Mamma ødelegger for oss..

[Gjest Anonymous]

Jeg er så lei meg...

Nå er det 12 dager igjen til vi skal gifte oss, og vi gledet oss sånn. Men i går kveld fikk jeg en telefon som ødela all gleden, og nå angrer jeg på at vi i det hele tatt skal gifte oss på den "vanlige" måten.

Min mor og min far har ikke hatt noe som helst kontakt under min oppvekst. Jeg møtte ham først da jeg var 16 år. Jeg fikk en stefar da jeg var 5, men har ikke noe spesielt godt forhold til ham. Pappa'n min er en som jeg kan gå til når jeg har det vanskelig.

Min mor har aldri godtatt at jeg valgte å møte ham, og har hele tiden kastet dritt om han. Men nå hadde jeg trodd at hun hadde godtatt dette.

Hun hadde lovet at hun skal komme til oss allerede et par dager i forveien og hjelpe til med forberedelsene. (Hun bor et stykke unna). Hun har ikke gjort noe under forberedelsene, men fått tilbud om å delta. I går gikk hun tilbake på alt - ja, hun skal hjelpe til, men har vel egentlig ikke noe lyst. Hun sa på fleip at de egentlig kunne tenke seg å dra et annet sted den dagen, men at de kunne jo komme til kaffen! Fleipet litt med det, men jeg ble så såret og lei meg.

Vi har vært gjennom en runde på hvem som skal føre meg opp til alteret, og jeg spurte stefaren min først. Han ville ikke, og da spurte jeg faren min. Han ble veldig glad (jeg er eneste datter), og vil selvfølgelig følge meg opp - men kun dersom det er greit for stefaren min.

Jeg har hatt en lang tlf samtale med moren min, hvor jeg fortalte henne litt om hvordan jeg føler det, og at faren min skal følge meg opp. Dette hadde hun stor forståelse for, og hun sa bl.annet at stefaren min syntes dette var naturlig.

I går da jeg pratet med henne sa hun at stefaren min vil gjøre det allikevel, og at dette hadde han bestemt seg for før jeg hadde pratet med henne sist. Hun antydet at jeg hadde såret stefaren min, men at det ikke hadde noe å si for henne..

Jeg ble helt stum av samtalen. Hun antydet også at det ikke ville komme noe hjelp fra mine yngre søsken, akkurat som om hun råder over de og deres tid.

Jeg er helt knust nå. Gleden over å skulle gifte seg har hun nesten klart å ødelegge. Er det sånn at hun vil gå inn for å ødelegge dagen vår?

Jeg har ofte tenkt at jeg er en ulykke for henne (hun ble ufrivillig gravid), og at jeg er uønsket. Jeg har i perioder hatt liten kontakt med henne, og merker godt at mine yngre søsken har et mye bedre forhold til henne. Det er liksom ikke så stas med meg.

Men nå har jeg bestemt meg. Jeg kommer til å kutte all kontakt med henne etter bryllupet. Jeg har hatt spisevegring og er plaget med nerver nå, så jeg er kanskje merket av en trist barndom. Innser at uansett hva jeg gjør er det ikke godt nok for henne, så hvorfor slite med det mer?

Har mest lyst til å avlyse og reise bort og gifte meg. Hvordan skal festen bli med henne der?

Er ganske sikker på at hun går og baksnakker meg nå, og kaster dritt om meg.

Har blitt enig med min kjære om at vi skal holde tett om dette, vi er redd for at det vil ødelegge bryllupet dersom det kommer ut hvordan hun oppfører seg. Men jeg er redd hun allerede har ødelagt mye - for oss begge. Derfor betror jeg meg til dere istedet.

Hilsen ulykkelig fast bruker som skammer seg og derfor ikke ville logge seg på.

[Gjest Anonymous]

Hei du

Dette hørtes ikke hyggelig ut. Ikke glem at det er deres dag og at ingen kan ta fra dere lykken dere føler dagen dere gifter dere. Dersom du har bestemt deg for å kutte ut kontakten med henne etter bryllupet syntes jeg du skal tenke deg godt om før du lar henne ta kontroll over dagen deres! Dette vil du nok angre for senere. Jeg tror også at når dagen kommer og hun ser at datteren sin gifter seg smelter henne nok uansett.

