Når er det akseptabelt å forlate barnefaren ?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med barnefar i snart 7 år. Vi har en datter på snart 3 år og det meste er ganske fint mellom oss. Men vi har et problem som jeg føler gnager mest hos meg. Min samboer har i snart to år prøvd å starte et firma han har til dags dato ikke hatt noen form for fast lønn av dette, bortsett fra at han har betalt huslånet vårt. Det forfaller av og til sent og plutselig er det gått to måneder imellom. Dette sier han ikke altid til, jeg får gjerne brev fra banken og må da spørre. Jeg er under utdannelse for å omskolere meg og har siden januar hatt to jobber for å få ting til å gå ca rundt. Det skal sier at min samboer flink, men det går ikke slik han håpet. Jeg har nå fremover i et år skoletilbud ganger i uken. Jeg startet på jobb i går etter en lang ferie og sa i dag st jeg er sliten og tror ikke betviler klare to jobber sammen med skole to ganger i uken. Jeg vil da i perioder jobbe 14 dager i strekk og ha to dager skole ved siden av. På den ene jobber jobber jeg skift og den andre er helgejobbing.

Jeg føler meg rådvill fordi jeg elsker min mann og vil ikke ha et barn med skilte foreldre da min samboer har to fra før. Jeg føler det blir et nederlag, mennår jeg konfronterer han med penger og kanskje han burde skifte jobb så får jeg til svar at han ikke vil gi opp og jeg må gi det mere tid. Fra neste høst er jeg lærling og vil ha flat 50% lønn i to år. Da vil vi absolutt ikke klare dette mere. Vi har også kommet i en vanskelig situasjon økonomisk pga at vi har bare hatt en inntekt.

Jeg føler jeg må tenke på meg og datteren vår og lurer litt på om jeg vil gå ifra samboeren min. Om jobbe. Er viktigere enn økonomien og min helse så er han ikke man en for meg. Vi er nødt til å pusse opp huset pga kulde og fukt. Og det er jeg som må betale dette da han ikke har penger.

Jeg vet ikke hvordan jeg har tillatt meg selv å havne her, men det har gått satte, men sikkert.

Har jeg "lov" til å forlate han om arbeidssituasjonen ikke bedre seg, eller dette noe jeg må regne med?

Hilsen fortvilet.

Anonymous poster hash: fc8f4...04e

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med barnefar i snart 7 år. Vi har en datter på snart 3 år og det meste er ganske fint mellom oss. Men vi har et problem som jeg føler gnager mest hos meg. Min samboer har i snart to år prøvd å starte et firma han har til dags dato ikke hatt noen form for fast lønn av dette, bortsett fra at han har betalt huslånet vårt. Det forfaller av og til sent og plutselig er det gått to måneder imellom. Dette sier han ikke altid til, jeg får gjerne brev fra banken og må da spørre. Jeg er under utdannelse for å omskolere meg og har siden januar hatt to jobber for å få ting til å gå ca rundt. Det skal sier at min samboer flink, men det går ikke slik han håpet. Jeg har nå fremover i et år skoletilbud ganger i uken. Jeg startet på jobb i går etter en lang ferie og sa i dag st jeg er sliten og tror ikke betviler klare to jobber sammen med skole to ganger i uken. Jeg vil da i perioder jobbe 14 dager i strekk og ha to dager skole ved siden av. På den ene jobber jobber jeg skift og den andre er helgejobbing.

Jeg føler meg rådvill fordi jeg elsker min mann og vil ikke ha et barn med skilte foreldre da min samboer har to fra før. Jeg føler det blir et nederlag, mennår jeg konfronterer han med penger og kanskje han burde skifte jobb så får jeg til svar at han ikke vil gi opp og jeg må gi det mere tid. Fra neste høst er jeg lærling og vil ha flat 50% lønn i to år. Da vil vi absolutt ikke klare dette mere. Vi har også kommet i en vanskelig situasjon økonomisk pga at vi har bare hatt en inntekt.

Jeg føler jeg må tenke på meg og datteren vår og lurer litt på om jeg vil gå ifra samboeren min. Om jobbe. Er viktigere enn økonomien og min helse så er han ikke man en for meg. Vi er nødt til å pusse opp huset pga kulde og fukt. Og det er jeg som må betale dette da han ikke har penger.

Jeg vet ikke hvordan jeg har tillatt meg selv å havne her, men det har gått satte, men sikkert.

Har jeg "lov" til å forlate han om arbeidssituasjonen ikke bedre seg, eller dette noe jeg må regne med?

Hilsen fortvilet.

Anonymous poster hash: fc8f4...04e

Det er noe skrivefeil, men håper dere forstår hva jeg forteller.

