Nesten fremme fra andre siden av tunnelen, ser svakt lys

[Gjest Missfixit]

Puh..
Etter skilsmissens mange jævlige faser føler jeg snart at jeg er littebitt lengre fremme. Endelig.
Har vært igjennom sjokk, enorm sorg, atter sjokk, og dyp depresjon, fortvilelse, dager hvor jeg ikke har klart å komme meg ut av senga, skikkelig sinne, kaste ting veggimellom, kvitte meg med minner og ting, nummenhet og tomhet, angst, desperasjon, totalt nervevrak i offentlighet, sortsinne som aldri tar slutt, enorm tomhet og ensomhet, sårethet over å bli tilsidesatt, fornærmet over å bli plutselig behandlet så dårlig.. listen er laang.

Har jobbet med dette i 2 år, og føler at jeg nå er litt bedre. Føler at jeg er litt mer lysten på livet igjen. Gleder meg mer over de små ting. Har 2 supre sønner som jeg setter foran alt, prøver å lappe sammen så vi kan bli sterkere og samarbeide bedre.

Men det som er vanskeligst for meg å komme over er å se sin partner gjennom så mange år forandre seg slik plutselig, ta så rare valg og velge familien bort. Glemmer barna sine til fordel for seg selv og sitt nye liv. Det knuser mitt hjerte på vegne av barna. Vanskelig å "tilgi" syntes jeg.

[AnonymBruker]

Så bra! Du er sterk som har kommet deg gjennom dette. Jeg vet akkurat hvordan det er selv, alle disse fasene og følelsene. Det er et helvete. Men tenk, du overlevde og kom ut på den andre siden. Lykke til videre, og klem!

Anonymous poster hash: 24664...0aa

[AnonymBruker]

Det er flott å lese. Kan forestille meg sjokket og alle følelsene du har måttet bearbeide. Jeg ble dumpet selv, var ikke samboer eller gift men livet mitt gikk i knas likevel.

Vi må aldri gi opp, uansett blir livet bedre etterhvert

Anonymous poster hash: d61c0...288

[Gjest Missfixit]

Så bra! Du er sterk som har kommet deg gjennom dette. Jeg vet akkurat hvordan det er selv, alle disse fasene og følelsene. Det er et helvete. Men tenk, du overlevde og kom ut på den andre siden. Lykke til videre, og klem!

Anonymous poster hash: 24664...0aa

Det er flott å lese. Kan forestille meg sjokket og alle følelsene du har måttet bearbeide. Jeg ble dumpet selv, var ikke samboer eller gift men livet mitt gikk i knas likevel.

Vi må aldri gi opp, uansett blir livet bedre etterhvert

Anonymous poster hash: d61c0...288

Tusen takk, klem til dere også

[Gjest Iben]

Puh..

Etter skilsmissens mange jævlige faser føler jeg snart at jeg er littebitt lengre fremme. Endelig.

Har vært igjennom sjokk, enorm sorg, atter sjokk, og dyp depresjon, fortvilelse, dager hvor jeg ikke har klart å komme meg ut av senga, skikkelig sinne, kaste ting veggimellom, kvitte meg med minner og ting, nummenhet og tomhet, angst, desperasjon, totalt nervevrak i offentlighet, sortsinne som aldri tar slutt, enorm tomhet og ensomhet, sårethet over å bli tilsidesatt, fornærmet over å bli plutselig behandlet så dårlig.. listen er laang.

Har jobbet med dette i 2 år, og føler at jeg nå er litt bedre. Føler at jeg er litt mer lysten på livet igjen. Gleder meg mer over de små ting. Har 2 supre sønner som jeg setter foran alt, prøver å lappe sammen så vi kan bli sterkere og samarbeide bedre.

Men det som er vanskeligst for meg å komme over er å se sin partner gjennom så mange år forandre seg slik plutselig, ta så rare valg og velge familien bort. Glemmer barna sine til fordel for seg selv og sitt nye liv. Det knuser mitt hjerte på vegne av barna. Vanskelig å "tilgi" syntes jeg.

OBS OBS og alarmbjeller. Ikke skyv ungene foran deg i en evt. konflikt nå, just saying...

[Gjest Missfixit]

OBS OBS og alarmbjeller. Ikke skyv ungene foran deg i en evt. konflikt nå, just saying...

hva mener du her? alarmbjeller? jøss

jeg er skilt, som du har lest, barna er stort sett hos meg da min eks svikter stort. Min aller høyeste prioritet er barna. Skjønner ikke helt hva du sikter til

[AnonymBruker]

Jeg gikk gjennom et tungt brudd for ett år siden. Og hver eneste dag priser jeg meg lykkelig over at jeg ikke fikk barn med den mannen. Ikke fordi han ville vært en dårlig far, det tror jeg ikke, men fordi han såra meg så dypt at jeg er glad for at jeg aldri trenger å se han inn i øynene igjen.

