I går ble pusemor avlivet pga fip.. Og jeg er ganske forbanna på dyrlegen.

[Gjest marie_82]

For de som ikke har lest det andre innlegget mitt så fikk altså pusemor fip i forbindelse med et kattungekull.

Hun var drektig da jeg tok henne inn, og hun var tynn og tatt dårlig vare på, stakkar.. Kanskje det var med på å utvikle sykdommen?

Hun fikk altså 6 små og var en veldig flink mor. Hun klarte ikke legge på seg selv om jeg gjorde forsøk på å fete henne opp. Jeg tenkte dette kom av at det stadig vekk hang 6 glupske kattunger på henne.

Da de var 3-5 uker gamle fikk pusemor voldsom diaré som varte usedvanlig lenge. Forsøkte å bytte for, ga ordmekur osv. La merke til at hun var varm på ørene sine.

Bestilte time hos dyrlegen til helsesjekk og kastrering. Innen hun kom inn til timen sin var magen begynt å ese. Foreløpig bare nok til at jeg faktisk trodde hun endelig var begynt å legge på seg..

Dyrlegen ringte etter inngrepet og sa pusemor hadde hatr væske i buken og at lymfene var hovne. Jeg skjønte at dette ikke er normalt, men fikk ikke inntrykk av at det var kjempeskummelt heller. Fikk en kort samtale med dyrlegen da jeg hentet henne der dyrlegen sa at det ser ut som fip, men for å være helt sikre må det sendes inn prøver. Utover det fikk jeg heller ikke inntrykk av at dette var farlig og akutt. Sa jeg skulle konferere med samboeren min samt lese mer om dette fip.

Det var først da jeg leste selv om fip skjønte at pusemor var dødssyk. Etter operasjonen gikk det fort nedover med henne. Jeg var på kontroll med pus etter en uke og ville diskutere fip igjen og få en mening om hva jeg skal gjøre med pus nå. Nå VISSTE jeg at det var fip, hun hadde så mange tegn at det var ikke til å ta feil av. Da plutselig føler jeg at dyrlegen kun ser sitt snitt å profittere på dette. Hun vil ta blodprøver, tappe mer væske fra buken og ta avføringsprøve. Jeg sier det er en unødvendig belastning for pus, hun har alle tegn og jeg vil bare vite om jeg bør avlive henne nå.. Men da snakker dyrlegen om at der kaaan jo være noe annet. Jeg nekter å tappe ny prøve fra buken og blodprøve, og da er det tydeligvis ikke lenger interessant å diskutere hvorvidt pus skal bli med meg hjem eller om hun bør avlives. Får bare beskjed om å ta kontakt angående prøvene og føler spørsmålet om avliving er avvist..

Jeg tar pus med hjem. Prøver å få i henne mat, men hun er ekstremt kresen nå. Hun som vanligvis helst skal ligge oppå det vi driver med, enten vi sitter med nettbrett, en bok eller noe slikt, vil bate ligge for seg selv. Hun blir irritabel og slår mye med halen, og de to siste dagene begynte hun å bite hvis vi kom bort for å kose. De siste dagene este magen ut igjen og jeg synes hun pustet tyngre.

I mellomtiden har jeg konferert men to andre dyrleger som sier det er fip og råder meg til å avlive, samt forumbrukere her, og alle som også sier pusemor må få slippe.

Så i går klokken 19 hadde hun altså time for avliving. Jeg selv går kveldsskole og kunne ikke ta fri, så det ble samboeren min som tok henne på sin siste kjøretur..

Han spurte da dyrlegen i håp om å få den siste lille bekreftelsen fra behandlede dyrlege på at dette ER fip og at vi gjør det rette med å avlive, men dyrlegen svarer bare at det vet vi ikke uten alle prøvene. Det kan jo være noe annet.

Før siste sprøyte ble satt spurte hun om han var sikker på at vi ville avlive.

Vi var helt kvalme hele kvelden i går. Jeg blir mer og mer forbanna. Hvorfor kunne hun ikke bare hjelpe oss litt med avgjørelsen vår og bare svare bekreftende at "ja, dette ser desverre ut som fip, hun har det nok vondt og bør avlives", i stedet for igjen prøve å overtale oss til å ta testene? Jeg føler meg mer trygg på avgjørelsen i dag etter å ha bladd frem et bilde av pusemor fra da hun kom til oss.. Vi syntes hun var tynn og pjusk da, men i forhold til hvordan hun så ut nå så var det en helt annen pus.