Håper det ordner seg for dere - tenk på hvor fin dagen deres blir uansett, og ikke la noen ødelegge den for dere!

Lykke til.

[diddi]

Dette høres trist ut.

Dersom din stefar skulle tilby seg å følge deg opp, så kan du jo svare blidt at du allerede har spurt faren din siden han hadde takket nei. Han MÅ forstå at han var den som ble spurt først, og at han har seg selv å takke siden han svarte nei. Man kan jo ikke komme etterpå og "ombestemme seg".

Når det gjelder alle disse kommentarene fra din mor, så vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Du sier jo selv at det er ment som fleip. Men du tar deg jo nær av dette. Da bør du prøve å overhøre disse kommentarene. Hva du gjør etter bryllupet er opp til deg. Men frem til festen er det vel best å ignorere mest mulig.

Men husk hele tiden på hva brylupet og festen dreier seg om. Det som skal feires er at du og din kjære har valgt å dele resten av livet sammen. Det er ikke om hvordan folk rundt deg snakker eller oppfører seg. Så husk på dette hele tiden. Og nyt dagen deres. KLarer ikke din mor å gjøre det, så hun om det.

[Nikki]

Uff da. For det første vil jeg si en ting at dette ikke er noe du skal skamme deg over. For å være ærlig så synes jeg din mor bør skamme seg som faktisk kan klare å ødelegge dagen dere har gledet dere over så lenge. Det er uakseptabelt. Hvordan kan man være så respektløs og ødelegge dagen og gleden den fører med seg når ens datter skal gifte seg.? Det skulle ikke vært mulig. Synes du burde konfrontere henne med det du føler. Det er ikke du som har et problem, men henne. Det mener jeg. Og jeg er sikker på at dagen deres vil bli slik dere ønsket og håpet på uansett. Støtt hverandre i denne situasjonen og prøv og gled dere over at dere skal gifte dere med den personen dere elsker og jeg er sikker på at det ordner seg tilslutt. Jeg har ikke vært i en slik situasjon selv så jeg kan ikke gi deg noe eksakt råd. Men jeg ønsker deg og din tilkommende mann all lykke og håper det ordner seg for deg/dere. Sender deg mange klemmer.

Stor klem fra Nikki

[Rose]

Kjære deg!

Det var ingen god oppvarming til en dag som skal være preget av glede. Bryllup setter mange følelser i sving, ikke bare hos brudeparet men også blant slekt og venner.

Jeg tror så kort tid i forveien at jeg bare ville latt ting gå som planlagt, og selvsagt holde på faren som den som følger deg opp til alters. Jeg håper din mann og hans familie kan gi deg all den kjærlighet og omtanke som du savnet i barndommen.

Og når bryllupet er over skal du tenke deg god om igjen, og føler du det enda like sterkt så kan ingen tvinge deg til å holde kontakten med din mor.

[meta]

Vet ikke hva jeg skal si... Vil bare si at jeg føler med deg og ikke kan forstå hva moren din holder på med. Min mor vil helst hjelpe med alt og gleder seg masse til bryllupet. Tror nok ikke det er så dumt å kutte henne ut. Høres jo rimelig spesiell ut og ikke noen typisk god mor...

Vil bare ønske deg lykke til og håper hun ikke klarer å ødelegge mer. Tenk på at du tross alt får mannen du vil ha og faren din ble jo glad for å få lov til å følge deg opp til alteret. Kanskje du bør fokusere på det og forsøke å glemme moren din så godt du kan...

Stor klem fra Meta

[Charly]

Uff dette er vanskelig for deg og dere.

Det er nesten utenkelig at noen kan skade følelsene til noen andre på denne måten. Helt uakseptabelt!

Jeg synes ærlig talt du skal snakke med moren din, si hva du føler.

Si at du føler deg uønsket, de kan ikke være sånn!

Ønsker dere lykke til!

Prøv å ikke la din mors 'galskap' påvirke DIN og DERES dag -

dette er en fantastisk begivenhet ingen bør ødelegge!!!

Gratulerer med valg av livssledsager.

Tanker fra en som tror hun vet hvordan du har det...

[Cilie2003]

Jeg føler med deg. Det kan umulig være lett dette her.

