Foreldremøter

[AnonymBruker]

Hvordan foregår ett foreldremøte?

Barnet mitt har gått i barnehagen en stund og det snaet tid vårt andre foreldremøtet.

Jeg sliter i tillegg litt med sosial angst og kjenner ingen av de andre foreldrene. Er på hils med mange, men har ikke falt seg naturlig å ha noen samtale med noen av de enda.

Jeg og barnefar er ikke sammen, men på forrige foreldremøte dro han, mens jeg passet barnet. Han har ikke så mye forståelse for dette med angsten, så vil ikke be han om det igjen.

Jeg har deltatt på julefester, påskelunsj og sånne ting, men det har vært kleint og det er som om 30kg løfter seg fra skuldrene mine når jeg går ut derfra, for det er så ukomfortabelt.

Trenger å vite hvordan ett foreldremøte foregår, og er det sånn hilserunde eller noe om at man må snakke høyt foran alle de andre?

Og hva skjer om man ikke møter på disse foreldremøtene?

Hva med de som av andre grunner enn angst, ikke kan komme? Som har hektiske jobber og ikke får barnevakt, f.eks?

Anonymous poster hash: 90178...e81

[AnonymBruker]

Er det sånn felles foreldremøte for alle foreldrene du tenker på?

Det er kanskje bare ett eller to slike møter der jeg har måttet reise meg opp (alle måtte det) for å si navnet ens, og navnet på ungen sin.

Noen sånn håndhilse-runde er det nok ikke pålagt å gjøre.

Siden du har angst for slikt ville jeg nok sendt en e-post til barnets kontaktperson i barnehagen før foreldremøtet for å forklare saken for vedkommende. Fortelle at du gjør alt du kan for å være en god mor for ditt barn ved å stille opp der det trengs, men at du faktisk har angst når det gjelder slike forsamlinger slik at du helst ser at du ikke må snakke foran/til alle.

På ett av mange foreldremøter var det slik at man skulle male ett håndavtrykk av hånda si (foreldrene skulle dette), og så hengte personalet disse arka opp på plassene til barnet slik at alle kunne se dagen etterpå hvem som hadde møtt opp.

Jeg tror at de ansatte i barnehagen tenker mer positivt om deg som forelder om du møter opp på alt (så mye som mulig) av slike møter. Det får nok ingen faktiske konsekvenser ved manglende oppmøte bortsett fra at du går glipp av en del viktig informasjon. Det er også en viss fare for at barnet ditt kan bli utelukket fra de andre foreldrene ved uformelle sosiale happenings utenom barnehagen da du ikke deltar aktivt i dem.

Det er supert at du trosser angsten din ved å troppe opp på disse møtene, men jeg tror du hadde gjort klokt i å prøve å pushe deg enda mer til å snakke med de andre foreldrene.

Om man har viktige og gode grunner til ikke å møte opp sier man gjerne i fra til personalet på forhånd der man samtidig oppgir grunnen, pluss at man ber om å få ett godt møtereferat fra dem slik at man ikke går glipp av noe vesentlig.

Anonymous poster hash: c4d85...64e

[Gjest Stjerner og planeter]

Eit foreldremøte er eit møte der ein får informasjon om skulekvardagen til bornet ditt.

Det kan vera at du blir bedt om å sei kven du er mora til.

Alt anna er det du som bestemmer. Ingen kan tvinge deg til å sei noko framfor dei andre. Du er der frivilleg og du bestemmer. Men eg vil råda deg til å gå. Det er mykje informasjon som vert gitt.

[MaiTai]

Jeg kan relatere meg til det du skriver. Jeg har også sosial angst, men pusher meg til å gå på foreldremøter fordi det er viktig for datteren min. Faren til datteren min er ikke i bildet så derfor er det kun jeg som må stille opp på slike ting. Jeg tror det er viktig å vise at man er interessert og få med seg det som blir sagt.

De foreldremøtene jeg har vært med på har det enten vært en form for undervisning, eller kun informasjon, eller det har vært at man deler seg inn i grupper og diskuterer ulike ting som deretter blir tatt opp i plenum. Du trenger derfor ikke være den som sier noe høyt, og jeg har aldri fått noe negative tilbakemeldinger på når jeg har forsiktig ymtet frempå at jeg helst ikke ønsker å si noe høyt i forsamlingen. Jeg har inntrykk av at folk har forståelse for at vi er ulike.

Jeg tenker at det er lurt å gå på foreldremøter helt fra begynnelsen, det vil ikke bli færre foreldremøter med årene, derfor er det beste å bare bite tenna sammen og kaste seg uti det. Jeg vet det er vanskelig, men prøv :-)

[AnonymBruker]

Flere erfaringer med foreldremøter? Trenger noen "solskinnshistorier" for å overbevise meg selv om å gå neste gang. Som flere sier, det blir jo ikke mindre møter med årene.

Jeg har vokst opp med en mor som aldri møtte opp på sånne sosiale ting heller, før jeg ble "voksen" og kunne sitte å holde henne med selskap..

Og faren til barnet mitt er av den hyper-sosiale sorten, som meldte seg inn i FAU fordi ingen andre rakk opp hånden.. Han driter i alt sånt og hva folk måtte tro om han, så der er det heller ikke så mye støtte å hente.

TS

Anonymous poster hash: 90178...e81

[AnonymBruker]

Flere erfaringer med foreldremøter? Trenger noen "solskinnshistorier" for å overbevise meg selv om å gå neste gang. Som flere sier, det blir jo ikke mindre møter med årene.

Jeg har vokst opp med en mor som aldri møtte opp på sånne sosiale ting heller, før jeg ble "voksen" og kunne sitte å holde henne med selskap..

Og faren til barnet mitt er av den hyper-sosiale sorten, som meldte seg inn i FAU fordi ingen andre rakk opp hånden.. Han driter i alt sånt og hva folk måtte tro om han, så der er det heller ikke så mye støtte å hente.

TS

Anonymous poster hash: 90178...e81

Det er viktig mtp informasjon fra ditt barns barnehage. Det bør motivere deg til å gå. Greit for deg og de andre foreldrene å i det minste vite hvem de ulike foreldrene er. Smil og vær høflig, ingen forventer at alle er supersosiale og elsker å prate i enhver forsamling.

Anonymous poster hash: 7f970...ee3

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært på foreldremøte hvor vi foreldre har måtte si noe. Det har vært av typen forelesning, man sitter å hører på de ansatte prate.

Anonymous poster hash: d18cd...63e

[MaiTai]

Jeg tror ingen synes foreldremøter er kjempegøy, men man må gå, tenk på hva DU (og barnet ditt) får ut av det, det er ikke noe gøy og ikke ha fått med seg den infoen alle andre har fått med seg. Selv om du føler deg teit og ukomfortabel tenker jeg at de andre som er der også helt sikkert har mest lyst til å bli ferdig med det og komme seg hjem.

Det jeg frykter mest ved slike ting er "minglepauser" hvor man er nødt til å prate med folk, (hehe nå høres jeg sikkert superusosial ut, men er egentlig ikke det altså, bare syns det er superkleint og er redd for å ikke ha noe å si), men det er sjelden det er sånt noe på foreldremøter, der som sagt, alle har mest lyst til å bare få det unnagjort. jeg snakker nok ikke for alle her, men mitt inntrykk er i alle fall slik.

Gå denne gangen, så skal du se det blir lettere å gå neste gang, ønsker deg lykke til :-)