Nå er altså pusemor borte og sovnet fredelig inn i armene på samboeren min. Jeg sitter her med 6 kattunger, 5 av dem flytter til sine nye hjem på fredag, den siste beholder vi.

Det kommer til å bli veldig tungt og tomt her uten pusemor og alle barna hennes

Edit, mange skrivefeil..

Endret 3. september 2014 av marie_82

[Toolose]

Hei.

Jeg har tenkt mye på deg og tenkte å høre hvordan det gikk med deg i dag da jeg regnet med at dagen i går var ganske så tøff for dere!!

Skjønner at du er irritert på veterinæren, som ikke var tydeligere mot dere og som også kunne skaffe dere litt kontakter rundt til andre som hadde bredere kunnskap på dette feltet. Hun dro det for langt ut og katten hadde dessverre unødvendige smerter...

Men dere fortjener en klapp på skulderen nå som har gjort det eneste riktig for pusen deres og hun har ikke smerter lenger..!!

Er kanskje en liten trøst å beholde en av kattungene hennes også?!

Har tenkt mye på dere og sender deg en god klem 😊

[AnonymBruker]

Vil bare si det at, skaff dere en ny dyrlege! De ville vel ha dere til å ta masse tester fordi personen vil ha pengene. og når det går så langt at pus sovner inn i armene deres, så tyder det på at ho hadde smerter og trengte å få slippe for lenge siden. Håper det går bra med dere og tenker på dere.

Vi tok imot en kattefamilie, en mor og 4 kattunger. Moren fikk indre skader og + at dette var i helgen og klokka 12 på natta. Og vi kom til en dyrlege der de ikke hadde riktig utstyr (var vanskelig å finne noen på den tiden siden ingen svarte.) Pus ble med hjem etter en røntgen som ikke viste mer enn en helvelse i ryggvirvelen. med smertestillende osv. Dagen etterpå da vi skulle til dyrlegen, døde de. Kattungene var bare 7-8 uker gamle. Det er så trist når sånt skjer. Jeg skulle gjerne ha avlivet ho samme kvelden hvis jeg visste det at pus hadde vondt. Men vi ble også sendt hjem igjen i håp om å få reddet ho hos andre dagen etterpå.

Vi beholdt en av kattungene hennes også, og de er så like i både personlighet og utsende. Det gjorde vi riktig, siden vi skulle egentlig beholde henne.

Håper dere får fine år med deres nye pus. Også anbefaler jeg dere som jeg skrev over at dere finner ny dyrlege hvis lignende skal skje igjen.

Anonymous poster hash: 9aa57...5c7

[Toolose]

Tror kattematen ble avlivet og sovnet på den måten inn i armene til eier, ikke bare sovnet inn... For det er ingen rolig måte å sovne inn på da de til slutt blir kvalt av væsken som har spredd seg helt inn i lungene til katten..

Ta skrev hvertfall avlivet!

Men håper som deg at de skaffer en annen veterinær som faktisk klarer å se at en katt er dødssyk og kan veilede til en riktig avgjørelse raskest mulig!!

[Toolose]

Tror kattematen ble avlivet og sovnet på den måten inn i armene til eier, ikke bare sovnet inn... For det er ingen rolig måte å sovne inn på da de til slutt blir kvalt av væsken som har spredd seg helt inn i lungene til katten..

Ta skrev hvertfall avlivet!

Men håper som deg at de skaffer en annen veterinær som faktisk klarer å se at en katt er dødssyk og kan veilede til en riktig avgjørelse raskest mulig!!

[Gjest marie_82]

Tror kattematen ble avlivet og sovnet på den måten inn i armene til eier, ikke bare sovnet inn... For det er ingen rolig måte å sovne inn på da de til slutt blir kvalt av væsken som har spredd seg helt inn i lungene til katten..

Ta skrev hvertfall avlivet!

Men håper som deg at de skaffer en annen veterinær som faktisk klarer å se at en katt er dødssyk og kan veilede til en riktig avgjørelse raskest mulig!!

Det stemmer, hun ble avlivet.

Og vi kommer til bruke en annen dyrlrge til kattungen vi beholder etter pusemor.

