Har sinnsykt kjærlighetssorg, kun pga en date!.

[AnonymBruker]

Kjenner at jeg har sinnsykt kjærlighetssorg, kun pga en date. Har datet han i ca 4 uker, og det er jo utrolig at jeg kan føle så mye etter så kort tid.

Noen som kjenner seg igjen?

Vi oppførte oss som kjærester, men det kan virke som om han ikke ser på meg med seriøse øyne.

Anonymous poster hash: 33997...2e4

[Nevian]

Så varigheten av denne første daten var fire uker...?

Det var spøk bare. Jeg skrev litt med ei dame på nett i et par uker selv. Da vi møttes var ikke kjemien der for min del, men den var der for hennes del. Så da jeg etterpå sendte henne ei melding og sa fra om det gråt jeg faktisk selv før jeg sendte meldingen fordi jeg visste hva det ville gjøre med henne - og vi hadde kun skevet på nett og snakket litt på telefonen.

Endret 31. august 2014 av Nevian

[AnonymBruker]

Jeg tror date er det hun refererer til ham som - at han er hennes date

Anonymous poster hash: bbd3a...510

[AnonymBruker]

Var en jeg skrev med på nett i over en måned, vi pratet og på telefonen ofte, og det var den sterke kjemien der, så møttes vi, og hadde to fantastiske dater, ene varte i 8 timer. Det var helt klart at det var følelser der, men jeg ble dumpet. Da slet jeg og. Og sliter vel litt i dag og, da vi ble gode venner. Og ene uken virker det ut som han har følelser og andre uke ingen. Vet jeg bare burde gå videre, men er ikke så lett da man har håpet og.

Anonymous poster hash: ac974...cc4

[AnonymBruker]

Jeg snakket med en mann på nettet dagen lang i 6 måneder. Jeg var nysingel og ikke klar for noe nytt og jeg var så redd for å møte ham, for han ville bare vært en rebound for meg og jeg syntes han fortjente bedre. Så vi møttes ikke og jeg vet han fikk følelser for meg. Hadde jeg vært klar for noe nytt da, så hadde kanskje det endt annerledes også.

Anonymous poster hash: c011c...865

[AnonymBruker]

Jeg tror date er det hun refererer til ham som - at han er hennes date

Anonymous poster hash: bbd3a...510

trådstarter: Jeg mener ikke en date, men jeg mener at jeg og han var på mange dater i fire uker. Jeg ble dønn forelska. Vi hadde sex, og kysset intenst ute i offentligheten. Vi holdt hveandre hender, og gikk turer ute. Vi gikk på kinoer, var hjemme hos hveandre, gikk på resturanter, turer, og gjorde mye samme på denne tiden. Og nå er jeg dønn knust. Kjærlighetssorg. Jeg stoler ikke på han.

Anonymous poster hash: 33997...2e4

[AnonymBruker]

Ikke ha sex så tidlig. Det forsterker det hele.

Anonymous poster hash: 6afe9...186

[Bloodflowers]

trådstarter: Jeg mener ikke en date, men jeg mener at jeg og han var på mange dater i fire uker. Jeg ble dønn forelska. Vi hadde sex, og kysset intenst ute i offentligheten. Vi holdt hveandre hender, og gikk turer ute. Vi gikk på kinoer, var hjemme hos hveandre, gikk på resturanter, turer, og gjorde mye samme på denne tiden. Og nå er jeg dønn knust. Kjærlighetssorg. Jeg stoler ikke på han.

Anonymous poster hash: 33997...2e4

Høres ut som han jeg datet i 4 mnd. VI oppførte oss som kjærester. Holdt henner, stod midt i byen og kysset. Han sa han ønsket et forhold, og plutselig ble det stille og det eneste svaret jeg fikk var at han ikke visste lenger hva han ville. Jeg har dyp kjærlighetssorg nå, så du er ikke alene! Vet ikke helt hva jeg kan si annet enn at om han er ambivalent, så gå! Ikke la det gå lenger enn det allerede har gjort...

[AnonymBruker]

Høres ut som han jeg datet i 4 mnd. VI oppførte oss som kjærester. Holdt henner, stod midt i byen og kysset. Han sa han ønsket et forhold, og plutselig ble det stille og det eneste svaret jeg fikk var at han ikke visste lenger hva han ville. Jeg har dyp kjærlighetssorg nå, så du er ikke alene! Vet ikke helt hva jeg kan si annet enn at om han er ambivalent, så gå! Ikke la det gå lenger enn det allerede har gjort...

