"Må" man jobbe 100%?

[vanskapning]

Er det slik at man "må" jobbe 100% nå for tiden? Hvilke grunner er det til at det er det beste? Eneste jeg skjønner er selvfølgelig at man får mer lønn, og mer i pensjon når den tid kommer. Men dersom man klarer seg med lønn på stilling i 60-80%, er det så ille?

Jeg har vært i praksis gjennom skolen i 100% nå forrige semester, og jobbet 100% i sommer. Jeg kjenner at det er for mye for meg. Jeg blir veldig sliten og syns ikke jeg har tid til noe annet enn jobb, spise og sove. Jeg trives i jobben, men dette går jo utover forholdet til samboer, familie og venner. Jeg snakket med en venninne om det at jeg trodde ikke jeg kom til å ønske noe mer enn 80% når jeg er ferdig utdannet, og både hun og faren hennes ble helt sjokkert og mente at det gikk da ikke ann. Jeg skjønner ikke dette, for meg er det viktigere med mer energi enn penger, så lenge jeg har så jeg klarer meg.

Og en annen ting, dersom man får jobb i 100% stilling og det ikke fungerer, er det vanskelig å få "kuttet ned" på stillingen? Skjønner at det varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass, men lurer på om noen har noe erfaring med det.

[AnonymBruker]

Er det slik at man "må" jobbe 100% nå for tiden? Hvilke grunner er det til at det er det beste? Eneste jeg skjønner er selvfølgelig at man får mer lønn, og mer i pensjon når den tid kommer. Men dersom man klarer seg med lønn på stilling i 60-80%, er det så ille?

Jeg har vært i praksis gjennom skolen i 100% nå forrige semester, og jobbet 100% i sommer. Jeg kjenner at det er for mye for meg. Jeg blir veldig sliten og syns ikke jeg har tid til noe annet enn jobb, spise og sove. Jeg trives i jobben, men dette går jo utover forholdet til samboer, familie og venner. Jeg snakket med en venninne om det at jeg trodde ikke jeg kom til å ønske noe mer enn 80% når jeg er ferdig utdannet, og både hun og faren hennes ble helt sjokkert og mente at det gikk da ikke ann. Jeg skjønner ikke dette, for meg er det viktigere med mer energi enn penger, så lenge jeg har så jeg klarer meg.

Og en annen ting, dersom man får jobb i 100% stilling og det ikke fungerer, er det vanskelig å få "kuttet ned" på stillingen? Skjønner at det varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass, men lurer på om noen har noe erfaring med det.

Det kommer jo an på hva man ønsker selv, hva slags bransje man er i og hva slags arbeidsdager man er i praksis. I noen bransjer er "100%" i praksis langt mer, i min egen kjenner jeg folk som i praksis jobber opp mot 200%. Da er det klart at det kanskje er mer attraktivt å begynne for seg selv etter hvert og gå ned til en 50% stilling for å få litt mer normale arbeidsdager.

Anonymous poster hash: 407b5...27a

[AnonymBruker]

Nå kan jeg bare snakke ut fra min erfaring.

I min jobb er det nærmest umulig å få ansatt noen i en lav stillingsprosent. De som er utdannet innen mitt felt ønsker ikke en 20% stilling, de ønsker 100%.

Hvis du var min ansatte, og ønsket å gå ned til 80% hadde du gjort det utrolig vanskelig for meg. Mest sannsynlig hadde jeg hatt vansker med å få inn en person som kunne dekket de siste 20%, og dermed måtte de andre ha jobbet inn de 20% jeg manglet fra deg i stedet. Det hadde ikke akkurat vært populært.

Anonymous poster hash: 32035...33c

[Gjest Mrs. Random Nick]

Det kommer også mye an på om du er singel, har barn og eventuelt hvor mange barn du har. Barn koster, og da trenger man jo mer penger. Penger får man av å jobbe. Da må man gjerne jobbe mer.

Det kommer også mye an på hvilken liste du har over at interiøret ditt, reiser etc skal være. Må du ha det nyeste hele tiden, må alt stå i stil inne i huset ditt, må du reise utenlands minst en gang i året? Slike ting har mye å si.

[absinthia]

Man klarer seg fint med 60-80 % om en bor rimelig og tenker litt over hva en handler.

[Rægs]

Nå kan jeg bare snakke ut fra min erfaring.

I min jobb er det nærmest umulig å få ansatt noen i en lav stillingsprosent. De som er utdannet innen mitt felt ønsker ikke en 20% stilling, de ønsker 100%.

Hvis du var min ansatte, og ønsket å gå ned til 80% hadde du gjort det utrolig vanskelig for meg. Mest sannsynlig hadde jeg hatt vansker med å få inn en person som kunne dekket de siste 20%, og dermed måtte de andre ha jobbet inn de 20% jeg manglet fra deg i stedet. Det hadde ikke akkurat vært populært.