[AnonymBruker]

Trist historie, men du skal faktisk være glad for at den første dyrlegen tilbød prøve. Om man ønsker avlivning er det jo faktisk ditt ansvar som eier til syvende og sist så selv om jeg er enig i at dyrlegen kunne vært litt tydeligere tidligere så er jo ansvaret helt og holdent eiers.

Anonymous poster hash: 0be75...66f

[Gjest marie_82]

Trist historie, men du skal faktisk være glad for at den første dyrlegen tilbød prøve. Om man ønsker avlivning er det jo faktisk ditt ansvar som eier til syvende og sist så selv om jeg er enig i at dyrlegen kunne vært litt tydeligere tidligere så er jo ansvaret helt og holdent eiers.

Anonymous poster hash: 0be75...66f

Det er ikke så lett å ta en avgjørelse når dyrlegen bare vil selge prøver som må sendes til Tyskland, noe som tar tid og drøyer prosessen for pus enda mer, når prøvene ikke engang med sikkerhet kan bekrefte eller avkrefte fip. De andre dyrlegene som jeg etterhvert rådførte meg med sa at det uansett kun er en obduksjon som med sikkerhet kan gi et sikkert svar.

Da er det ganske unødvendig å vente på prøvesvar fra Tyskland..

[Gjest Lille-pus]

Jeg er enig med deg i at det er tid for å bytte vetrinær.

Den eneste logiske forklaringen jeg kan klare å finne er at denne veterinæren var helt, helt kunnskapsløs om våt fip.

Men det forsvarer ikke måten pus og din samboer ble behandlet på, så langt derifra.

En god vetrinærs evne til å lytte til eiers observasjoner er gull verd.

En ung, sikkert nyutdannet, vetrinær undersøkte min funksjonshemmede venn i forbindelse med at han hadde problemer med å spise (senere fant en annen vetrinær og jeg ut at gutten hadde FOR-L).

Den unge var fast bestemt på at han hadde akutt nyresvikt, og ville avlive der og da.

Jeg mente noe helt annet og spurte om det ikke var noen prøver som kunne tas, og som ville bekrefte eller avkrefte hennes bastante diagnose. 'Jo, det var da det. To. En som tok kort tid og en som tok lang tid.'

Jaja.. Da var kanskje presisjonen på den som tok lang tid bedre? 'Ja, den var det'. Fint, da tar vi en prøve som tar lang tid.

Hun gikk motvillig med på det.

Prøve ble tatt, og vi reiste hjem for å vente på svaret.

To (2) timer etter kontorets stengetid ringte hun. Tydelig skuffet, og ikke så lite overrasket over at prøven var negativ, tilogmedmed etter å ha snakket med sjefen på klinikken var prøven like negativ.

Så da reddet han livet igjen gutten min.

Og jeg? Jeg møtte henne aldri igjen.... Jeg vet ikke hvorfor, jeg kan bare tippe.

La den lille få en annen vetrinær, helt en som har litt mer breddekompetanse, lytter til og snakker med eier og gjerne har katt selv.

Edit: Fixet auto(in)correct by iPad

Endret 3. september 2014 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Svarte deg litt i de andre trådene og ville bare si fy flate så flinke du og samboeren har vært TS! Så heldig pusemor var som kom til akkurat dere. Bra at dere får ny veterinær, godt å høre at pusemor slapp å lide og at dere tar til dere den siste kattungen. Krysser fingrene for at den holder seg frisk!

Anonymous poster hash: dc8c2...86c

[AnonymBruker]

Klag dyrlegen inn for fylkesdyrlegen.

Anonymous poster hash: 3f590...903

[Aurora M.]

For de som ikke har lest det andre innlegget mitt så fikk altså pusemor fip i forbindelse med et kattungekull.

Hun var drektig da jeg tok henne inn, og hun var tynn og tatt dårlig vare på, stakkar.. Kanskje det var med på å utvikle sykdommen?

Hun fikk altså 6 små og var en veldig flink mor. Hun klarte ikke legge på seg selv om jeg gjorde forsøk på å fete henne opp. Jeg tenkte dette kom av at det stadig vekk hang 6 glupske kattunger på henne.

Da de var 3-5 uker gamle fikk pusemor voldsom diaré som varte usedvanlig lenge. Forsøkte å bytte for, ga ordmekur osv. La merke til at hun var varm på ørene sine.

Bestilte time hos dyrlegen til helsesjekk og kastrering. Innen hun kom inn til timen sin var magen begynt å ese. Foreløpig bare nok til at jeg faktisk trodde hun endelig var begynt å legge på seg..

