Deres relasjon til fadderne? + Forventninger fra familie

[AnonymBruker]

Hva er deres relasjon til barnas faddere? Er det egne søsken (barnets tante/onkel), søskens samboere/ektefeller, felles venner, den enkeltes venner, deres foreldre, andre? Hvordan prioriterte dere? Jeg syns det er så vanskelig med alles forventninger til hvem vi velger, selv om dette liksom bare er en formalitet!

Vi syns det er viktig at det er noen som vi kjenner godt, og som vi tror både vil leve til barnet blir myndig og vil fortsatt være i livene våre. I tillegg at det er balansert fra begges side (ikke bare fra barnemors side f.eks.). Vi tenker å velge hvert vårt søsken siden vi har ett hver, og hver vår venn som vi har kjent i 15+ år, i tillegg til at vi vurderer en felles venn som er oppdratt som buddhist. Fire eller fem faddere til sammen.

Ved å gjøre dette klarer vi å fornærme samboer til søsken A, som mener begge i paret må være faddere om man ber en... I tillegg til søsken A selvfølgelig, som er blitt overbevist om det samme av samboeren... Og samtidig det søsken B, som er sur for at vi i det hele tatt vurdere det siden h*n er singel, og da "ripper vi opp" i det... Besteforeldre på søsken B's side blir sure for at vi vurderer å ha flere fra familieside A... Mens bestemor på familieside A er sure fordi der de kommer fra er det forholdsvis vanlig at barnets bestemor er gudmor, og det var ikke vår plan... Og en av bestefedrene er opprørt over at vi vurderer en fadder som ikke er "oppdratt i den kristne tro" (buddhist).

Er det vanlig at familie har så mye forventninger? Vurderer snart å droppe alt av familie som faddere, men det føles jo veldig feil når man feirer et nytt familiemedlem. Så da spør jeg dere:

- Er det et "krav" at samboer/ektefelle til søsken er fadder sammen med søsken? De kan jo i teorien forsvinne ut av familien og livene våre for godt i morgen

- Er det et "krav" at det er helt likt på begge sider? Eller er det vanlig at man har flere faddere på den ene av foreldrenes side?

- Er det et "krav" at bestemor også er gudmor?

- Er det et krav at faddere er kristne og ikke tilhører andre trossamfunn?

Anonymous poster hash: 0c45e...3d1

[AnonymBruker]

Tror ikke det er så mange som legger så mye i det som det ser ut som du gjø her, gitt. For de alle fleste er det kun en formalitet og ikke noe det konkurreres om å bli utvalgt til.

Anonymous poster hash: 97301...68c

[AnonymBruker]

Vi har valgt våre søsken som faddere, til begge ungene(og blir vel det til nr 3 også). Men ikke partnerne deres. Litt misnøye fra en svigerinne ang det, men hun fikk bare finne seg i at det var sånn vi ville ha det.(min bror, hennes mann, gjorde det også sånn med sitt første barn, som han fikk med en annen)

Ellers har det ikke vært så mye forventninger fra familie. Bortsett fra at mannen min ikke ville vi skulle døpe eldstemann fordi han ikke orket at moren skulle stresse seg sånn opp, noe forsåvidt jeg også innså(vi bodde i samme hus).

Så vi døpte han faktisk ikke som baby. Han ble døpt sammen med søsteren 2 år senere, da bodde vi så langt unna at det ikke var noen grunn for svigermor å stresse. Hun var forøvrig også på sydentur uka før dåpen og kom direkte, strek i regningen for henne, ypperlig for meg.

Jeg har også de siste årene lært meg å holde svigermor på avstand for hun har en tendens til å ta styringen og kjøre over meg i div situasjoner. Så om hun prøver seg på noe så blir hun faktisk ekskludert, dette har nok skjønt så hun har også begynt å holde en lav profil.

Vi har ikke brydd oss om gudmor/gudfar. Vi foreldre bar ett barn hver.

Faddere må være medlem av den norske kirken(evt andre kristne som ikke forkaster barnedåp)

Anonymous poster hash: 6e7f0...e57

[sjøhest]

Fadderne må være medlem i kirken, logisk nok.

