Man vet at 15 års bestevenninne-vennskap er over når...

[Nelle]

Man vet at et bestevenninne-vennskap som har vart i mer enn 15 år er over når man plutselig får en tekstmelding med beskjed om at ens tidligere bestevenninne gjennom så mange år har fått en datter klokka da og da....

Uten at man en gang hadde fått beskjed om at hun var gravid.

[Sannasol]

Da vil jeg si at vennskapet var omtrent over for ca. 9 mnd. siden.

[Gjest GreenSky]

:o

[Lula]

Da vil jeg si at vennskapet var omtrent over for ca. 9 mnd. siden.

Det høres ut som om dere ikke har sett hverandre eller hatt noe særlig kontakt på flere måneder?

[Sofia]

Tjaa. Et bestevenninneforhold skal vel være toveis. Det kan virke som du heller ikke har tatt kontakt med henne på en stund siden du ikke visste at hun var gravid. Venner som ikke ser hverandre på 9 mnd, vil jeg vel ikke akkurat karakterisere som bestevenninne.. Såfremt dere ikke bor i samme by lenger dah..

[Gjest Pjusk]

Hvis jeg ikke visste at min bestevenninne var gravid før etter fødselen... Vel, da var det vel egentlig ikke min bestevenninne.

[MarianneE]

Himmel.....

Tror ikke dette er et bestevenn-vennskap, nei!

[Nelle]

Nai -ikke noe bestevenninne-vennskap lenger, nei...

Vi har aldri bodd i samme by, men allikevel vært bestevenninner i mer enn 15 år. Det er egentlig et par år siden jeg merket at vennskapet ble mer og mer over, det er rart hvordan ting bare skjer, at man plutselig -nesten uten at man er klar over at det skjer, bare glir fra hverandre og man har mindre og mindre behov for å ringe til den andre for å fortelle om dette og hint. Nå i dag fikk jeg den endelige "bekreftelsen" på at dette vennskapet er 100 % over. Da hun fikk det første barnet sitt for et par år siden skjønte jeg at det var på god vei da barnet var blitt døpt uten at jeg var blitt invitert i dåp -hadde heller ikke fått beskjed om at det skulle være noen dåp sånn at jeg eventuelt fikk sendt en presang eller blomster. Da babyen ble født sendte jeg en nydelig hjemmesydd teddybjørn for å vise at det var noe i begrepet "Ute av syn men ikke sinn", og ble ganske overrasket da jeg plutselig fikk høre at dåpen hadde vært for noen måneder siden.

Men nå, da jeg får en tekstmelding om at baby nr. 2 er født, nesten uten at jeg hadde fått beskjed om at hun var gravid, da vet jeg med meg selv at dette vennskapet er 100% over.

Rart hvordan ting bare skjer...

[Scorpina]

Høres jo trasig ut dette da.... Men, du er vel kanskje "better without her" - sagt på godt norsk

Jeg fikk også en sms for noen år tilbake om ei "venninne" som var gravid. Sendte hyggelig svar tilbake om gratulasjoner og klemmer og sånn pluss at jeg sendte en lys-lilla sparkebukse. Så gikk det lang tid....og ekstra lang tid...før jeg fikk melding om at "hei, takk for sist og fin drakt. Han har jo vokst ut av den nå da, nesten 6 mndr som han er"

*ler* jaja.....sånn kan det gå.

JEG fant ut at vi ikke hadde mer å "gi" hverandre (bor langt fra hverandre da) og at jeg har nok med mine gode (!!!!) venninner her i byen. DU kan evt "rekke ut en hånd" ved å ta mer kontakt kanskje?! Kommer jo ann på hva du føler for denne "venninnen". Et vennskap er jo som et ekteskap også - skal pleies. Og, det er jo to-veis - - ikke ènveis. Gir denne venninnen deg noe..?!(og jeg mener ikke bokstavelig gi men som med menneske)

Tenk over det og så revurdèr om hun er verdt å føles savn over.

Lykke til

[Gjest Poirot]

Skjønner hva du mener. Hadde samme oppdagelse da min tidligere bestevenninde plutselig hade ny samboer og lå i rettssak med barnets far, uten at jeg visste noe som helst.

[Bø]

Nå følte jeg meg nesten truffet... Jeg har vært på den andre siden av en sånn situasjon.

Jeg hadde en bestevenninne gjennom mange år. Vi var bare 5 år da vi møttes første gang. Vi oppretholdt kontakten til tross for at vi i perioder bodde på hver vår kant av kloden. Så ble jeg gravid. På vei til ferie lå jeg over hos henne en natt. Da var jeg bare noen uker på vei, så jeg fortalte det ikke til henne. (Mamma`n min visste det ikke enda, så det passet ikke.)