Dyrlegen ringte etter inngrepet og sa pusemor hadde hatr væske i buken og at lymfene var hovne. Jeg skjønte at dette ikke er normalt, men fikk ikke inntrykk av at det var kjempeskummelt heller. Fikk en kort samtale med dyrlegen da jeg hentet henne der dyrlegen sa at det ser ut som fip, men for å være helt sikre må det sendes inn prøver. Utover det fikk jeg heller ikke inntrykk av at dette var farlig og akutt. Sa jeg skulle konferere med samboeren min samt lese mer om dette fip.

Det var først da jeg leste selv om fip skjønte at pusemor var dødssyk. Etter operasjonen gikk det fort nedover med henne. Jeg var på kontroll med pus etter en uke og ville diskutere fip igjen og få en mening om hva jeg skal gjøre med pus nå. Nå VISSTE jeg at det var fip, hun hadde så mange tegn at det var ikke til å ta feil av. Da plutselig føler jeg at dyrlegen kun ser sitt snitt å profittere på dette. Hun vil ta blodprøver, tappe mer væske fra buken og ta avføringsprøve. Jeg sier det er en unødvendig belastning for pus, hun har alle tegn og jeg vil bare vite om jeg bør avlive henne nå.. Men da snakker dyrlegen om at der kaaan jo være noe annet. Jeg nekter å tappe ny prøve fra buken og blodprøve, og da er det tydeligvis ikke lenger interessant å diskutere hvorvidt pus skal bli med meg hjem eller om hun bør avlives. Får bare beskjed om å ta kontakt angående prøvene og føler spørsmålet om avliving er avvist..

Jeg tar pus med hjem. Prøver å få i henne mat, men hun er ekstremt kresen nå. Hun som vanligvis helst skal ligge oppå det vi driver med, enten vi sitter med nettbrett, en bok eller noe slikt, vil bate ligge for seg selv. Hun blir irritabel og slår mye med halen, og de to siste dagene begynte hun å bite hvis vi kom bort for å kose. De siste dagene este magen ut igjen og jeg synes hun pustet tyngre.

I mellomtiden har jeg konferert men to andre dyrleger som sier det er fip og råder meg til å avlive, samt forumbrukere her, og alle som også sier pusemor må få slippe.

Så i går klokken 19 hadde hun altså time for avliving. Jeg selv går kveldsskole og kunne ikke ta fri, så det ble samboeren min som tok henne på sin siste kjøretur..

Han spurte da dyrlegen i håp om å få den siste lille bekreftelsen fra behandlede dyrlege på at dette ER fip og at vi gjør det rette med å avlive, men dyrlegen svarer bare at det vet vi ikke uten alle prøvene. Det kan jo være noe annet.

Før siste sprøyte ble satt spurte hun om han var sikker på at vi ville avlive.

Vi var helt kvalme hele kvelden i går. Jeg blir mer og mer forbanna. Hvorfor kunne hun ikke bare hjelpe oss litt med avgjørelsen vår og bare svare bekreftende at "ja, dette ser desverre ut som fip, hun har det nok vondt og bør avlives", i stedet for igjen prøve å overtale oss til å ta testene? Jeg føler meg mer trygg på avgjørelsen i dag etter å ha bladd frem et bilde av pusemor fra da hun kom til oss.. Vi syntes hun var tynn og pjusk da, men i forhold til hvordan hun så ut nå så var det en helt annen pus.

Nå er altså pusemor borte og sovnet fredelig inn i armene på samboeren min. Jeg sitter her med 6 kattunger, 5 av dem flytter til sine nye hjem på fredag, den siste beholder vi.

Det kommer til å bli veldig tungt og tomt her uten pusemor og alle barna hennes

Edit, mange skrivefeil..

Er det jeg som er helt borte her eller..? Du har fått tilbud 2 ganger av veterinæren om å ta prøver som stadfester/avkrefter fip, og du har takket nei begge gangene. Istedenfor har du tatt katten hjem igjen og googlet deg fram til at det må være fip, for så å ta katten til avliving. Når dere kommer til avliving, vil dere ha veterinærens forsikring om at det er fip for at dere skal være trygg på at avliving er det rette. Og du blir forbanna fordi hun ikke "hjelper dere med avgjørelsen og bare svarer bekreftende på at det ser ut som fip", etter at du selv flere ganger har avslått tilbudet om å få det bekreftet ved prøvetakning.

