Minst sympatiske trekk ved barn

[AnonymBruker]

I lys av "tyrann-tråden".

Hvilke egenskaper syns du er verst ved et barn?

Jeg syns barn som for viljen sin ved å gråte er ille. Det samme med uhøflige barn.

Jeg er selv ingen perfekt mor og går nok selv på noen smeller innimellom. Og hvem vet, kanskje mine smeller resulterer i to ufordragelige barn? Vi har vel ingen garanti noen av oss for at perioder hvor ting sklir ut og blir slapt ikke kan resultere i at barna våre får noen usympatiske trekk?

Bare litt tankespinn etter å ha fulgt den tråden fra utsiden.

Anonymous poster hash: c769c...8ac

[Gjest Riskjeks]

Synes det absolutt verste er barn som er manipulerende og slemme mot andre barn.

[minister-mio]

Det første du nevner er trekk ved foreldre

[Tante-Sofie]

Jeg synes barn som er slemme mot andre barn er det mest usympatiske.

[AnonymBruker]

Det første du nevner er trekk ved foreldre

Det meste av negativ oppførsel kommer vell av dårlig oppdragelse? Gråter ungen til han får isen er vell det ett resultat av att han vet av erfaring att foreldrene gir etter

Anonymous poster hash: 9f26a...7aa

[AnonymBruker]

Barn i unge aldre har en VELDIG egosentrisk tankegang. Så derfor syntes jeg et usympatisk trekk med barn er den tida hvor de enda ikke har fullt utviklet empati med andre.

Anonymous poster hash: 8ccf6...848

[AnonymBruker]

Det første du nevner er trekk ved foreldre

Alle unger er jo et resultat av oppdragelse, stort sett. Så barn som er slemme med andre barn mangler også noe i oppdragelsen.

Anonymous poster hash: c769c...8ac

[AnonymBruker]

Barn som har blitt båret på gullstol av foreldrene blir som regel veldig egosentriske og usympatiske.

"Jeg er søt og jeg vet det selv" liksom..

Ofte følger det med en underliggende tro på at de og deres meninger er mer verdt enn alle andres, og personligheten gjenspeiler dette.

Men det er jo fryktelig trist for barnas del, det er jo tross alt foreldrene som har skapt de sånn ved å forsvare alt barna sier og gjør, og tar en hver feil barnet måtte gjøre som kritikk av seg selv!

Barn har godt av å prøve og feile og lære av valgene de gjør, tror det henger mye sammen med sympati

Anonymous poster hash: 2a053...3e8

[Silfen]

Sutring. Jeg takler virkelig ikke unger som sutrer. Og når de blir litt eldre, unger som lyger og manipulerer.

[AnonymBruker]

Barn over 5 år som kommenterer utseendet til andre, også til voksne. "Du har rar nese", "Du er tjukk" osv. Dette kan faktisk foreldrene plukke av dem i tidlig alder.

Anonymous poster hash: 490e6...160

[AnonymBruker]

Alle unger er jo et resultat av oppdragelse, stort sett. Så barn som er slemme med andre barn mangler også noe i oppdragelsen.

Anonymous poster hash: c769c...8ac

Veldig mye er nok et resultat av (manglende) oppdragelse, men ikke alt.

Jeg har nettopp vært gjennom en utredningsprosess med mitt barn, og i den forbindelse svart på bunkevis av spørreskjemaer med tanke på personlighetstype og utfordringer. Og der var det noen spørsmål jeg var uendelig glad for å krysse av "nei" for! Barn som viser glede ved å ødelegge ting, plage/torturere dyr, være slemme og manipulerende mot yngre barn, for eksempel. Rett og slett utrolig usympatiske personlighetstrekk som kan vise seg i svært ung alder. Jeg hadde vært alvorlig bekymret dersom barnet mitt viste slike tendenser, og ligger de dypt i personligheten er det ikke bare bare å rette opp ved å være flink og konsekvent forelder...

Men jeg er enig i at typiske ufordrageligheter som masing, grining, egosentrisme osv ofte er et utslag av foreldrenes oppdragelse og væremåte, og det er nok mye vanligere også.

Anonymous poster hash: 036ab...444

[Gjest Badebuksa]

Barn er uskyldige og et resultat av sine foreldre. Noen har sterkere vilje enn andre, men det er snakk om BARN.. Uferdige voksne, de er ikke klare for kritikk. Voksne med dårlig oppførsel er noe annet, barna kan jo ikke noe for at de er som de er.