Du har en mulighet til å "ta igjen" med henne vet du. Du kan ringe henne og si at dersom hun synes alt er så slitsomt, og hun ikke har spesielt lyst til å komme, så er det ingen som kommer til å savne henne!!

Kanskje det får henne til å forstå hvor mye hun sårer deg ved å holde på sånn.

Og du - Det er IKKE din feil at din mor oppfører seg som ei hurpe. DU har ingenting å skamme deg over.

Håper at hun ikke klarer å ødelegge den beste dagen i livet deres.

Lykke til!!

[Engel]

Uff, så leit dette var! Tror kanskje du har skrevet et innlegg før rundt problemene om hvem som skulle følge deg opp? Mener jeg husker jeg har lest noe sånt, men det kan jo ha vært noen andre. Men jeg skjønner at alt dette her har vært ganske vondt og vanskelig for deg hele tiden, og da er det veldig synd at moren din kommer med sånne bemerkninger. Å bryte kontakten med henne høres litt drastisk ut, men det er noe du må avgjøre selv. men jeg ville fått noen andre til å hjelpe til før bryllupet om mulig, sånn at moren din ikke trenger å komme før til selve bryllupet. "Degrader" henne til en vanlig gjest. Kanskje begynner hun å tenke seg om da. Dessuten tror jeg stefaren din har full forståelse for at du spurte faren din når han sa nei, så det skal du ikke tenke på. Det er nok bare moren din som ikke liker at faren din får en så viktig plass i bryllupet ditt, kanskje litt misunnelig? Ikke la henne ødelegge for deg, det er din og din kommende manns dag. Hun er bare en gjest.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for mange gode ord. Dere er så gode og snille.

Engel - det var nok meg ja, og nå ser du hvordan det gikk. Tror faktisk du har mye rett i det du skriver.

Jeg prøver å tenke at jeg med rak rygg skal gå opp over kirkegulvet sammen med faren min, og kun tenke på min elskede den dagen. Tror nok du har rett i at stefaren min synes det er greit, men at det er mora mi det ikke passer for. Men det er ikke så lett. Jeg ønsker ikke å såre noen jeg, vil at alle skal ha det bra og at det skal bli et fint og artig bryllup. Men dersom bruden ikke er "helt med" den dagen blir det jo ikke sånn. Dessuten er det jo min dag og!?!

Jeg har ikke lyst til å ta det opp med henne - vil bare la det passere uten å kommentere det. Hun skal bare få holde på. Er vant til å svelge unna, og det er vel nå jeg må være så tålmodig som aldri før..

Er jo redd for at hun virkelig skal "ta av" dersom jeg begynner å prate med henne om det, og at hele bryllupet går i vasken.

Har tenkt å få "back up" på den hjelpen hun egentlig skulle gi oss, men kan ikke nekte henne å gjøre det heller. For da blir det feil og. Hun skulle egentlig ordne med ungene før bryllupet (klær, hår), men etter det hun har sagt, ønsker ikke lengre min kommende mann å ha henne i huset før han drar i kirka...

Av og til synes jeg mora mi er veldig egoistisk, men mest av alt er hun tankeløs og dum.

Det eneste gode som kommer ut av måten hun er på, er at jeg aldri kommer til å behandle mine egne barn slik.

[Gjest Anonymous]

Velger å være anonym nå siden jeg skal bli nokså personlig.

Jeg føler så veldig med deg, jeg har og slitt og fortsatt sliter med spiseforstyrrelser. Jeg vil så gjerne at de rundt meg skal ha det bra at jeg rent glemmer meg selv opp i det hele. Må passe på at mamma og pappa har det bra og at de er glade på mine vegne. En ting jeg har lært i terapi er at barndomen kan jeg ikke forandre på, heller ikke mine foreldre. Jeg får motstridende meldiger fra mine foreldre og dette er et problem. Når de er uklare og utydelige ha jeg lært meg til å stole på hva de sier og ikke hva kroppspråket deres sier. Jeg spør ofte om igjen for å bli sikker og forhodler meg til det de sier. Dette hjelper meg for da får jeg ikke dårlig samvittighet, det var jo det de sa. Så når det nå er sure miner for at din stefar ikke får følge deg opp så trøst deg med at det er dems egen feil. Du spurte jo.