[AnonymBruker]

Har ikke barn ennå, men tenker litt på dette med faddre osv. På min side har jeg lyst til å ha min bror og et søskenbarn jeg er mye sammen med. Hva samboer ønsker av faddere får han bestemme selv. Det var voldsomt til styr i din familie ts. Er dette første barn? Det kan jo tenkes at dere skal ha flere barn, så får dere heller fordele de menneskene DERE ønsker litt utover. En uting at familien skal bli sure fordi de ikke blir valgt i første omgang.

Er selv fadder til eldste barnet til et søskenbarn av meg. Vi hadde ikke mye kontakt da jeg ble spurt, men syns det var hyggelig at hun ønsket meg som fadder. Har dessverre ikke så mye kontakt med barnet pga morens oppførsel og holdninger, men treffer barnet i familieselskaper og møter opp i hennes bursdager osv. Ble også nylig spurt om å være fadder på barnet til svigerinnen min. Jeg og samboer (broren hennes) er ikke gift og har vært sammen i kun 2 år, så jeg ble overrasket over at jeg ble spurt, men veldig glad for at de viser meg den tilliten og at de tror forholdet vårt varer vi ble da faddere begge to.

Anonymous poster hash: e3c0e...0f0

[AnonymBruker]

Jeg er fadder til lillesøster og mine faddere er besteforeldrene mine. Vi legger ikke så mye i det

Anonymous poster hash: 5f162...abb

[Gjest Doh]

Vi brukte søsken (jeg har to og mannen ett) pluss mannen til søstra mi siden han er bestekameraten til mannen min.

Synes dere skal stå for det valget av faddere dere har tatt, om folk blir sure får de bare gjøre det. De må ha forståelse for at ikke alle gjør alt likt. Om søsken A og samboer lager kvalm om dette ville jeg sagt at da får ingen av de være faddere.

[AnonymBruker]

Det er egentlig et krav fra kirken at faddere skal lære barnet å be, samt å lære fadderbarnet opp i den kristne tro gjennom barndommen.

Nå er det egentlig ikke noe krav-krav i praksis da det selvsagt aldri blir håndhevd noe særlig i praksis.

Du og barnefaren må finne ut hva som er viktig for dere.

For meg var det et must at alle var kristne slik at kirkens kriterier kunne bli oppfylt. I tillegg ville jeg at fadderne skulle ha en relasjon til oss som gjorde at de automatisk gjennom oppveksten var generelt interessert i hvordan barnet hadde det.

Siden ingen av mannens familie bekjenner seg til kristendommen var disse utelukket. Svigermor reagerte selvsagt på dette. Heldigvis på en pen måte ovenfor meg. Men jeg har alltid vært ærlig ovenfor mannen, at dette var jeg svært sta på fra før jeg fikk eget barn. Det har ikke noe å si at de er snille folk ellers.

Generelt sett er det en fordel å velge bare ens egne eller ens partner sine søsken, og ikke deres partnere igjen da faren for skilsmisse/brudd alltid er der. Venner bør man heller ikke velge da vennskap sjelden varer livet ut. Men dette igjen kommer mye an på deres egne forventninger til fadderne dere velger.

Husk at det er du og din bedre halvdel som skal velge. Deres øvrige familie har ikke noe med deres valg å gjøre (med mindre de blir valgt).

Anonymous poster hash: d6624...9d1

[Gjest BettyBoop]

Hva er deres relasjon til barnas faddere? Er det egne søsken (barnets tante/onkel), søskens samboere/ektefeller, felles venner, den enkeltes venner, deres foreldre, andre? Hvordan prioriterte dere? Jeg syns det er så vanskelig med alles forventninger til hvem vi velger, selv om dette liksom bare er en formalitet!

Vi syns det er viktig at det er noen som vi kjenner godt, og som vi tror både vil leve til barnet blir myndig og vil fortsatt være i livene våre. I tillegg at det er balansert fra begges side (ikke bare fra barnemors side f.eks.). Vi tenker å velge hvert vårt søsken siden vi har ett hver, og hver vår venn som vi har kjent i 15+ år, i tillegg til at vi vurderer en felles venn som er oppdratt som buddhist. Fire eller fem faddere til sammen.

