Kjærlighetssorg :(

[Heisveis3]

Er inne i en vanskelig situasjon nå. Ble slutt med meg og kjæresten for litt over 1 månde siden. Hun som slo opp. Hadde aldri gjort noe galt, men hun hadde mistet alle følelser for meg. Grunnen til var nok fordi det var mye opp og ned i forholdet med romantikk også videre.

Jeg selv er hjerteknust. Gikk helt fint første uka. Så plutselig sa det bare pang, så var tårene der. Jeg savner henne, er sjalu og føler jeg blir avvist. Hun bryr seg veldig om meg. Men hun sier vi ikke kan være venner før jeg har kommet over henne. Vi har vært sammen i litt over 2 år, og det har vært slutt før men ikk på denne måten for på denne måten er det på ordentlig om dere skjønner.

Gjennom hele forholdet vårt så har jeg vært veldig snill og gavemild. I starten av forholdet så begynte hun å grine av lykke pga jeg gjorde søte ting eller ga hun en fin gave. De siste måndene av forholdet så har den lykken over gaver og komplimenter forsvunnet. Følte lissom hun ikke satt pris på noenting lenger.

Dette gjør det jo selvfølgelig ekstra vanskelig for meg å få henne tilbake. Hun setter lissom ikke pris på komplimenter og gaver fra meg nå lenger. Men om en annen fyr hadde kommet med en gave så hadde hun satt veldig pris på det tenker jeg..

De siste 2 ukene for meg har vært utrolig tunge. Har blitt utrolig paranoid og føler verden står stille. Jeg spiser dårlig og gjør ingenting om dagen enn å grine, se på tv og fikle med småting. Føler meg syk og utmattet. Er ikke humør til noenting og er gretten. Jeg tar mye kontakt med eksen hver dag, hun svarer positivt men hun tar aldri kontakt først. Og hun er ofte treg til å svare og noen ganger svarer hun ikke i det hele tatt. Hun sier at jeg gjør det bare verre for meg selv med å ta kontakt fordi da kommer jeg ikke over henne slik hun ønsker. Men har prøvd å komme over henne og ikke kontakte henne. Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg vil egentlig ikke kommer over henne, jeg vil ha henne tilbake. Og nå som jeg har gått så lenge i sorg så har jeg faktisk lært. Jeg vet hva jeg gjorde feil og jeg er klar over hva jeg gjorde galt i forholdet. Jeg vet også at dersom jeg får en ny sjanse med ho så kan jeg få følelsene hennes tilbake. Men problemet er at jeg ikke får den sjansen

I de siste dagene er det mange som har prøvd å trøste meg. Men ingen virkning. Føler meg ensom. Har mange venner, men de vennene jeg har er bare slike venner man kan ha det gøy med å finne på ting med. Ikke snakke om problemer om dere skjønner. Slike gode venner har jeg ikke og har jeg aldri hatt. Unntatt eksen min selvsagt. Hun kunne jeg snakke med alt om og var min beste støtte spiller. Men har henvendt meg til noen mennesker selvfølgelig. Som for eksempel foreldre, ekssvigers, gode venner av eksen osv.. de alle sier de samme rådene. "Kom deg videre"fins flere fisk i havet"finn en bedre"det går over"tiden er din venn"prøv å tenke positivt" og alt sånn. Slike råd føler jeg bare blir sagt for å være hyggelig. Ingen har tatt kontakt med meg for å lure på hvordan jeg har det. De vet jeg har det vondt. Men føler de er bare lei av meg alle sammen og bare svarer for å være høffelig.

Grunnen til at jeg ikke får en ny sjanse til å vise hva jeg er god for er fordi eksen ikke ønsker det samme som meg. Alle følelsene hennes for meg er døde tydeligvis, noe jeg syns er utrolig rart. Men hun er jo et menneske og ikke en zombie, så en dag må vel hun også begynne å savne meg? leiligheten hennes er jo propfull av romantiske gaver og minner og ting fra vår tid. Jeg har aldri vært utro, aldri lyvd, aldri ignorert henne, alltid skrevet natta/morgen melding og mye mye mer. Så jeg må jo ha gjort noe riktig?

Syns også det er rart at jeg sitter igjen med denne sorgen og savnet mens hun lissom ikke føler noenting.

Jeg ønsker meg ikke noe annet enn henne. Og tar gjerne i mot gode råd og tips for dette. Vil oppdatere hva som skjer.

[AnonymBruker]

Ikke for å være kjip, men har hun ikke følelser for deg lenger så burde du ikke gå å håpe på at hun får de tilbake. Og dessverre hjelper det nok lite om du maser, og snakker med henne hele tiden. Da kan hun syns du blir veldig slitsom og irriterende. Sorry to say. Selv har jeg aldri vært i den situasjonen, men skal selv slå opp med typen nå siden jeg ikke har følelser for han lenger osv, og vi har dårlig kommunikasjon. Men mitt råd er: hvis ikke du har noen venner å snakke med det om det, ring SUSS telefonen / psykolog et eller annet. Og IKKE sitt hjemme og ikke gjør noen ting. Gå ut og finn på noe gøy. Heng med vennene dine, legg planer og kom deg ut av huset. Det hjelper ikke å sitte inne å grine i mange uker. Da kommer man ingen vei - eller det tar i allfall mye lengre tid. Lykke til!

Anonymous poster hash: b6124...9ce

[RavN]

Hei har vært der du er. Begynn og lytt til rådene du får. Å ikke bare nikk og si ja. Kona mi stakk av etter 12 år, sa ho måtte finne seg selv. Dumpa unger og det som måtte være på meg og flytta. Ja det suger balle. Lov og sutre litt, men ta deg til hel**** sammen. Har de ikke følelser så har de det ikke. Kan ikke tvinge de,bedre nå en om 12 år til. Å finn noe du liker og gjøre, begynn og se på Hank Moody. ;-)