La ikke dette få ødelegge for deg og din kjærestes fine dag.

Et annet aspekt som slo meg er at din mor som skal møte din far kan jo bli en følelsemessig berg og dalebane for din mor. De har jo en fortid sammen selv om de valgte hver sin veg. men det igjen sklal ikke du tenke på, valgt bare å s det for en del av moren din sin tåpelighet kan kanskje forklares med dette.Spør din mor rett ut om hun kommer til å hjelpe deg eller om du må finne andre. Si at det svaret hun nå gir er det du forholder deg til. veløger hun å gå bort på det så ser du på dette som et svik.

Ønsker dere begge, altså din mann og deg, lykke til.

[gleder meg!]

Jeg føler med deg!

Og det her er selvsagt vanskelig...

Er nok kanskje noe med at du har fått et såpass godt forhold til faren din, og hun er sjalu... Ikke vet jeg, men hun har ett problem!

Ikke la dette ødelegge for dere!

Du skal gifte deg med den mannen du elsker overalt på denne jord!!! Det er da trossalt det viktigste!!!

Lykke til, ønsker deg alt det beste!!!

Klem Gleder meg!

[Flo*]

Enig med Engel. DEGRADER henne til en vanlig gjest, og sats på å ha noen andre til å hjelpe dere med ungene. Når stemningen er så dårlig mellom dere som den er nå bør du absolutt velge å IKKE ha henne rundt deg i timene før bryllupet.

Stor klem fra Flo* som også hadde problemer med mamma før bryllupet.

[CecilieB]

Du har fått gode råd her allerede.

Jeg vil bare ønske deg lykke til på dagen.

Min mor lagde problemer av sangen jeg hadde laget til min kjære. Jeg hadde nemlig inkl. min stemor i den, og det ville ikke mor ha noe av. Hun nektet å komme hvis jeg ikke forandret den, og det gjorde jeg. Og jeg angrer som bare det.

Da vi ryddet dagen etter lagde hun store problemer, og skjelte min søster og meg huden full. (Mange grunner til det, lang historie som bunner i skilsmissen mellom mor og far for 10 år siden)

Nå er det 2 mnd. siden vi giftet oss, og vi har ikke snakket med mor siden. Hverken min søster eller meg. Og det er faktisk veldig deilig. Det er bare dumt overfor ungene våre, men de har ikke spurt etter henne en eneste gang.

[Leia]

Oioi... :o

Her blir du nødt til å ta et oppgjør! Men ikke nødvendigvis før bryllupet, siden det er så nært. Hun fortjener jo tross alt ikke sååå mye oppmerksomhet akkurat i denne viktige tiden.

Selv om de er foreldrene våre, og har vært autoritetspersoner for oss da vi var barn, har de ingen rett til å herse med oss i all ettertid! Faktisk virker hun mye mer umoden enn deg, etter det du beskriver...

Min måte å håndtere slikt på (ideelt?) ville kanskje vært å heve øyenbrynene og jatte med henne, samtidig som du umerkelig skyver henne ut fra ditt hus, din varme og oppmerksomhet, i allefall midlertidig. Dersom hun fortsatt vil hjelpe hjemme hos deg, men på de gale premissene, kan du jo si at den og den har fått de oppgavene og at hun jo må få slippe... "stakar". Jeg synes du burde forberede en utblåsning etterpå der du gir en forklaring på tingenes forløp fra ditt synspunkt, og bruker for eksempel de ordene du selv har nevnt her;

egoistisk

tankeløs

osv...

Når det gjelder den nærmeste tiden, så er du jo så heldig å ha endel andre nære venner og familie i tillegg til din kjære. La dem fylle deg med sin varme og sine gode intensjoner! La dem få ta del i forberedelser som din mor ellers ville ha gjort. Ikke ha skyldfølelse for hennes væremåte! Ikke bruk opp energien din på å dekke over hennes dumheter! Bruk din far som støtte i denne tiden. Du trenger jo ikke å legge ut ufordelaktig om moren din til hennes ex, men du trenger ikke å lyve for hennes del heller. Det er jo heldig at det er faren som har de synligste oppgavene i et bryllup tradisjonelt.

Lyke til på dagen!