Få nå i alle fall katten obdusert da.

Endret 3. september 2014 av Aurora M.

[Gjest marie_82]

Er det jeg som er helt borte her eller..? Du har fått tilbud 2 ganger av veterinæren om å ta prøver som stadfester/avkrefter fip, og du har takket nei begge gangene. Istedenfor har du tatt katten hjem igjen og googlet deg fram til at det må være fip, for så å ta katten til avliving. Når dere kommer til avliving, vil dere ha veterinærens forsikring om at det er fip for at dere skal være trygg på at avliving er det rette. Og du blir forbanna fordi hun ikke "hjelper dere med avgjørelsen og bare svarer bekreftende på at det ser ut som fip", etter at du selv flere ganger har avslått tilbudet om å få det bekreftet ved prøvetakning.

Få nå i alle fall katten obdusert da.

Vi har jo også fått beskjed fra flere hold at den eneste måten å bekrefte fip på er ved obduksjon. Hvorfor skal katten da ha enda flere inngrep for å hente bukvæske når 2 andre dyrleger sier pus lider og må avlives? Fikk også beskjed fra de to andre dyrlegene jeg konfererte med at dersom vi sender prøvene til tyskland så vil uansett pus mest stor sannsynlighet allerede være avlivet innen prøvesvarene er klare.

Vil tro det er normalt å søke bekreftelse fra dyrlegen på at man har tatt rett avgjørelse når man står der og skal avlive et kjæledyr. Spesielt når man får råd om å avlive et sted og blir rådet til å ta masse tidkrevende prøver først et annet sted.

Jeg er ikke forbannet fordi hun ikke hjalp oss med avgjørelsen, men fordi hun ikke engang kunne gjøre det litt lettere for oss når avgjørelsen allerede var tatt ved å bekrefte at avliving var det beste. I stedet spør hun igjen om vi er sikre på en måte som gjør samboeren min usikker på valget vårt samt hva dyrlegen mener er best. Jeg har også følt meg avvist der hver gang jeg har takkeg nei til prøvene.

Jeg har avlivet et hund etter magedreining tidligere. Da ble hun operert først og vi var sikre på at hun skulle klare seg. Etterhvert så endret situasjonen seg og dyrlegen anbefalte å avlive. Under hele prosessen var hun vennlig og brekreftende ifht at dette var det mest humane for dyrer osv. Det gjør jo eieren mer trygg i sin avgjørelse.

Ser du har klart å lese ut fra mitt innlegg at hun bekreftet at det var fip, det gjorde hun altså ikke. Utover mas om prøvene så trakk hun bare på skuldrene av hele situasjonen.

Endret 4. september 2014 av marie_82

[Aurora M.]

Vi har jo også fått beskjed fra flere hold at den eneste måten å bekrefte fip på er ved obduksjon. Hvorfor skal katten da ha enda flere inngrep for å hente bukvæske når 2 andre dyrleger sier pus lider og må avlives? Fikk også beskjed fra de to andre dyrlegene jeg konfererte med at dersom vi sender prøvene til tyskland så vil uansett pus mest stor sannsynlighet allerede være avlivet innen prøvesvarene er klare.

Vil tro det er normalt å søke bekreftelse fra dyrlegen på at man har tatt rett avgjørelse når man står der og skal avlive et kjæledyr. Spesielt når man får råd om å avlive et sted og blir rådet til å ta masse tidkrevende prøver først et annet sted.

Jeg er ikke forbannet fordi hun ikke hjalp oss med avgjørelsen, men fordi hun ikke engang kunne gjøre det litt lettere for oss når avgjørelsen allerede var tatt ved å bekrefte at avliving var det beste. I stedet spør hun igjen om vi er sikre på en måte som gjør samboeren min usikker på valget vårt samt hva dyrlegen mener er best. Jeg har også følt meg avvist der hver gang jeg har takkeg nei til prøvene.

Jeg har avlivet et hund etter magedreining tidligere. Da ble hun operert først og vi var sikre på at hun skulle klare seg. Etterhvert så endret situasjonen seg og dyrlegen anbefalte å avlive. Under hele prosessen var hun vennlig og brekreftende ifht at dette var det mest humane for dyrer osv. Det gjør jo eieren mer trygg i sin avgjørelse.