Trådstarter: fælt å høre at du opplevde det du og. Men samtidig en trøst om at vi ikke er alene om å oppleve dette. Regner med at dere hadde sex dere også. Det er utrolig enkelt, og la det gå så langt. Noen sier at man skal vente med sex til man er i et forhold med vedkommende. Egentlig enig. Men noen ganger så bare skjer det. Man tror at man har funnet den rette, og man gir seg hen. Vil stole på vedkommendes ord og det han ser ut til å vise der og da. Vi sto og gikk midt i byen og kysset også. Det kunne virke som om han var villt forelsket i meg. Måten han kysset på osv. Jeg er jo dame, og da tenker jeg at man kysser slik fordi man føler seg sterkt interessert i vedkommende, men sannheten er gjerne en annen for menn man allikevel klarer jeg aldri å forstå de. Jeg skjønner ikke at menn vil kaste bort tiden, risikere sykdom, osv med en dame de ikke er interessert i. Så slike ting er sårende og vondt. Jeg vet fortsatt ikke om denne mannen vil skrive noe mer, men jeg mistenker at han dater andre, og at han egentlig gir full faen i meg. Er han en god type da? Nei, for jeg synes at han kunne sagt mer i fra. Det siste han gjorde var å tungekysse meg, og nå så virker han ikke så gira på meg. Men sånn har han vært hele tiden for så å ville møte meg og gjøre det samme. Men synes ikke dette virker lovende ut, og må bare ta sorgen og innse det.

Anonymous poster hash: 33997...2e4

[AnonymBruker]

Galskap

Anonymous poster hash: b804e...0d3

[Bloodflowers]

Til TS: Jeg tenker akkurat det samme som deg!

Det som er synd med slike opplevelser er jo at man (eller ihvertfall jeg) vil få problemer med å gi seg hen til en ny, og kanskje risikere å skyve vekk en som virkelig er god, fordi man er redd for å bli såret igjen. Det kan jo også føre til vanskeligheter med å stole på folk.

Min sa forresten at han ikke datet andre, og jeg tror han på det. Han var også veldig fram og tilbake. Jeg tror det var sant det han skrev om at han ikke visste hva han ville. Men synes dem er så feige når dem ikke sier ifra på en ordentlig måte. Man går jo rundt og lurer på hva som skjedde.

Håper du kommer kommer deg greit igjennom dette. Du (og alle andre som blir behandlet slik) fortjener så mye bedre!

Endret 31. august 2014 av Bloodflowers

[Beltedyr]

Jeg er en person som får heftig kjærlighetssorg av forelskelser. Har en akkurat nå over en jente jeg sist jobbet med for over et år siden... GIkk ned i vekt for noen uker siden, da jeg fant ut at hun hadde fått seg type. Noen mennesker er bare mer følsomme, på godt og vondt.

[AnonymBruker]

Til TS: Jeg tenker akkurat det samme som deg!

Det som er synd med slike opplevelser er jo at man (eller ihvertfall jeg) vil få problemer med å gi seg hen til en ny, og kanskje risikere å skyve vekk en som virkelig er god, fordi man er redd for å bli såret igjen. Det kan jo også føre til vanskeligheter med å stole på folk.

Min sa forresten at han ikke datet andre, og jeg tror han på det. Han var også veldig fram og tilbake. Jeg tror det var sant det han skrev om at han ikke visste hva han ville. Men synes dem er så feige når dem ikke sier ifra på en ordentlig måte. Man går jo rundt og lurer på hva som skjedde.

Håper du kommer kommer deg greit igjennom dette. Du (og alle andre som blir behandlet slik) fortjener så mye bedre!

Trådstarter: Min har ikke sagt et ord om at han ikke har følelser for meg, osv. Men han oppfører seg merkelig. Sist gang da vi hadde hatt sex så sa han: Har du fri fra jobb og en dag? Da sa jeg ja, og da trodde jeg mente at han ville møte meg den dagen, og jeg sa: da kan vi finne på noe hvis du har lyst. Da sa han: Det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om du hadde fri den dagen!!!! Dette sa han på en irritert måte. Jeg skjønte ingenting, for dette sa han rett etter at vi hadde hatt sex.

Han har ikke avslått meg ennå. Og jeg synes at det var dumt av han å kysse og leie på meg rundt i byen når han ikke har de rette følelsene. Det er så forvirrende. Og han var så flink å fortelle hvor forelsket han var. Og alt dette blir skikkelig kjedelig og forvirrende i hodet mitt. Men merker jo på oppførselen hans at det kan virke som om han ikke har den rette interessen. Og nå er jeg lei.

Anonymous poster hash: 33997...2e4

[AnonymBruker]

Til TS: Jeg tenker akkurat det samme som deg!

Det som er synd med slike opplevelser er jo at man (eller ihvertfall jeg) vil få problemer med å gi seg hen til en ny, og kanskje risikere å skyve vekk en som virkelig er god, fordi man er redd for å bli såret igjen. Det kan jo også føre til vanskeligheter med å stole på folk.

Min sa forresten at han ikke datet andre, og jeg tror han på det. Han var også veldig fram og tilbake. Jeg tror det var sant det han skrev om at han ikke visste hva han ville. Men synes dem er så feige når dem ikke sier ifra på en ordentlig måte. Man går jo rundt og lurer på hva som skjedde.