Ts

Anonymous poster hash: fc8f4...04e

[Gjest Vinglasset]

Er virkelig økonomien god nok grunn til å forlate din mann og gjøre deres barn til skilsmissebarn?

Søk heller økonomisk rådgivning og ta et tak for å forbedre det. Jeg hadde gått langt for å slippe skilsmisse.

[GammelKaktus]

Sånn som i mitt tilfelle så gikk jeg fra eksen fordi han var en narsissist av dimensjoner med psykopatiske tendenser, han bedrev psykisk mishandling og endte opp med å slå meg en gang, og da gikk jeg.

Det mener jeg er en god grunn for meg, burde jo gått gått lenge før.

Men hva du mener i din situasjon er en god grunn for deg, det er jo en annen sak.

Jeg personlig hadde nok ikke gått fra en mann som behandlet meg bra og som var en god far.

Men hadde nok gitt han et ultimatum, enten ta seg en vanlig jobb før dere virkelig får en økonomisk krise, eller at dere må skilles. Du må forklare hvordan du har det, si at dere må ha en åpen kommunikasjon om økonomien og at dette tærer på osv.

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd flere ganger å forklare han hva dette gjør med meg. Han sier selv at det tærer på han, men det skjer ingen ting. Ang dag sier han at han skal kun være sin egen sjef, neste dag kan han jobbe off shore og tredje dag kan han holde på med noe helt annet. Han startet firmaet i håp om å gjøre en ting. Nå gjør han plutselig veldig mye annet som han ikke tjener penger på. Jeg er psykisk utmattet og føler meg sviktet fordi jeg også vet at hans motivasjon er å ha bedre råd enn hans ekskone. Dette hR holdt på i et par år og vi går i minus hver mnd.

Anonymous poster hash: fc8f4...04e

[AnonymBruker]

Selge huset? Bo rimeligere en periode til du er ferdig med lærlingtiden?

Anonymous poster hash: 908ec...ea8

[Gjest Vinglasset]

Jeg har prøvd flere ganger å forklare han hva dette gjør med meg. Han sier selv at det tærer på han, men det skjer ingen ting. Ang dag sier han at han skal kun være sin egen sjef, neste dag kan han jobbe off shore og tredje dag kan han holde på med noe helt annet. Han startet firmaet i håp om å gjøre en ting. Nå gjør han plutselig veldig mye annet som han ikke tjener penger på. Jeg er psykisk utmattet og føler meg sviktet fordi jeg også vet at hans motivasjon er å ha bedre råd enn hans ekskone. Dette hR holdt på i et par år og vi går i minus hver mnd.

Anonymous poster hash: fc8f4...04e

Hvis det ikke nytter for deg å snakke med ham - kan du få ham med til økonomisk rådgivning?

Når alternative er skilsmisse så er det mye mulig at han tar et tak selv.

[AnonymBruker]

Selge huset? Bo rimeligere en periode til du er ferdig med lærlingtiden?Anonymous poster hash: 908ec...ea8

Jeg skulle gjerne solgt huset. Grunnen til at vi ikke kan er st det er kommet en del skader på det som gjør at om vi er heldige kan vi nærme oss en salgssum av det vi kjøpte det for.

Han vil ikke Tim rådgivning da han mener det ikke er problemet, men heller at det bare ikke er nok å gjøre på jobben.

Anonymous poster hash: fc8f4...04e

[Gjest Riskjeks]

Du må nesten få ham til å forstå alvoret i dette. Han høres litt uansvarlig ut..?

Økonomisk rådgivning er et godt tips, og jeg vil også nevne Familievernkontoret. Dit må dere uansett hvis dere skal skilles, men bedre føre var... Kanskje det er enklere å diskutere dette sammen med en nøytral tredjepart?

[AnonymBruker]

Vi er bare samboere så det går fort om det blir utslaget.

Han har ADD, og det kan ha noe med saken å gjøre. Han er fryktelig vanskelig å prate om økonomi og fremtid med. Han drømmer stort hver dag og ser ikke alltid hvordan realiteten er.

Anonymous poster hash: fc8f4...04e

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne solgt huset. Grunnen til at vi ikke kan er st det er kommet en del skader på det som gjør at om vi er heldige kan vi nærme oss en salgssum av det vi kjøpte det for.

Han vil ikke Tim rådgivning da han mener det ikke er problemet, men heller at det bare ikke er nok å gjøre på jobben.

Anonymous poster hash: fc8f4...04e

Kan dere få igjen det dere gav for det, så gjør det. Da slipper dere store kostnader dere uansett ikke har råd til.

Fortell ham at du vurderer skilsmisse, og at både parrådgivning og økonomisk rådgivning er en forutsetning for at du skal satse videre. Det nytter ikke å fortsette å dra lasset på denne måten. Da fortsetter alt bare å skure og gå til dere sitter skikkelig i klisteret økonomisk.