Anonymous poster hash: 32035...33c

Samme gjelder der jeg jobber.

Og jeg jobber i butikk.

[Tvist]

Man klarer seg fint med 60-80 % om en bor rimelig og tenker litt over hva en handler.

Det kommer an på hvor mye man tjener.

[absinthia]

Det kommer an på hvor mye man tjener.

med dagens lønninger kan man fint klare seg med lite, om en velger å bo i hybelleilighet eller dele leilighet med noen. Selv vi som er en hel familie på 4-6 personer, har klart oss med en lønning i perioder. Og jeg har klart å brødfø meg selv og tre barn på mindre enn jeg ville fått dersom jeg nå jobbet 60%

Det var selvfølgelig ingen dans på roser, men det gikk akkurat.

Handler man husgeråd på brukthandel og kjøper generelt mye secondhand i tillegg til at man tenker litt smart før man handler inn, er det utrolig hvor mye man kan spare inn der.

[Puny]

Det er en ting å greie seg på 60-80% lønn, men regn på om du virkelig kommer til å greie deg som minstepensjonist, for det er nesten det du blir da...

[AnonymBruker]

Hvis du jobber 100 % og ikke klarer dette etter en tid, så går de fleste og får en gradert sykemelding. Da har arbeidsgiver ikke noe han skulle ha sagt.

Å søke en 80 % stilling kan bli vanskelig med mindre du har utdannelse innen helsevesenet. Der er % stillinger lettere å finne.

Anonymous poster hash: fbaec...020

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det bør du ta deg en tur til legen og finne ut hva som feiler deg om du er ung og barnløs og likevel blir utslitt av 100% jobb.

Anonymous poster hash: 191d7...d79

[AnonymBruker]

Det er stor overgang fra skolelivet og til å jobbe 100%, og det er slett ikke uvanlig at man er totalt vrak og helt utslitt den første tiden. Syns også det er stor forskjell på å være i praksis og det å jobbe selvstendig. Selv brukte jeg 4-5 mnd på å syns 100% var levelig, og nå etter noen år går det helt greit. Det handler mye om å komme inn i en god rutine både utenom og på jobb. Passe på å få nok søvn, spise rett, drikke godt og holde seg i bevegelse. Å jobbe fult blir også enklere etterhvert som man blir kjent på jobb og mer arbeid går på rutine fremfor å måtte finne ut av nye ting hele tiden. Det er klart at venner ikke er noe jeg ser like ofte som i studietiden, men med litt planlegging er det ingen problem å møtes for en kveldstur eller en fredagspils. Det er forskjell på livet som student og "voksenlivet" med full jobb, det krever tilvenning og til en viss grad må du regne med å være sliten, men gi det tid. I mange yrker kan det være vanskelig å få deltidsstilling, jobber du i helsevesenet er det ingen problem. Da kan du f.eks begynne i en deltidsstillig, ta ekstravakter etter ønske og behov, og søke deg opp i stilling etterhvert som du ønsker det.

Anonymous poster hash: f08b1...178

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det bør du ta deg en tur til legen og finne ut hva som feiler deg om du er ung og barnløs og likevel blir utslitt av 100% jobb.

Anonymous poster hash: 191d7...d79

Må bare kommentere dette, for det er tull. Det krever tid å omstille seg fra studentlivet til jobblivet, som skrevet over. Jeg vet også om mange helsearbeidere i 20-årene som er så utslitt etter jobb at de må ha en time på sofaen for å fungere om ettermiddagen/kvelden, fordi jobb er konstant løping, lite mat/drikke og aldri pauser. De fleste bytter avdeling etter en stund, men det sier en del om kjøret.

Anonymous poster hash: f08b1...178

[AnonymBruker]

Jeg tenker akkurat det samme som deg, jeg er i utdanning og ønsker ikke å jobbe mer enn 80% når jeg er ferdigutdannet. Det vil gi meg en ekstra dag i uka til å lade batteriene, ta igjen tapt arbeid, senke skuldrene å få gjort alt det som burde vært gjort. Jeg "vet" også på forhånd at jeg ikke ville taklet en 100% stilling, da min jobb vil være noe jeg tar med meg hjem også etter kl. 16. Om man vil klare seg på dette tror jeg kommer an på hva man bruker, men også hva man prioriterer. Jeg vil heller fungere i som mor i hverdagen, som kone og ikke la hus og hjem forfalle helt, enn å ha en jobb som sliter meg ut. Det kommer jo også an på om man er alene, i par eller i familie, og evt. hva den andre parten tjener. Jeg skal ikke si noe for sikkert, men jeg har også tenkt mye på dette med stillingsprosent allerede, og jeg ønsker også å jobbe deltid, hvor enn uakseptert det er i dagens karriæresamfunn.