Ser du har klart å lese ut fra mitt innlegg at hun bekreftet at det var fip, det gjorde hun altså ikke. Utover mas om prøvene så trakk hun bare på skuldrene av hele situasjonen.

Hvor skriver jeg det?

[Gjest marie_82]

Hvor skriver jeg det?

Jeg har bare misforstått. Beklager

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett å ta en avgjørelse når dyrlegen bare vil selge prøver som må sendes til Tyskland, noe som tar tid og drøyer prosessen for pus enda mer, når prøvene ikke engang med sikkerhet kan bekrefte eller avkrefte fip. De andre dyrlegene som jeg etterhvert rådførte meg med sa at det uansett kun er en obduksjon som med sikkerhet kan gi et sikkert svar.

Da er det ganske unødvendig å vente på prøvesvar fra Tyskland..

Forstår det ikke er så lett når man står oppe i det og har selv vært hos veterinær med kritisk syke dyr, men likevel så er jo testene sikrere enn de rent visuelle symptomene. Grunnen til at noen veterinærer spør er at feil har skjedd og det er kjedelig å avlive dersom det faktisk viste seg at man kunne gitt smertestillende og behandlet.

Men håper det går bra med kattungene

Anonymous poster hash: 0be75...66f

[AnonymBruker]

Det er jo vanlig at veterinæren spør om dere er sikre på avgjørelsen, den stakkars pusens liv er jo i deres hender. Spesielt når du nektet å ta testene som kunne gi en sikrere pekepinn mtp FIP så kan jeg skjønne at veterinæren ønsket at dere skulle være sikre. Vi tok de testene, og siden vi er forsikret kostet det oss ikke mye og pus ble godt ivaretatt. Veterinæren burde selvfølgelig vært klarere i sin kommunikasjon med dere, det kan du gjerne gi tilbakemelding på. Håper du har sent pus til obduksjon (eller latt dem åpne henne på klinikken) slik at du faktisk får vite at det er FIP. Katter er nå katter, så det kan jo ha vært noe annet. Jeg avlivet min pga sterk mistanke om FIP i sommer, og det å få den endelige bekreftelsen på at det jeg gjorde var riktig var en stor lettelse.

Håper det går bra med ungene

Anonymous poster hash: d8850...7bd

[AnonymBruker]

Hvorfor er du forbanna? Det er ikke selvsagt at alle veterinærer som vil forsøke å behandle istedet for å avlive kun bryr seg om penger, noen er det, men er de usikre så synes hvertfall jeg at det er mye bedre å dobbeltsjekke og kanskje finne ut at nei, det er ikke fip. Du leser på google. En veterinær har mange timer bak seg, de får erfaringer og kunnskap. Heller en veterinær som tar tester og vil være sikker i sin sak fremfor en som vil avlive under tvil om at det kanskje kunne behandles.

Personlig ville jeg valgt å følge kjæledyret fremfor å miste en time på kveldskole...

Anonymous poster hash: a6196...b5c

[AnonymBruker]

Jeg synes det er uprofft av vetrinæren, spesielt siden katten tydelig lider. Det er egentlig irrelevant om katten har FIP eller ikke, den er jo alvorlig syk og allerede vært igjenom behandling som ikke virket. Behandle eller avlive, ikke vente på prøvesvar i evigeheter!

Noen vetrinærer har bare avlivningsvegring, det er ikke til hverken dyret eller eiers beste. Jeg hadde ikke ønsket å bruke en vetrinær som er villig til å la et dyr lide ekstra med så dårlige odds.

Anonymous poster hash: ee6b9...8bd

[Aurora M.]

Jeg synes det er uprofft av vetrinæren, spesielt siden katten tydelig lider. Det er egentlig irrelevant om katten har FIP eller ikke, den er jo alvorlig syk og allerede vært igjenom behandling som ikke virket. Behandle eller avlive, ikke vente på prøvesvar i evigeheter!

Noen vetrinærer har bare avlivningsvegring, det er ikke til hverken dyret eller eiers beste. Jeg hadde ikke ønsket å bruke en vetrinær som er villig til å la et dyr lide ekstra med så dårlige odds.

Anonymous poster hash: ee6b9...8bd

Jeg finner ikke noe sted i TS sitt innlegg at katten har vært gjennom noen behandling for fip. Det står at hun ble kastrert og at veterinæren under inngrepet fant væske i buken, og derfor foreslo ytterligere prøvetakning.