Skal jeg spørre han rett ut hvorfor han alltid forsvinner?

[AnonymBruker]

Har en mannlig flørt som påstår han er interessert men samtidig holder meg på avstand. Han kan i perioder kontakte meg, legge store planer for å treffes og deretter forsvinne uten forvarsel og ignorere meg helt. Det er ingen andre damer inni bildet her, bare så det er nevnt. Siden jeg vet at han har slitt mye psykisk har jeg ignorert denne oppførselen som etter min mening IKKE er akseptabel ellers. Hver gang han tar kontakt på nytt unngår jeg å spørre hvorfor han oppfører seg slik. Jeg later istedet som ingenting og som at jeg er glad for å høre fra ham igjen. Jeg er jo det, men samtidig forbanna..

Bør jeg spørre han rett ut hvorfor han alltid forsvinner når vi har avtalt å møtes?

Anonymous poster hash: 4b96c...8e8

[AnonymBruker]

Ehm, jeg synes du snarest bør droppe hele fyren.

Du har allerede senket forventningene til ham, veldig dårlig tegn. Du finner deg jo på en måte i det når du har "ignorert oppførselen", og "unngår å spørre hvorfor han oppfører seg slik".

Hvem vil vel være sammen med noe sånt?

Not me!

Og du sier han sliter psykisk; Kan han være tilstede for deg i forholdet på den måten du er ute etter? Det høres jo egentlig ikke sånn ut? Kanskje han har nok med seg selv?

Anonymous poster hash: aea47...7aa

[AnonymBruker]

Ehm, jeg synes du snarest bør droppe hele fyren.

Du har allerede senket forventningene til ham, veldig dårlig tegn. Du finner deg jo på en måte i det når du har "ignorert oppførselen", og "unngår å spørre hvorfor han oppfører seg slik".

Hvem vil vel være sammen med noe sånt?

Not me!

Og du sier han sliter psykisk; Kan han være tilstede for deg i forholdet på den måten du er ute etter? Det høres jo egentlig ikke sånn ut? Kanskje han har nok med seg selv?

Anonymous poster hash: aea47...7aa

Er enig i alt du skriver, men er så forelska. Hver gang han starter med ignoreringa tenker jeg at nå skal jeg kutte ham ut en gang for alle. men når han så tar kontakt igjen blir jeg myk som smør og klarer ikke la være å svare

Anonymous poster hash: 4b96c...8e8

[Hypnotica]

Er enig i alt du skriver, men er så forelska. Hver gang han starter med ignoreringa tenker jeg at nå skal jeg kutte ham ut en gang for alle. men når han så tar kontakt igjen blir jeg myk som smør og klarer ikke la være å svare

Anonymous poster hash: 4b96c...8e8

Høres ut som du blir hektet på han, pga tilnærmingen hans er veldig klassisk; varm - kald - varm - kald (er der for deg - avviser deg - er der for deg - avviser deg).

Veeldig lett å bli hektet på folk som er sånn, plutselig kryper du for smulene.

Du bør ta en skikkelig prat med deg selv egentlig. Er dette en mann du er ute etter? En ustabil fyr som lover ting som ikke skjer når det kommer til stykket? En som kan stikke av rett før bryllupet?

Nei, her ville jeg latt fornuften vinne over hjertet......

[Hypnotica]

Og dersom du virkelig vil ha han; Sånn du oppfører deg nå er jo tydeligvis ikke godt nok for han, siden han stikker av.

Så derfor bør du uansett skifte taktikk; Vis deg for god for den type oppførsel. Si at du mister interessen av folk som ikke lar høre fra seg, ikke svar kjapt på meldinger, bli overlegen. Spill spillet hans tilbake. Så er det kanskje han som plutselig er tilgjengelig døgnet rundt for deg

Ironisk, men sant.

[Hypnotica]

.

Endret 4. september 2014 av Hypnotica

[AnonymBruker]

Er enig i alt du skriver, men er så forelska. Hver gang han starter med ignoreringa tenker jeg at nå skal jeg kutte ham ut en gang for alle. men når han så tar kontakt igjen blir jeg myk som smør og klarer ikke la være å svare Anonymous poster hash: 4b96c...8e8

Jeg er med i en liten pua gruppe og kan bekrefte at dette blir gjort stadig vekk (bortsett fra at vi ihvertfall gjør det klart på at vi ikke er ute etter et kjæreste forhold, mer sånn fwb), han er ikke en kjæreste type og hvis du vil ha noe seriøst så bør du bare finne en annen.

Anonymous poster hash: b994e...343

[AnonymBruker]

Og dersom du virkelig vil ha han; Sånn du oppfører deg nå er jo tydeligvis ikke godt nok for han, siden han stikker av.

Så derfor bør du uansett skifte taktikk; Vis deg for god for den type oppførsel. Si at du mister interessen av folk som ikke lar høre fra seg, ikke svar kjapt på meldinger, bli overlegen. Spill spillet hans tilbake. Så er det kanskje han som plutselig er tilgjengelig døgnet rundt for deg

Ironisk, men sant.