Anonymous poster hash: 908ec...ea8

[AnonymBruker]

Det er nok flere ting som spiller inn i hans fornektelse her. Stolthet, overdreven optimisme og selvtillit og frykten for "nederlag" (å kaste inn håndklee).

Det er utallig med mennesker som vil starte sitt eget firma og dermed både fungere som sin egen sjef og tjene seg rik. Akkurat som det er mange som vil tjene penger på aksjer som tror det er lette penger.

70% av nye enkeltmannsforetak er konkurs innen fem år. Og av de som overlever, tar det ofte år innen de er såpass profitable at du kan hente ut profitt.

Mange starter egne bedrifter f.eks som student, eller evt. når de allerede har en stilling eller rikelig med sparepenger. Mannen min har startet en rekke og med ekstremt god suksess, men han har også to mastergrader og rikelig med arbeidserfaring å falle tilbake på, samt mye i formue.

Det å fokusere fulltid på å starte egen bedrift uten andre inntekter eller ekstra midler i bakhånd når man faktisk har en familie, er direkte uansvarlig.

Jeg vet ikke om du kommer noen vei med å fortelle ham dette, men noen må det.

Anonymous poster hash: 5b0f8...195

[Gjest Runforit]

Hadde stilt ultimatum. Enten får han skaffe seg en skikkelig jobb og ha firmaet på si som en hobby frem til firmaet går som det skal eller så er det skilsmisse og salg av huset.

Har sett mange tilfeller av menn som satser alt på firma i Luksusfellen. Første rådet de får er å skaffe seg en skikkelig jobb og ha firmaet som hobby frem til det starter å tjene penger. Mange forhold ryker grunnet økonomi og iallefall når den ene parten ikke gjør det h*n kan for å tjene nok penger så slik at det kun er den ene parten som må dra lasset.

Det hadde jeg aldri akseptert.

[Gjest Vinglasset]

Vi er bare samboere så det går fort om det blir utslaget.

Han har ADD, og det kan ha noe med saken å gjøre. Han er fryktelig vanskelig å prate om økonomi og fremtid med. Han drømmer stort hver dag og ser ikke alltid hvordan realiteten er.

Anonymous poster hash: fc8f4...04e

Da trenger han tydeligvis hjelp.

Jeg hadde i hvert fall gjort alt som stod i min makt for å redde forholdet når det er barn involvert.

[AnonymBruker]

Takk for støttende ord. Det er godt å vite at flere er med meg. Vi har noen timer sammen i på morgningen i morgen, og da vil jeg ta praten et hakk videre.

Anonymous poster hash: fc8f4...04e

[AnonymBruker]

Tro meg, økonomien din blir ikke bedre hvis du bor alene med barnet. Da vil du jo stå for alle boutgiftene selv, noe du nå deler med mannen din.

Det er jo bare en periode.

Anonymous poster hash: 67846...0ff

[AnonymBruker]

Mannen drar jo ikke lasset med deg. Han lever i drømmer uten at det gir økonomisk uttelling for dere som familie. Du tar ansvar og derfor kan han fortsette. I noen faser i livet så må man sette egne drømmer til side for å ta ansvar. Dere skal jobbe for familien sammen og det gjør han ikke.

Jeg har også levd med en drømmer. Jeg gikk. Vi hadde også små barn sammen. Han var en drømmer 10 år etterpå.

Det var mye bedre å være alene fordi jeg visste hvem jeg kunne stole på og jeg fikk kontroll over økonomien. Ja, det ble tøft på mange måter, men helt greit fordi jeg visste at det var kun jeg som kunne gjøre noe med situasjonen.

Å ha forhåpninger til partneren som hele tiden blir brutt er utrolig slitsomt. Du slutter jo aldri å håpe at den andre parten bidrar.

Anonymous poster hash: 7ad93...038

[Gjest Vinglasset]

Takk for støttende ord. Det er godt å vite at flere er med meg. Vi har noen timer sammen i på morgningen i morgen, og da vil jeg ta praten et hakk videre.

Anonymous poster hash: fc8f4...04e

Det holder jeg med deg i. Forhåpentligvis vil han forstå at dere må ta et tak og gjøre noe med dagens situasjon.

[AnonymBruker]

Det er jo bare en periode.

Anonymous poster hash: 67846...0ff

Det er det vel ikke? Han nekter jo å gi opp håpet om at firma blir profitabelt, selv om det med all sannsynlighet ikke blir det. Da blir jo ikke situasjonen bedre i fremtiden, de har kun en inntekt å basere seg på.

Anonymous poster hash: 5b0f8...195

[appelsinjuice]

Du sier mannen betaler huslånet. Hvor mye utgjør dette i måneden?