Jeg tror ikke at man kan bli lykkelig uten barn

[AnonymBruker]

Ikke misforstå, jeg tror ikke at alle barnløse er ulykkelige. De kan sikkert ha et greit og fint liv. Men jeg tror de neppe er mer enn fornøyde.

Barn er en utrolig berikelse i livet, det har jeg sett på foreldrene som strutter av lykke.

SELVFØLGELIG finnes det mennesker der ute som ikke ønsker seg barn. Men faktum er at deres mangel på mors- eller farsfølelse gjør at de går glipp av noe vidunderlig. Uansett hvordan man vrir og vender på det. Det er ikke noe som kan erstatte den lykkefølelsen det er å ha barn. Ikke en jobb, karriere, penger, vennerelasjoner, eller kjærester.

Sikkert mange som er uenige?

Anonymous poster hash: f54d8...b01

[Brunhilde]

Jo, jeg tror man kan være lykkelig uten barn.

Jeg har barn og jeg kunne ikke tenke meg å være foruten, men de jeg kjenner som er frivillig barnløse er lykkelige.

Jeg tror man er lykkelig når man velger selv, det være seg barn eller ikke.

[AnonymBruker]

Jeg har motsatt erfaring. De med barn virker svært bitre og sure.

Anonymous poster hash: e6ddd...def

[AnonymBruker]

Jeg tror personlig at man går glipp av den største lykken man kan oppleve dersom man ikke blir forelder.

Barnløse lever sikkert lykkelige liv, uten nødvendigvis å føle savn, for jeg tror det er vanskelig å vite hva de går glipp av - nettopp fordi de ikke har opplevd det å bli forelder.

Anonymous poster hash: eb49e...2b1

[Gjest Badebuksa]

Jeg mener du tar feil, de som ikke ønsker seg barn ER lykkelige uten barn. Ikke alle kan eller vil oppnå lykkefølelsene rundt det å ha barn heller. For noen er det bare et forferdelig slit, og en plikt, avløst av enkelte gode dager. Andre er lykkelige. Men studier viser jo faktisk at barnløse er mer lykkelige enn folk med barn, generelt sett

[AnonymBruker]

Ikke misforstå, jeg tror ikke at alle barnløse er ulykkelige. De kan sikkert ha et greit og fint liv. Men jeg tror de neppe er mer enn fornøyde.

Barn er en utrolig berikelse i livet, det har jeg sett på foreldrene som strutter av lykke.

SELVFØLGELIG finnes det mennesker der ute som ikke ønsker seg barn. Men faktum er at deres mangel på mors- eller farsfølelse gjør at de går glipp av noe vidunderlig. Uansett hvordan man vrir og vender på det. Det er ikke noe som kan erstatte den lykkefølelsen det er å ha barn. Ikke en jobb, karriere, penger, vennerelasjoner, eller kjærester.

Sikkert mange som er uenige?

Anonymous poster hash: f54d8...b01

De aner jo ikke hva de går glipp av så for dem er det ikke noe savn.

Blir nesten som om en som hopper fallskjerm sier til meg at jeg går glipp av noe helt vanvittig ved å ikke hoppe i fallskjerm. Jeg skal ikke hoppe i fallskjerm og er ikke klar over hva jeg eventuelt går glipp av.

Anonymous poster hash: d364f...908

[Gjest lillelarve]

Jada, jeg tror man kan leve et like lykkelig liv uten barn, men bare på en annen måte. Det kommer jo an på om man har lyst på barn eller ikke, og hva man gjør i livet.

Jeg kunne ikke sett for meg et liv uten barn, men det er fordi jeg ønsker barn. Hadde jeg funnet ut at jeg ikke kan få barn vet jeg ikke om jeg hadde klart å bli helt "lykkelig". Men det finnes barnløse, lykkelige mennesker og jeg tror man kan finne en vei. Det kommer rett og slett an på situasjonen, og personen!

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg, og har tenkt det samme mange ganger selv. Jeg tror sikkert at det finnes NOEN som kan leve et like lykkelig liv som frivillig barnløse, som de ville ha vært dersom de hadde barn. Men jeg tror helt ærlig at de aller, aller fleste blir lykkeligere av å ha barn.

Problemet i denne typen diskusjoner er jo at de frivillig barnløse jo ikke vet hvordan det er å ha barn, så når de argumenterer for at de er akkurat like lykkelige uten barn så vet de jo faktisk ikke hvordan det motsatte alternativet ville ha føltes for dem. Men vi som har barn har jo også hatt en periode i livet vårt hvor vi var frivillig barnløse, så vi kan jo i aller høyeste grad sammenligne vårt nåværende liv med barn, med livet slik det var før uten barn.

Jeg har diskutert dette flere ganger med mine nærmeste venninner, som alle har barn i småbarnsfasen. Vi begynte alle forholdsvis sent med barn, og har levd livet med mye reising, uteliv og moro i årevis før vi fikk barn. Likevel er vi alle enige om at vi ikke ville ha byttet ut livet vårt MED barn med det livet vi levde før barna kom til verden.

Anonymous poster hash: 9a94e...f49

[nattsvermer]

Jeg tror at du ikke kan bli lykkelig uten barn.

Ellers er det opp til hver enkelt å velge om det er barn som skal til for å kunne leve et godt liv.

