Avhengighet, er det forutsigbart ?

[Cinder]

Jeg er redd. Jeg er redd for gutten min. Han er 13 år. Han elsker å spille dataspill. Hele dagene er en kamp for å begrense dette. Alt vi gjør påvirkes. Leksene blir gjordt i en fei for å bli ferdig slik at han kan spille. Når jeg må be han skru av blir der ALLTID krangel. Er han alene er det rett på dataen. Og han er alene når han kommer fra skolen. Sanksjoner med pc frie uker har ikke hjulpet. Han spiser ikke, drikker ikke og sover ikke dersom han kan spille. Nå har han vert hjemme pga streik og har verken spist eller drukket hele dagen ! Og blir syk med hodepine og oppkast. Og han vet at dette vil skje. Vi prater om det og han forstår, men når pcen kommer på glemmer han alt.

Finnes det et avhengighetsgen montro? Faren er alkoholiker og jeg klarer ikke å slutte å røyke. Og jeg er redd. Ser for meg narkomani og bare problemer fremover.

Sukk.

[AnonymBruker]

Her trengs det disiplin.

Du trenger profesjonell hjelp ift. nikotin. Du vil ikke ha selvtillit, helse og viljestyrke til å hjelpe ham ei heller sette et eksempel så lenge du ikke har kontroll selv.

Er du skilt fra faren? Er han under behandling? Har du en ny mann?

Anonymous poster hash: 5cf7c...f94

[AnonymBruker]

Lillebroren min ble avhenig av å spille som 12åring. Jeg var bare 2 år eldre enn han, men så at noe var galt. Advarte foreldrene mine, men de mente det var ok siden han gjorde lekser og gikk på fotballtrening. Han spilte ellers fra han kom hjem fra skolen til han la seg, kompiser kom innom men han så i skjermen til de gikk igjen. Dette er nå 10 år siden, og han har vært arbeids- og nesten venneløs i 3 år(ble litt flinkere til å komme seg ut, gikk på fest en gang i blant), til foreldrene mine "sparka han ut".

Han studerer nå, men er fremdeles bare på pcen i fritiden. Han har hatt svært mye sosiale vansker, er ikke flink til å snakke for seg, mumler, ler falskt for å være høflig, gjerne der det er upassende for han har faktisk ikke hørt skikkelig etter og stresser konstant for å bli ferdig med alt fra måltider til husarbeid for å få spille igjen. Jeg tror han brukte spillingen for å rømme fra tanker om mobbingen han hadde opplevd, han ble kalt homofil av barn på skolen i mange år.

Kjempebra at dere griper inn, hvis det er tøft kan dere ta kontakt med BUP og kanskje se om det finnes en støttegruppe? Dette er et alvorlig problem som blir mer utbredt. Det går også utover fysiske ting som søvn, ikke nok luft og sollys, ingen mosjon, konsentrasjonsvansker etc. Ingen i vår familie er avhenige av noe, siden du lurte på om det med arvelighet. Lykke til!

Anonymous poster hash: c398a...629

[AnonymBruker]

Til deg TS: Champix. Du får resept hos fastlegen. Funker som bare det! Den er dyr i innkjøp, men det spares inn på ett-to-tre

Til gutten din: Dette vil bli tøft, for dere begge. Det nytter ikke å bare ta fra han dataen og spillene. Du trenger alternativer til hva han skal gjøre i stedet. Planlegg en tur, finn på noe ute, kanskje han burde ha startet på en fritidsaktivitet. Data sløver hjernen til de grader når man spiller så mye som det kan høres ut som utfra HI.

Anonymous poster hash: c6826...94e