Det stemmer at jeg er hektet. Jeg sjekker om han er online, om han har fått nye jentevenner på fb osv. Jeg har prøvd å date andre men ikke hatt hellet med meg enda. Hver gang det går galt med en av de nye datene savner jeg han her bare enda mer...for vi har det fantastisk når vi først møtes.

Har prøvd å spille det spillet..Lar det alltid gå en stund før jeg svarer når han tar kontakten opp igjen. Han er typen som blir sur om han ikke får svar. Da kan han skrive ting som "Jaja, du bryr deg tydeligvis ikke om meg så lykke til videre" osv. Da han så jeg hadde datet andre ble han også sur.

Anonymous poster hash: 4b96c...8e8

[Hypnotica]

Den 4 Sep 2014 at 15.47, AnonymBruker skrev:

 

 

Endret 4. januar 2016 av Hypnotica

[AnonymBruker]

Jeg er med i en liten pua gruppe og kan bekrefte at dette blir gjort stadig vekk (bortsett fra at vi ihvertfall gjør det klart på at vi ikke er ute etter et kjæreste forhold, mer sånn fwb), han er ikke en kjæreste type og hvis du vil ha noe seriøst så bør du bare finne en annen.

Anonymous poster hash: b994e...343

Han her sier han vil ha et forhold men ikke klarer det enda fordi han sliter psykisk. Endel av vitsen med PUA-triks er vel å få damer til sengs?

Saken her er at han ikke er ute etter å lure meg til sengs. Vi har hatt sex,men møtes like gjerne på cafe, pub osv..Han koser,kysser og klemmer på meg når vi er ute og er alltid fantastisk å være sammen med.

Anonymous poster hash: 4b96c...8e8

[mara2012]

Har dere møttes eller tidligere vært på date da?

Jeg sliter selv med litt sosial angst og har prøvd meg på nettdating ol, men hver gang han bil møtes, finner jeg på en unnskyldning. Utrolig slitsomt. Ønsker å møtes første gang i en setting hvor det ikke er så kleint og kanskje noen øl involvert.

Holdet også på å sende meldinger med en jeg flørta litt med for fire år siden, og jeg tør ikke å møte han en gang, srlv om vi kjenner hverandre fra før. Jeg trenger ett par uhøytidelige møter først, før jeg tør å gå ut på "date" el. med noen.

[AnonymBruker]

Når man selv er hektet på et håp, så er det dessverre så altfor lett å skape unnskyldninger og rettferdiggjøre den dårlige oppførselen til andre. I et håp om at ting skal endre seg, og drømmen skal gå i oppfyllelse. Dessverre skjer oftest det motsatte. Du ser allerede et varseltegn (som du velger å ignorere, noe som gjør at du i ettertid vil være litt bitter på deg selv).

Jeg hadde en kjæresten som oppførte seg uakseptabelt mot meg. Han var respektløs og frekk. Jeg unnskyldte det med at han var barnslig og umoden. Det skulle jeg aldri gjort....

Noen ganger er det beste å bare kalle en spade for en spade.

Kanskje det ikke er det at han sliter psykisk, er litt surrete, eller har så mye å gjøre for tiden.

Kanskje det rett og slett bare er det at han ikke er interessert nok i deg, ikke verdig, og at du burde gå videre og finne deg en mann som aldri ville latt være å møte opp når dere to hadde en avtale. En mann som syntes det var viktig å glede deg, å være tilstede for deg hele tiden, og som var villig til å satse alt..

Hvorfor går du for smulene?

Jeg er helt enig. Jeg har unnskyldt ham for mye. Det er vanskelig å si hvor mye av den dårlige oppførselen som har med psykisk sykdom å gjøre, jeg tror ikke det er hovedproblemet her egentlig. Har prøvd å komme meg videre, date andre osv..men treffer ingen som det har klaffet med. Jeg er åpen for at han kan ikke er interessert nok, eller interessert i det hele tatt. Men hvorfor kommer han alltid tilbake til meg hvis han ikke er interessert?

Anonymous poster hash: 4b96c...8e8

[AnonymBruker]

Har dere møttes eller tidligere vært på date da?

Jeg sliter selv med litt sosial angst og har prøvd meg på nettdating ol, men hver gang han bil møtes, finner jeg på en unnskyldning. Utrolig slitsomt. Ønsker å møtes første gang i en setting hvor det ikke er så kleint og kanskje noen øl involvert.

Holdet også på å sende meldinger med en jeg flørta litt med for fire år siden, og jeg tør ikke å møte han en gang, srlv om vi kjenner hverandre fra før. Jeg trenger ett par uhøytidelige møter først, før jeg tør å gå ut på "date" el. med noen.

Ja, jeg har møtt ham mange ganger. Også vært hjemme hos ham der han har laget middag til meg og vartet meg opp etter alle kunstens regler. Det rare er at disse gode periodene aldri varer særlig lenge. Føler nesten at han må ha en pause fra meg...