Anonymous poster hash: 93640...ee7

[AnonymBruker]

Jeg tenker i samme baner. Jeg har ingen spesiell interesse for jobben min, det er mest for å ha noe å gjøre. Også må jeg ha en inntekt, da. Bruker veldig lite penger, tjener 19 000 i måneden og sparer 9-10 000 av dem. Er noen måneder der jeg kanskje må kjøpe en vaskemaskin eller noe, men det er jo sjelden.

Jeg pleide å jobbe 100% + lørdagsvakt på 5 timer. Men ettersom jeg blir eldre, blir jeg mer og mer sliten av livet. Orker mindre jobbing. Nå kunne jeg tenke meg å jobbe 4 dager i uken.

Anonymous poster hash: d97fd...3cb

[Sportsidioten]

Jeg hadde aldri valgt å jobbe under 100% . Jeg jobber en tre ukers turnus der jeg jobber 5-5-6 , noe som sier at jeg "mister" en fridag (jobber 9-16 i stedet for 8-16 3 dager i uka) og jeg får allikevel tid til alt jeg vil gjøre på fritiden både venner, hest og samboer. Nå skal det sies at jeg sover aldri mer enn fem timer pr natt så døgnet mitt er langt, men å ikke få tid skjønner jeg lite av

[vanskapning]

Det er stor overgang fra skolelivet og til å jobbe 100%, og det er slett ikke uvanlig at man er totalt vrak og helt utslitt den første tiden. Syns også det er stor forskjell på å være i praksis og det å jobbe selvstendig. Selv brukte jeg 4-5 mnd på å syns 100% var levelig, og nå etter noen år går det helt greit. Det handler mye om å komme inn i en god rutine både utenom og på jobb. Passe på å få nok søvn, spise rett, drikke godt og holde seg i bevegelse. Å jobbe fult blir også enklere etterhvert som man blir kjent på jobb og mer arbeid går på rutine fremfor å måtte finne ut av nye ting hele tiden. Det er klart at venner ikke er noe jeg ser like ofte som i studietiden, men med litt planlegging er det ingen problem å møtes for en kveldstur eller en fredagspils. Det er forskjell på livet som student og "voksenlivet" med full jobb, det krever tilvenning og til en viss grad må du regne med å være sliten, men gi det tid. I mange yrker kan det være vanskelig å få deltidsstilling, jobber du i helsevesenet er det ingen problem. Da kan du f.eks begynne i en deltidsstillig, ta ekstravakter etter ønske og behov, og søke deg opp i stilling etterhvert som du ønsker det. Anonymous poster hash: f08b1...178

Jeg er klar over at dette er noe jeg forhåpentligvis kan bli vant med, derfor ønsker jeg å jobbe 100% i utgangspunktet, men jeg ser ikke på det som en nødvendighet. Jeg jobbet selvstendig etter en måned i praksis,så sånn sett har jeg vært i jobb fra februar til august. Men, kanskje trenger jeg enda lenger tid på å bli vant med det. For pengene sin del håper jeg jo at jeg kan fungere i 100% stilling, men jeg tror nok de fleste klarer seg økonomisk på 80% stilling også, derfor syns jeg det er så rart at det virker som så mange ser på det som utenkelig.

[AnonymBruker]

Er det noe lett å få redusert stillingsprosent i yrker utenom helsevesenet og handel og butikk, egentlig? Med mindre man har god grunn(sykdom, rekovalesens ol.)

Tror ikke jeg kjenner et eneste menneske med andre yrker som jobber mindre enn 100.

Anonymous poster hash: 4077c...ab4

[Sportsidioten]

Er det noe lett å få redusert stillingsprosent i yrker utenom helsevesenet og handel og butikk, egentlig? Med mindre man har god grunn(sykdom, rekovalesens ol.)

Tror ikke jeg kjenner et eneste menneske med andre yrker som jobber mindre enn 100.

Anonymous poster hash: 4077c...ab4

Er vel ikke så lett i butikk heller, hvert fall ikke de jeg har jobbet/jobber i. En heltid jobber ofte på dagtid og er vanskelig å dekke eksempelvis 20% på dagtid i butikk da de fleste som jobber så få prosenter er studenter og gjør dette i tillegg til studier.

[AnonymBruker]

Hadde jeg klart meg med mindre så hadde jeg også jobbet mindre, er ikke i tvil. Altså vi klarer oss om jeg jobber 60-80%, men det blir tøft så det vil jeg ikke. Men kjenner at som småbarnsmor så er det slitsomt å jobbe 100%.

Anonymous poster hash: a7212...34d