Tar æren for det positive -jeg får skylda for det negative

[AnonymBruker]

Vi har to fine barn mellom 4 og 8. De har mange gode sider, men som mange andre har de hatt enkelte ting oppigjennom som har værtcen utfordring. De synes forceksempel ikke det var så enkelt med å slutte med tåteflaske/bleie da de var yngre, men det gikk greit omsider. Problemet er ofte at mannen min ofte henger meg ut når det blir snakk om barna med andre voksne. Alle utfordringene vårever min feil, mens alt det positive vi/de får til er takket være han. Jeg høres ut som den dårlige mammaen men det blir så feil... Han skjønner ikke problemet. Han er veldig glad i skryt og bekreftelse, selv på feil grunnlag..

Anonymous poster hash: bfe91...188

[AnonymBruker]

Dette er ikke en løsning på problemet ditt, men har du hørt om de 5 kjærlighetsspråkene? Vi kommuniserer ofte det vi selv liker/trenger for å føle oss bekreftet/elsket. Et av de fem er ros og gode ord. Kanskje du kan være flink til å rose mannen din både i hverdagen og foran andre. Jeg vet ærlig talt ikke om det løser noe da men det kan bidra til å forstå han. Det er ikke sikkert han ser at han driter deg ut. Løsningen må vel bli å snakke sammen og forklare. Så enkelt - og så vanskelig!!

Anonymous poster hash: 6eee9...f8e

[AnonymBruker]

Ts: Ja jeg har hørt om det og jeg synew du har et godt poeng. For vi er veldig ulike på det området. Han er mest verbal og jeg setter mer pris på fysisk kontakt. Han forventer ros for alt han gjør som er positivt, for eksempel at han har lagt minstemann eller gått en tur med barna. Han har et mer gammeldags familiesyn men jeg er mer opptatt av likestilling. Så jeg må bli flinkere til å rose for flere ting selv om det er unaturlig for meg. Men jrg håper han også vil se etterhvert at det ikke er naturlig å henge ut konas barneoppdragelse foran andre voksne. Vi skal snakke mer om det... Kommunikasjon er både viktig og vanskelig.

Anonymous poster hash: bfe91...188