Håper du kommer kommer deg greit igjennom dette. Du (og alle andre som blir behandlet slik) fortjener så mye bedre!

Trådstarter: trøster meg med at vi er flere som har kjærlighetssorg bare for en vi har datet osv.

Anonymous poster hash: 33997...2e4

[AnonymBruker]

Det var du som starten tråden igår om denne fyren som var ute på restaurant?

Anonymous poster hash: 6afe9...186

[AnonymBruker]

Jeg har en slik type kjærlighetssorg nå. Har hatt det i ett år nå. Forsvinner bare ikke.

Har hatt lange forhold tidligere, hvor jeg har blitt dumpet, men det tok ikke mer enn rundt 2 mnd. før jeg var over vedkommende. Det var vel fordi vi hadde prøvd alt, og jeg i bunn og grunn var takknemlig for at forholdet var over. Denne gangen var det annerledes....... Det ga seg på topp. Når jeg var altoppslukende forelsket.

Har byttet jobb (vi var kollegaer), ligget med andre, slettet ham fra FB, ikke sett ham på flere måneder. Ingenting hjelper.

Jeg trodde jeg hadde vært forelsket før, men neimen kan noe sammenlignes med dette. Håper jeg får oppleve det igjen en dag.......

Anonymous poster hash: f4db0...984

[AnonymBruker]

Jeg har en slik type kjærlighetssorg nå. Har hatt det i ett år nå. Forsvinner bare ikke.

Har hatt lange forhold tidligere, hvor jeg har blitt dumpet, men det tok ikke mer enn rundt 2 mnd. før jeg var over vedkommende. Det var vel fordi vi hadde prøvd alt, og jeg i bunn og grunn var takknemlig for at forholdet var over. Denne gangen var det annerledes....... Det ga seg på topp. Når jeg var altoppslukende forelsket.

Har byttet jobb (vi var kollegaer), ligget med andre, slettet ham fra FB, ikke sett ham på flere måneder. Ingenting hjelper.

Jeg trodde jeg hadde vært forelsket før, men neimen kan noe sammenlignes med dette. Håper jeg får oppleve det igjen en dag.......

Anonymous poster hash: f4db0...984

Trådstarter: Kjærligheten er ikke lett. Jeg prøver å verne meg selv så godt jeg kan. Prøver å lese interessen hans i form av oppførselen hans. Hvis jeg merker at han virker tilbakeholden, så blir jeg det samme. Jeg ble sinnsykt forelsket i denne fyren. Har opplevd å blitt forelsket før og trodde aldri at det kom til å skje igjen. Men denne gangen så tok det toppen av alle høyder. Jeg ble mer forelsket enn jeg hadde vært noen gang i mitt liv!.

Men jeg tror at jeg er mer interessert i ham, enn han er i meg. Jeg synes det er rart at en mann kan kysse meg så lidenskapelig som han gjør. Så ønsker at det skal bo følelser for meg inni ham. Men han sier veldig lite om det i form av ord. Derfor blir jeg så usikker.

Så jeg velger derfor å ta kjærlighetssorgen på forhånd, for jeg ser jo at dette vil mest sannsynligvis gå dårlig. Jeg har liten tro på at han er interessert nok. Men jeg har ikke gitt han opp. Gir det litt tid først

Ja, kjærlighetssorg er vondt. Og det er vel ingen skam å få en kjærlighetssorg selv om man har delt kun en måned sammen. Hadde dette tatt slutt etter første date, så hadde jeg følt en sorg for det uansett. Noen forstår ikke slikt. Men heldigvis er det noen som har forståelse for det.

Forstår det du gjorde, med å prøve å distansere deg fra alt som hadde med han å gjøre for å glemme han. Jeg liker heller ikke å gå steder der meg og han gikk sammen. Det blir for vondt.

Anonymous poster hash: 33997...2e4

[Bloodflowers]

Blir man forelska så blir man forelska. Man kan liksom ikke styre det selv, dessverre. Om dette skjer etter første date eller etter flere mnd spiller ingen rolle, vondt er det uansett når det ikke er gjensidig.

Det handler nok litt om sorgen over noe som aldri ble også. Jeg har ihvertfall følt litt på det. At man ser for seg hvor fint og flott det kunne blitt.

Sliter også med det at alt minner meg om han. Bare jeg hører trikken tenker jeg på han! (Måtte ta trikk opp dit han bodde). Jeg trodde jeg så han på bussen her om dagen (aner fortsatt ikke om det var han, han satt et stykke unna og jeg så ikke helt, men turte heller ikke se etter da jeg skulle av) og jeg reagerte skikkelig og fikk helt panikk! Nå er jeg ikke helt psykisk stabil da, pga depresjon og litt sånt