Ved å gjøre dette klarer vi å fornærme samboer til søsken A, som mener begge i paret må være faddere om man ber en... I tillegg til søsken A selvfølgelig, som er blitt overbevist om det samme av samboeren... Og samtidig det søsken B, som er sur for at vi i det hele tatt vurdere det siden h*n er singel, og da "ripper vi opp" i det... Besteforeldre på søsken B's side blir sure for at vi vurderer å ha flere fra familieside A... Mens bestemor på familieside A er sure fordi der de kommer fra er det forholdsvis vanlig at barnets bestemor er gudmor, og det var ikke vår plan... Og en av bestefedrene er opprørt over at vi vurderer en fadder som ikke er "oppdratt i den kristne tro" (buddhist).

Er det vanlig at familie har så mye forventninger? Vurderer snart å droppe alt av familie som faddere, men det føles jo veldig feil når man feirer et nytt familiemedlem. Så da spør jeg dere:

- Er det et "krav" at samboer/ektefelle til søsken er fadder sammen med søsken? De kan jo i teorien forsvinne ut av familien og livene våre for godt i morgen

- Er det et "krav" at det er helt likt på begge sider? Eller er det vanlig at man har flere faddere på den ene av foreldrenes side?

- Er det et "krav" at bestemor også er gudmor?

- Er det et krav at faddere er kristne og ikke tilhører andre trossamfunn?

Anonymous poster hash: 0c45e...3d1

ikke døp ungen. Problem solved...

[AnonymBruker]

Vi valgte bevisst ikke par som faddere - altså feks broren min sin kone, rett og slett fordi shit happends og forhold kan gå i dass. Jeg vil at ungen skal ha kontakt med sine faddere. Og vi fikk rett, ekteskapet havarerte. Dere er foreldrene - dere bestemmer. Gro baller og ta egne valg!

Anonymous poster hash: 56faa...f39

[Rosa Sitron]

Syntes det er helt greit å ikke ha kjærester/samboer/ektefelle som fadder. Det velger dere helt selv.

Ellers er det også for meg vanlig at en besteforelder er gudmor, men jeg hadde ikke stusset om det var noen andre.

Dere gjør som dere vil. =)

[AnonymBruker]

Jeg er ikke medlem av den Norske kirke, og har fortsatt vært fadder 3 ganger

Fadderne må være medlem i kirken, logisk nok.

Anonymous poster hash: 3bc5f...5c4

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd at det legges så veldig mye i det. Faktisk vet jeg ikke hvem mine faddere er. Og søsteren min valgte ikke meg som fadder til nevøen min, men valgte heller sine beste venner, noe som er helt greit for meg. Jeg er jo fortsatt tante, og det holder i massevis Dette er nok sikkert på grunn av aldersforskjellen. Jeg er 15 år yngre enn henne, så vi er ikke så veldig nære, selv om vi er veldig glade i hverandre. Som en annen sier over meg, det er nok mer en formalitet.

Anonymous poster hash: e2369...d62

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd at det legges så veldig mye i det. Faktisk vet jeg ikke hvem mine faddere er. Og søsteren min valgte ikke meg som fadder til nevøen min, men valgte heller sine beste venner, noe som er helt greit for meg. Jeg er jo fortsatt tante, og det holder i massevis Dette er nok sikkert på grunn av aldersforskjellen. Jeg er 15 år yngre enn henne, så vi er ikke så veldig nære, selv om vi er veldig glade i hverandre. Som en annen sier over meg, det er nok mer en formalitet.

Anonymous poster hash: e2369...d62

Hvor gammel var du da nevøen din ble døpt?

Anonymous poster hash: d21e9...f3f

[sjøhest]

Jeg er ikke medlem av den Norske kirke, og har fortsatt vært fadder 3 ganger

Anonymous poster hash: 3bc5f...5c4

Står her i hvert fall http://www.gammel.kirken.no/?event=dolink&famID=3124

[AnonymBruker]

Står her i hvert fall http://www.gammel.kirken.no/?event=dolink&famID=3124

Jeg er ikke medlem i kirken, men fikk beskjed av presten at jeg kunne være fadder for min brors barn, så lenge jeg ikke da opplært barnet i en annen religion. At en da altså enten var nøytral til religion eller opplærte barnet i kristendom. Tror de fleste prester i dag vet at veldig mange døper kun pga tradisjon, og at faddernes rolle er blitt veldig liten når det gjelder åndelig veiledning.

