komme videre i livet?

[LadyGirl]

Hvordan komme videre i livet når man verken jobber eller har råd til å flytte hjemmefra?

Jeg er en jente over 20 år, har gått ferdig videregående, og søker aktivt etter jobb uten hell. begynner å bli veldig lei av livet og sliter med depresjoner. De få av vennene jeg har er velykket og har flyttet hjemmefra. Det var aldri slik jeg så for meg en fremtid. Planen min var å flytte når jeg hadde klart å opptjent penger, men jeg var visst dum som ikke skjønte hvor vanskelig det var å få jobb. Jeg lengter etter å ha noe å gå til, og ikke minst flytte og få privatliv, mitt eget sted. Jeg tror jeg blir gal av å bo hjemme om jeg må bo her lenger...

er det flere som har det slik som meg? Trenger gjerne råd og om noen har opplevd det samme så del det gjerne da jeg trenger håp her

[Snøugla]

Hvis manglende arbeidserfaring er grunnen til at du ikke får jobb, vil jeg anbefale deg å jobbe frivillig i en veldedig organisasjon eller lignende. Da får du referanser i tillegg til at du viser engasjement og tiltakslyst.

[Gjest Yeahright]

Videregående skole er jo ingenting. Du må utdanne deg!

[LadyGirl]

har faktisk mye erfaring da jeg hadde endel praksis via nav + videregående, men føler ikke det har hjulpet noe når det er så utrolig mange som søker på samme type jobber :/

[Gjest Yeahright]

Praksis fra Nav og videregående skole er desverre ikke noe å slå i bordet med. Dårligere rustet for fremtiden blir du jo nesten ikke.

Hva med å gå f.eks høyskole. Da kan du flytte ut og samtidig skaffe deg nødvendig utdanning til resten av livet ditt.

[LadyGirl]

Praksis fra Nav og videregående skole er desverre ikke noe å slå i bordet med. Dårligere rustet for fremtiden blir du jo nesten ikke.

Hva med å gå f.eks høyskole. Da kan du flytte ut og samtidig skaffe deg nødvendig utdanning til resten av livet ditt.

kansje det, får nok se på info om høyskolene da. For barn & ungdomslinjene jeg gikk på videregående var tydeligvis 2 bortkasta år rett i dass.

[Gjest Yeahright]

kansje det, får nok se på info om høyskolene da. For barn & ungdomslinjene jeg gikk på videregående var tydeligvis 2 bortkasta år rett i dass.

Har en sønn på 19 som nå går andre året på høyskole. Han var lei alt og ville ta et friår. Jeg pressa han litt, til å ihvertfall prøve, å ta et år på høyskole, og det gjorde han. Han flyttet til lærestedet, billig studenthybel rett ved skolen, og han stortrives. Mange gode kammerater, mye morro og han er overrasket over hvor ålreit det kan være å gå på skole når man lærer noe man har interesse for.

Lykke til :-)