Så ble det til at hun fikk høre om graviditeten via andre, noen måneder senere. Vi møttes et halvt år senere, da var jeg høygravid, og termindatoen kun noen dager unna. Da kom det tørt fra henne at hun hadde da skjønt at jeg var gravid, for jeg hadde kommet med en eller annen kommentar. Det siste hun sa var at hun ble vel nødt til å ringe meg hver eneste dag fremover, for å få meg seg om jeg fikk barn. :-?

Jeg tok det ikke så tungt da, og kunne ikke tenke meg at dette skulle være enden på et vennskap som hadde vart i 20 år. Men sånn var det. Hun sluttet å gi oppmerksomhet til bursdag og jul. De gangene jeg sendte postkort fikk jeg ingen respons. De gangene jeg ringte, var det som å snakke med en fremmed.

Dette er noen år siden nå, men jeg lurer fremdels på hva som egentlig skjedde. Ble hun fornærmet fordi jeg ikke fortalte? Syns det er kjempetrist jeg. :cry:

Ikke vær for hard mot henne. Det kan være mange omstendigheter som gjorde at hun aldri fortalte det til deg. Jeg følte meg faktisk litt underlegen i forhold til venninna mi da. Jeg hadde blitt "kjærring", med samboer og barn på vei. Mens hun levde livets glade dager i hovedstaden.

Hvis du ringer henne, blir hun sikkert glad!

[Nelle]

Hun hadde sikkert blitt glad hvis jeg ringte. Men jeg tror ikke det er noe vits i. Jeg savner henne ikke noe sånn veldig. De siste årene har ikke dette vennskapet gitt meg noe. Som jeg nevner tidligere i tråden er det flere år siden jeg merket at vennskapet var på hell. Jeg har alltid prioritert henne som min nærmeste venninne, men følte mer og mer at hun ikke prioriterte på samme måte. Det var ikke så ofte vi traff hverandre pga. vi bodde på hvert vårt sted, hadde hvert vårt "liv" osv., men alltid da hun skulle komme til meg en helg prioriterte jeg å være sammen med henne, og at vi skulle ha tid sammen bare vi to, evt. at vi også "menget" oss litt med mine venner hvis vi skulle ut på byen e.l. De gangene jeg kom til henne (det var som oftest jeg som måtte reise til henne pga hun bodde jo i Oslo -som kjent er veien fra distriktene til Oslo langt kortere enn veien fra Oslo til distriktene...), hadde hun av en eller annen grunn liksom alltid planlagt at det skulle skje en masse og at det alltid også skulle være både den ene og den andre med som jeg ikke kjente fra før -slik at vi liksom aldri fikk noe tid sammen til å prate bare vi to. Alltid måtte jeg forholde meg til nye personer jeg ikke kjente fra før, og som jeg liksom skulle "bli kjent med".

Hun har kritisert meg for at jeg ikke har engasjert meg så veldig i livet hennes etter at hun ble sambo, ble gravid osv. Samtidig som hun var gravid med den første sin hadde jeg en annen venninne som nettopp hadde fått bilde av sin lille gutt fra Afrika som de skulle reise for å adoptere om bare få måneder. Jeg engasjerte meg en del i denne "adopsjonsgreia" til hun andre venninna -egentlig en venninne som ikke var like nær, men poenget var: Denne andre venninna ga meg rom for å engasjere meg!! Hun uttrykte hele tiden at det var så gøy at jeg var så interessert, og hun ga meg som sagt "rom", og ikke minst også tillit, til å engasjere meg. Jeg følte ikke at hun som var gravid ga meg "rom" for engasjement på samme måte -det var jo alltid noen andre der som skulle engasjere seg, og jeg følte at jeg alltid ble litt "nedprioritert" i forhold til alle disse andre. Da ble det så feil syntes jeg -å kritisere meg for manglende engasjement!

Jeg besøkte henne på sykehuset etter at hun hadde født -men 10 minutter etter at jeg hadde kommet kom plutselig søstra til barnefaren med familien sin, og da skulle jo selvsagt de prioriteres. Jeg bare satt i et hjørne og følte meg egentlig ganske teit og mistilpass. Så da gikk jeg etter hvert, sendte en hjemmelaget teddybjørn i presang, og det var vel det....

Sånn bare for å fortelle litt om hele situasjonen...

[Gjest Anonymous]

Det var slutt da hun aldri kom på besøk. Hun ringte da hun trengte barnevakt. så var det tlf på dagtid om jeg skulle dit eller hit. trengte kjøring.

Så fikk hun en vennine i nabolaget og måtte gå forbi min dør da hun skulle dit. Fortalte meg flere ganger at hun hadde vert der. Da var det kroken på døren for min del.