Anonymous poster hash: a7eba...7f1

[AnonymBruker]

Hva er deres relasjon til barnas faddere? Er det egne søsken (barnets tante/onkel), søskens samboere/ektefeller, felles venner, den enkeltes venner, deres foreldre, andre? Hvordan prioriterte dere? Jeg syns det er så vanskelig med alles forventninger til hvem vi velger, selv om dette liksom bare er en formalitet! Vi syns det er viktig at det er noen som vi kjenner godt, og som vi tror både vil leve til barnet blir myndig og vil fortsatt være i livene våre. I tillegg at det er balansert fra begges side (ikke bare fra barnemors side f.eks.). Vi tenker å velge hvert vårt søsken siden vi har ett hver, og hver vår venn som vi har kjent i 15+ år, i tillegg til at vi vurderer en felles venn som er oppdratt som buddhist. Fire eller fem faddere til sammen. Ved å gjøre dette klarer vi å fornærme samboer til søsken A, som mener begge i paret må være faddere om man ber en... I tillegg til søsken A selvfølgelig, som er blitt overbevist om det samme av samboeren... Og samtidig det søsken B, som er sur for at vi i det hele tatt vurdere det siden h*n er singel, og da "ripper vi opp" i det... Besteforeldre på søsken B's side blir sure for at vi vurderer å ha flere fra familieside A... Mens bestemor på familieside A er sure fordi der de kommer fra er det forholdsvis vanlig at barnets bestemor er gudmor, og det var ikke vår plan... Og en av bestefedrene er opprørt over at vi vurderer en fadder som ikke er "oppdratt i den kristne tro" (buddhist). Er det vanlig at familie har så mye forventninger? Vurderer snart å droppe alt av familie som faddere, men det føles jo veldig feil når man feirer et nytt familiemedlem. Så da spør jeg dere:- Er det et "krav" at samboer/ektefelle til søsken er fadder sammen med søsken? De kan jo i teorien forsvinne ut av familien og livene våre for godt i morgen- Er det et "krav" at det er helt likt på begge sider? Eller er det vanlig at man har flere faddere på den ene av foreldrenes side?- Er det et "krav" at bestemor også er gudmor?- Er det et krav at faddere er kristne og ikke tilhører andre trossamfunn? Anonymous poster hash: 0c45e...3d1

Hvorfor i all verden velge familie i det hele tatt? Barnet trenger jo kun TO faddre, ta en venn hver! Eller er det om å gjøre å ha flest mulige faddre?! Æren er jo større for de få som blir bedt om å være fadder, enn om en bare er en av mange faddre. Familiemeldemmene har jo allerede "titler" som tante, onkel osv. Det er bare tull å velge familie synes jeg. Familien skal jo uansett være der for barnet, uavhengig av om de er faddre eller ikke...... Og, ikke vel par som faddre. Det blir ofte slutt, så må man invitere begge parter da til bursdager, konfirmasjoner etc, og det hele blir bare surt.

Anonymous poster hash: fea27...212

[Gjest Snuttepi]

Drit i hva alle andre mener, og velg de fadderne dere vil ha. Den familien der høres ikke helt god ut, og noen bli sure uansett. Jeg synes det er utrolig frekt å legge seg opp i.

Jeg har venner som faddere på mitt barn. Barnet har allerede besteforeldre, onkler og tanter, og i mine øyne er det riktig å velge faddere utenfor disse. Da får barnet enda flere omsorgspersoner rundt seg. Jeg er også fadder på flere venners barn, men ikke på barn jeg er i familie med. I min krets er dette vanlig, og det er heldigvis ingen som legger seg opp i valg av fadder.

[AnonymBruker]

Fadderne må være medlem i kirken, logisk nok.

Nei faktisk ikke, søstera mi er utmeldt av statskirka men var fadder for vår sønn. Dette var i vår så ikke lenge siden.

TS om dere skal godta at alle som ønsker (eller Skandiabanken som ordboka mi foreslo) å være fadder skal få være det så høres det ut som at barnet får 10 faddere. Velg de dere vil og ikke bry dere om sure folk. Egoistiske folk dere har i slekta, var aldri noen som kommenterte våre valg. Dere bestemmer

Anonymous poster hash: 3e3d8...e9f

[Muscae]

Min eks er gudfar på min nevø. Har ikke sett ham siden jeg flyttet, og han kommer ikke til å bli invitert i konfirmasjon el.l. Ville ikke tatt par! En ting er om de er gift og har barn sammen, men all statistikk tilsier at ugifte par mest sannsynlig går fra hverandre.