[AnonymBruker]

Jeg synes synd på TS som har et så lite og snevert liv at hun ikke klarer å tro på lykke i noen andres valg.

Anonymous poster hash: 10eca...5bd

[chouette]

Jeg synes synd på TS som har et så lite og snevert liv at hun ikke klarer å tro på lykke i noen andres valg.

Anonymous poster hash: 10eca...5bd

Dette.

[Silfen]

Jeg tror jeg fint kunne hatt det fint med barn og uten barn. Jeg tror den største forskjellen for min del ville vært i om jeg ikke kunne fått barn med en jeg ville ha barn med. Men singel og barnløs, jeg TROR det skulle gått helt fint, med like mye lykke som jeg nå har som singel og med barn.

Ikke døm andre, TS, ut fra dine egne preferanser.Det er ikke sånn ting funker.

[Gjest Badebuksa]

Jeg er helt enig med deg, og har tenkt det samme mange ganger selv. Jeg tror sikkert at det finnes NOEN som kan leve et like lykkelig liv som frivillig barnløse, som de ville ha vært dersom de hadde barn. Men jeg tror helt ærlig at de aller, aller fleste blir lykkeligere av å ha barn.

Problemet i denne typen diskusjoner er jo at de frivillig barnløse jo ikke vet hvordan det er å ha barn, så når de argumenterer for at de er akkurat like lykkelige uten barn så vet de jo faktisk ikke hvordan det motsatte alternativet ville ha føltes for dem. Men vi som har barn har jo også hatt en periode i livet vårt hvor vi var frivillig barnløse, så vi kan jo i aller høyeste grad sammenligne vårt nåværende liv med barn, med livet slik det var før uten barn.

Jeg har diskutert dette flere ganger med mine nærmeste venninner, som alle har barn i småbarnsfasen. Vi begynte alle forholdsvis sent med barn, og har levd livet med mye reising, uteliv og moro i årevis før vi fikk barn. Likevel er vi alle enige om at vi ikke ville ha byttet ut livet vårt MED barn med det livet vi levde før barna kom til verden.Anonymous poster hash: 9a94e...f49

Så det har ikke slått deg, et millisekund, at en stor andel av de som argumenterer FOR de barnløse har ett eller flere barn selv? Jøyemeg

[AnonymBruker]

Snakk for deg selv TS. Jeg var definitivt mer lykkelig som singel og fri for forpliktelser enn etter mann og barn...

Anonymous poster hash: af2f4...313

[Silfen]

Snakk for deg selv TS. Jeg var definitivt mer lykkelig som singel og fri for forpliktelser enn etter mann og barn...

Anonymous poster hash: af2f4...313

Dette har jeg tenkt på av og til. Jeg fikk barn i en alder av 23. Så fra jeg var rett over 22 gikk jo tiden forbi mtp livet før. MEN; jeg levde jo et knallmoro liv på det tidspunktet, bodde utenlands, jobbet, festet, traff masse folk helle tiden og hadde noen knall venner. Men den tiden ville jo gått over. Før eller siden hadde jo også jeg endt opp i et mer A4 liv, med ordentlig jobb, leilighet og alt som hører med. Det er jo ikke sikkert at ting ville vært bedre da. Så det kommer jo an på hva man sammenligner med. Jeg tar meg av og til i å savne den bekymringsfrie tiden der livet bare ble levd i nuet og jeg bare fløt på medvinden. Men jeg ville jo ikke levd slik NÅ, selv uten barn. Så da syns jeg altså, for min del og sikkert en del andres også, at det er så enkelt å sammenligne før barn og etter barn, mtp på hvordan livet ville blitt uten barn i nåtiden.

[AnonymBruker]

Barn byr på uendelig mange bekymringer, og for de som ikke har en kropp som takler bekymringer og den type stress kan nok definitivt være lykkeligere uten barn! Barn er ikke småbarn man har full kontroll over i lang tid.

Personlig gir reising og arbeid gjennom hjelpeorganisasjoner meg stor glede i livet, og mer mening enn jeg kan se for meg at et barn vil gi meg.

Anonymous poster hash: 2a560...8e3

[AnonymBruker]

Takk for at du oppretter denne tråden etter to tråder her inne med folk med anoreksi som kanskje ikke kan bli mødre og er deprimerte pga dette...

Anonymous poster hash: 15a76...ecd

[AnonymBruker]

Takk for at du oppretter denne tråden etter to tråder her inne med folk med anoreksi som kanskje ikke kan bli mødre og er deprimerte pga dette... Anonymous poster hash: 15a76...ecd

Herregud, nå må du gi deg......!

Anonymous poster hash: 2a560...8e3

[AnonymBruker]

Herregud, nå må du gi deg......!

Anonymous poster hash: 2a560...8e3

Ja, jeg tok kanskje litt hardt i. Ser det nå

Anonymous poster hash: 15a76...ecd

[Pinkee]

Har hørt fra ei, som i utgangspunktet ikke ønsket barn, men likevel fikk. For mannen ville ha. Hun sa at det var det dummeste hun hadde gjort. Hun er en god mor, stiller opp for barna sine osv, men hun sier rett ut at hun hadde vært lykkeligere uten. Fordi hun egentlig aldri ønsket seg barn.

Selvsagt sier hun ikke slikt så barna hører det da. Jeg er vel den eneste hun har sagt det til