få barn mer da..