Det du skriver fikk meg til å tenke på en episode i fjor. Etter at han mange ganger hadde avlyst avtaler med meg dukket han opp igjen og foreslo ny date. Jeg ble sint og sa at denne gangen fikk han til helvete la være å avlyse. Det endte med at han fulgte opp avtalen og vi møttes på en pub. Han sa han var nervøs og jeg kunne se hvordan han skalv på hendene. Det kan derfor være at han har noe angst, kanskje? Han er for det meste hjemme, men svært aktiv på nettet.

Anonymous poster hash: 4b96c...8e8

[Gjest Whitestripes]

Det stemmer at jeg er hektet. Jeg sjekker om han er online, om han har fått nye jentevenner på fb osv. Jeg har prøvd å date andre men ikke hatt hellet med meg enda. Hver gang det går galt med en av de nye datene savner jeg han her bare enda mer...for vi har det fantastisk når vi først møtes.

Har prøvd å spille det spillet..Lar det alltid gå en stund før jeg svarer når han tar kontakten opp igjen. Han er typen som blir sur om han ikke får svar. Da kan han skrive ting som "Jaja, du bryr deg tydeligvis ikke om meg så lykke til videre" osv. Da han så jeg hadde datet andre ble han også sur.

Anonymous poster hash: 4b96c...8e8

Dette er jo klassisk manipulasjon, og du lar han holde på. Du viser han at du ikke har selvrespekt, og ergo fortsetter han med å være vekselvis varm og kald. Folk behandler deg slik du lar deg behandle av dem. Er du lei av at han holder på sånn, så sett foten ned. Nytter ikke å spille noe spill her, men vær helt klar og tydelig på hva du ønsker. Hvis han da ikke evner å holde avtaler, vise deg respekt og omtanke, bryr han seg ikke nok om deg.

[AnonymBruker]

Dette er jo klassisk manipulasjon, og du lar han holde på. Du viser han at du ikke har selvrespekt, og ergo fortsetter han med å være vekselvis varm og kald. Folk behandler deg slik du lar deg behandle av dem. Er du lei av at han holder på sånn, så sett foten ned. Nytter ikke å spille noe spill her, men vær helt klar og tydelig på hva du ønsker. Hvis han da ikke evner å holde avtaler, vise deg respekt og omtanke, bryr han seg ikke nok om deg.

Ja jeg vet det stemmer:( Jeg har prøvd å sette ned foten noen ganger tidligere, og det ender alltid med at han innrømmer sine feil. Dette gir meg selvsagt forhåpninger om at ting skal bli bedre men det blir det visst aldri.

Anonymous poster hash: 4b96c...8e8

[Gjest Whitestripes]

Ja jeg vet det stemmer:( Jeg har prøvd å sette ned foten noen ganger tidligere, og det ender alltid med at han innrømmer sine feil. Dette gir meg selvsagt forhåpninger om at ting skal bli bedre men det blir det visst aldri.

Anonymous poster hash: 4b96c...8e8

Da er det opp til deg å finne ut om du kan leve med dette eller ikke.

[AnonymBruker]

Skal gi deg min historie.

Alt du beskriver her høres helt ut som meg og min "eks". Skriver det med gåseøyne fordi vi holdt på som dere i 5 år uten at det ble noe mellom oss som kan kalles forhold. I 5 år var det kaldt - varmt- kaldt - varmt, det var neverending for å si det sånn.

5 år med håp, hekting fra min side, avlysning fra hans, forsvinninger fra hans, tårer fra min side, 5 år med et intenst grep og forelskelse i et håp. Jeg møtte andre, hadde til og med forhold, men gikk alltid fra dem for denne mannen, han ga aldri slipp på meg lenger enn noen måneder av gangen. Jeg lurer nesten på om du har møtt min "eks"? Alt du beskriver er helt likt ham, absolutt alt. Bare så du vet det, enten det er samme eller ei, de kan holde på i årevis så lenge du godtar det...

Mitt sluttet med at jeg sluttet totalt med å svare ham. Vi var på tampen til å bli kjærester, flytte sammen, også bare forsvant han fra meg igjen, da visste jeg at det var siste gang jeg hadde et knust hjerte, for det var siste gang jeg tilga dette.

Etter nesten et halvt år etter det får jeg en tekstmelding "vil du bli med til syden i sommer?". Ingenting mer, bare den setningen, og vi hadde 6 måneder før vært og sett på utleiehus vi skulle ha. Han mente det måtte være hus, for han ville med tiden ha barn... Så ble det bare stille, og et halvt år senere, som om ingenting var skjedd "vil du bli med til syden i sommer?"......... Det tok all min styrke, og en del tårer, men jeg svarte aldri. Det er nå 3 år siden, vi har ikke snakket sammen, likevel tar jeg meg i å tenke på ham, savne ham, men holder å tenke tilbake på de årene der, og jeg går videre med en gang.

Anonymous poster hash: 0cda2...935

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Er dette en fjortis?

Anonymous poster hash: 5d5b7...d01

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Er dette en fjortis?

Anonymous poster hash: 5d5b7...d01

TS her. Nei.Han er over 40, jeg er 6 år yngre.

Anonymous poster hash: 4b96c...8e8

[Mrs.Under]

Les Sissel Gran sin bok "Hekta". Det du holder på med her er ikke bra for deg! Du MÅ videre! Lykke til!