Jeg ønsker å bli fostermor

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en enslig kvinne på 28 år som ønsker å bli fostermor. Jeg har tenkt på dette i lang tid, men aldri gjort noe med dette. Jeg lurer på om jeg er "kvalifisert" til dette og om jeg vil takle dette?

Jeg er rent formelt sett egnet som fostermor, jeg fyller alle juridiske og formelle krav, både når det gjelder økonomi og rent formelle og fysiske forutsetninger. I tillegg til dette er jeg utdannet lærer, og jobber med barn og unge daglig. Men jeg er klar over at det krever mye av et menneske å være fosterforelder, det at hjemmet blir en offentlig arena, det å ha ansvaret for et barn som kanskje ikke har hatt den beste oppveksten. Jeg lurer på om det er noen her som er eller har vært fosterforeldre? Hvordan er det? Har dere noen råd og erfaringer å dele? Er det noe jeg burde være bevisst på?

Anonymous poster hash: f25bb...72a

[AnonymBruker]

Vi er fosterforeldre, og har vært det i mange år. Jeg vet om 2-3 enslige damer som er fosterforeldre. Disse er godt voksne, med lang erfaring med egne barn fra før. Aldri i livet om jeg ville påtatt meg noe slikt alene selv.

Man vet aldri hvordan ting utvikler seg, og det som synes greit i starten kan ende opp med å bli en uoverkommelig oppgave å skulle greie alene. Det kan være tøft nok for aleneforeldre med biologiske barn å være alene om omsorgen, og tenk deg da hvordan det vil være med et barn med "bagasje"

Om du virkelig velger å gå for dette, så velg i hvert fall å bli fosterhjem for det private barnevern. Det er en del private barnevernsinstitusjoner som tar over oppgaven med å plassere barn i fosterhjem for den offentlige bv.tjenesten, og det er ofte plassering på ganske andre vilkår. Man blir bl.a ansatt ved institusjonen, med den tryggheten det representerer. Man har generelt en bedre og mer kontinuerlig støtte til det man står i, de har ofte ansatt egen psykolog som kjenner barnet/saken, og man kan ta kontakt 24/7 om det skulle være behov for det. Man får dessuten tilbud om kurs og seminarer sammen med de øvrige ansatte i institusjonen.

Flott at du har lyst til dette, men tenk deg virkelig godt om. Dette er ikke noe du bare plutselig kan finne ut at ikke var noe for deg likevel, eller det viste seg å bli for slitsomt, dette dreier seg om livet til et barn, som ikke trenger flere brudd i relasjoner enn det allerede har opplevd.

Anonymous poster hash: dc871...1cc

[nessi]

Er selv fostermor og vil anbefale det for flere. Det gir mange utfordringer og vanskelige dager, men også utrolig mye positivt.

Jeg vil anbefale deg å melde deg på et pridekurs. I løpet av kurset vil du forhåpentligvis finne ut om dette er noe for deg.

Så lenge du er alene, vil jeg anbefale deg å sjekke ut muligheten for å bli med i en "fosterhjemring". Det er da flere familier som sambarbeider og er avslastere for hverandre faster helger og i ferier, slik at man også får noe fri, selv om man da må ha et ekstra barn av og til.

[AnonymBruker]

http://www.aleris.no/vi-tilbyr/barnevern-rus-psykisk-omsorg-bpa/barnevern/familiehjem-og-fosterhjem/?gclid=CMOLl9uowsACFSTbcgod2w8Adg

Anonymous poster hash: 1916c...061

[AnonymBruker]

Synes det er kjempe fint att du ønsker å være fostermor:-) er selv vokst opp med "fostersøsken" om man kan kalle det det. Mamma og pappa hadde aldri noen med store vansker men utfordrende var det da. Mamma måtte slutte jobben i mange år for å følge opp to søsken(en på 5 og en på 1, når de kom). De var barn av alkoholikere og hadde utagerende oppførsel. Jeg er voksen nå og er alenemor selv. Det er veldig tøft selv med en ganske rolig jente uten noen form for baggasje. Jeg ville nok ikke vurdert det om jeg var uten samboer nettopp for att de trenger såpass med oppfølging og jeg vet hvor tøft det er å oppdra alene. Fin tanke men du må tenke på att disse barna krever MYE og man kan ikke svikte om man først tar valget

Anonymous poster hash: e6397...136

[Leini]

Off topic, men kom til å tenke på denne tråden da noen postet link til denne videoen.

https: //www.youtube.com/watch?v=lOeQUwdAjE0&feature=youtu.be Er en liten info video som fra et fosterbarns perspektiv. Iallfall en side ved det, siden ingen saker er helt identiske.

Edit: Hele video greia kom frem på innlegget og ikke bare adressa. Laget et mellomrom i linken.

Endret 4. september 2014 av Leini

[AnonymBruker]

Jeg tror disse barna har best av å bli en del av en familie hvor det er barn fra før. Både fordi foreldrene er mer erfarne og det å føle seg som en normal del av familien. Ikke bli ditt "personlige prosjekt" på en måte.. Hadde kanskje følt det som at jeg skulle bo hos støttekontakten liksom.

Hva med å heller bli besøkshjem/avlaster for et barn annenhver helg feks?

Jeg tenker litt på deg og ditt liv også. Dette kommer til å sluke deg. Det er hardt nok å være alenemor for ditt eget barn..

Og hva med å bruke disse årene på å finne en god mann, og kanskje få egne barn først? Så kan dere åpne hjemmet deres for noen som trenger der senere:)

Anonymous poster hash: d9bd8...b61

[AnonymBruker]

Jeg tror disse barna har best av å bli en del av en familie hvor det er barn fra før. Både fordi foreldrene er mer erfarne og det å føle seg som en normal del av familien. Ikke bli ditt "personlige prosjekt" på en måte.. Hadde kanskje følt det som at jeg skulle bo hos støttekontakten liksom.

Hva med å heller bli besøkshjem/avlaster for et barn annenhver helg feks?

Jeg tenker litt på deg og ditt liv også. Dette kommer til å sluke deg. Det er hardt nok å være alenemor for ditt eget barn..

Og hva med å bruke disse årene på å finne en god mann, og kanskje få egne barn først? Så kan dere åpne hjemmet deres for noen som trenger der senere:)

Anonymous poster hash: d9bd8...b61

Det kommer helt an på barnet. Noen barn trenger mye ro, og kan få det best i et hjem hvor det ikke bor barn fra før.

Anonymous poster hash: cea07...6c9

[AnonymBruker]

Jeg er også lærer og fostermor. Barna flyttet inn da jeg var 27 år. Hadde aldri klart det alene, verken da eller nå. Som noen over her sier, kan det være en god ide å starte i det små, som besøkshjem eller avlastning. Da får du en rolig start, du hjelper et barn (og barnets foreldre ler fosterforeldre) og du kan samtidig få et innblikk i hvordan det kan være å ha med fosterbarn å gjøre. Om det er best for fosterbarnet å bo has noen med eller uten barn, kommer jo helt an på barnet. Om man har egne barn betyr ikke dette nødvendigvis at man besitter den kompetansen man trenger for å ta hånd om et fosterbarn. Vi hadde ingen egne barn, og dette var også en av grunnene til at våre ble plassert hos oss. Når vi nå har fått egne barn i senere tid, ser vi at det nok var en fordel at vi ikke hadde noe "sammenligningsgrunnlag" da vi først fikk fosterbarna i hus - det blir to forskjellige ting!

Lykke til med avgjørelsen - flott at du tenker tanken!

Anonymous poster hash: b74e7...1f2