[AnonymBruker]

barn som går med størknet snørr (hardt snørr) under nesa, alså det ligger inni nesa og går helt ned til munnen. så går de og sleiker på det som om det skulle vært en deilig saftis en varm sommerdag. yuuuck. hvor er foreldrene ? så en gutt med dette flere ganger .. yuck dattera mi skal aldri gå sånn jeg bruker qtippen for å ta vekk buser som er inni nesa også (som synes godt hvis de ikke har falt ut etter 1 dag av seg selv)

Anonymous poster hash: 49d7c...ce5

[AnonymBruker]

Barn er uskyldige og et resultat av sine foreldre. Noen har sterkere vilje enn andre, men det er snakk om BARN.. Uferdige voksne, de er ikke klare for kritikk. Voksne med dårlig oppførsel er noe annet, barna kan jo ikke noe for at de er som de er.

ingen som har sagt at barna fortjener kritikk vel ? er snakk om trekk ved dem men ikke om å gå bort til en unge og kjefte løs ang noe av det..

Anonymous poster hash: 49d7c...ce5

[Gjest Gjest]

I lys av "tyrann-tråden".

Hvilke egenskaper syns du er verst ved et barn?

Jeg syns barn som for viljen sin ved å gråte er ille. Det samme med uhøflige barn.

Jeg er selv ingen perfekt mor og går nok selv på noen smeller innimellom. Og hvem vet, kanskje mine smeller resulterer i to ufordragelige barn? Vi har vel ingen garanti noen av oss for at perioder hvor ting sklir ut og blir slapt ikke kan resultere i at barna våre får noen usympatiske trekk?

Bare litt tankespinn etter å ha fulgt den tråden fra utsiden.

Anonymous poster hash: c769c...8ac

For meg er det unger som ikke forstår når nok er nok, en venninne har en slik sønn og jeg er iferd med å klabbe til ham hver gang jeg er der.

[GørilB]

Unger som sutrer og "gråter" når de ikke får viljen sin.

[AnonymBruker]

Æsj jeg liker virkelig ikke barn. Eller noen få er ok, men det er umulig å ha en fornuftig samtale med de. Også er de uhøflige, frekke, mobber andre, mangler empati, frekke, grinete, snørrete og ekle. Holder meg langt unna barn.

Anonymous poster hash: 1c5e1...d9e

[AnonymBruker]

I sommer var jeg på et fly med en kid som hylskreik i en halvtime før vi landet. Det hørtes ut som om han ble torturert. Foreldrene kjeftet ikke på ham, men unnskyldte seg til resten: "Han nektet å bruke ørepropper, så han har vondt i ørene, stakkars." Jeg er ingen ekspert, men vil anslå at ungen var omtrent seks år.

Dotter i ørene er ikke så vondt.

For å svare på tråden, barn som dette, som overdriver og hylskriker uten tanke for omverdenen. Det hadde vært greit om det var en baby, men når du er seks år bør du vite bedre. Var også sjokkert over at foreldrene ikke prøvde å få ham til å holde kjeft; de bare ignorerte ham og kom med unnskyldninger.

Anonymous poster hash: 0938f...7d4

[absinthia]

Jeg kan ikke fordra øyentjenere, de som smisker med voksne og er slemme mot andre barn i smug, eller gjerne får andre til å gjøre det for seg. Disse stakkarne som utfører ting på disse barnas ordre, må nesten alltid ta skylden for alt alene og blir gjerne stående tilbake med rykte som " rampunge"

Disse skapningene virket gjerne som uskyldighetene selv, men nører du opp i ting, ser du hvem som egentlig står bak.

På jobb, synes jeg at de er interessante å jobbe med og har som mål å fi dem noen gode holdninger, slik at de blir mindre farlige.

Øyentjenere er ofte barn av foreldre som har mange regler og lager litt for mye konsekvenser for barnet, når barnet har gjort noe galt. Derfor utvikler disse barna seg til å gjøre ugagn i smug,dekke sine spor og aldri innrømme noe. - Foreldrene til disse barna tror gjerne at de er englebarn fordi de har så klare regler hjemme,.

[AnonymBruker]

Barn som er frekke og bortskjemte og snakker stygt til familien og er aldri takknemlig, uansett hvor mye andre gjør for de. Ja, jeg har et slikt barn i nær familie..

Anonymous poster hash: 469aa...d2a