At du har gått gjennom et skilsmisse-helvete, med to barn oppi det hele, og holder deg oppegående, syns jeg er en fantastisk prestasjon. Det ER tungt å se mennesker forandre seg. Det er tungt når noen viser seg å være en helt annen enn den man trodde. Det er vanskelig når hele verden snur seg opp-ned, og det føles som at teppet bare røskes bort rett under føttene dine. Men at du klarer å fokusere på det som er viktig i livet ditt, barna dine, det gjør deg til en sterk person. Og det er sunt å ha fokus andre steder enn på selve sviket, og ondene.

Stå på fremover!! For hver eneste dag blir det litt lettere, og litt bedre. Det kan jeg love deg. Fremtiden er lys for deg og barna dine. Det er selvfølgelig trist at han tar avstand fra barna sine nå, og tar dårlige valg. Barna dine er imidlertid heldig som har èn støttende forelder som gjør gode valg. Og forhåpentligvis ombestemmer denne mannen seg, og innser viktigheten av god foreldrekontakt mellom far og barn.

Anonymous poster hash: eb3cb...8f9

[AnonymBruker]

Puh..

Etter skilsmissens mange jævlige faser føler jeg snart at jeg er littebitt lengre fremme. Endelig.

Har vært igjennom sjokk, enorm sorg, atter sjokk, og dyp depresjon, fortvilelse, dager hvor jeg ikke har klart å komme meg ut av senga, skikkelig sinne, kaste ting veggimellom, kvitte meg med minner og ting, nummenhet og tomhet, angst, desperasjon, totalt nervevrak i offentlighet, sortsinne som aldri tar slutt, enorm tomhet og ensomhet, sårethet over å bli tilsidesatt, fornærmet over å bli plutselig behandlet så dårlig.. listen er laang.

Har jobbet med dette i 2 år, og føler at jeg nå er litt bedre. Føler at jeg er litt mer lysten på livet igjen. Gleder meg mer over de små ting. Har 2 supre sønner som jeg setter foran alt, prøver å lappe sammen så vi kan bli sterkere og samarbeide bedre.

Men det som er vanskeligst for meg å komme over er å se sin partner gjennom så mange år forandre seg slik plutselig, ta så rare valg og velge familien bort. Glemmer barna sine til fordel for seg selv og sitt nye liv. Det knuser mitt hjerte på vegne av barna. Vanskelig å "tilgi" syntes jeg.

Det tok to år for meg også før den tunge svarte gardinen jeg har følt har hengt foran øynene mine lettet litt. Føler meg lettere, blidere og først nå har jeg lyst til å oppleve kjærlighet igjen. Fram til nå har jeg nærmest hatt et hatforhold til alle menn etter å ha blitt dumpet på en bra og sjokkerende måte. Jeg har brukt alle krefter på å være en god mor og god venn. Og sakte men sikkert ble livet bedre og bedre.

Min eksmann tar seg veldig godt av barna, da. Det gir meg mye avlastning, og jeg tror barna har det fint nå med begge foreldrene som drar lasset sammen selv om de ikke bor sammen. Håper virkelig at din eksmann våkner og forstår at det å ta seg av barna er det aller mest verdifulle han kan gjøre i livet sitt.

Lykke til videre i livet!

Anonymous poster hash: aa19e...e2e

[Gjest Missfixit]

Jeg gikk gjennom et tungt brudd for ett år siden. Og hver eneste dag priser jeg meg lykkelig over at jeg ikke fikk barn med den mannen. Ikke fordi han ville vært en dårlig far, det tror jeg ikke, men fordi han såra meg så dypt at jeg er glad for at jeg aldri trenger å se han inn i øynene igjen.

At du har gått gjennom et skilsmisse-helvete, med to barn oppi det hele, og holder deg oppegående, syns jeg er en fantastisk prestasjon. Det ER tungt å se mennesker forandre seg. Det er tungt når noen viser seg å være en helt annen enn den man trodde. Det er vanskelig når hele verden snur seg opp-ned, og det føles som at teppet bare røskes bort rett under føttene dine. Men at du klarer å fokusere på det som er viktig i livet ditt, barna dine, det gjør deg til en sterk person. Og det er sunt å ha fokus andre steder enn på selve sviket, og ondene.

Stå på fremover!! For hver eneste dag blir det litt lettere, og litt bedre. Det kan jeg love deg. Fremtiden er lys for deg og barna dine. Det er selvfølgelig trist at han tar avstand fra barna sine nå, og tar dårlige valg. Barna dine er imidlertid heldig som har èn støttende forelder som gjør gode valg. Og forhåpentligvis ombestemmer denne mannen seg, og innser viktigheten av god foreldrekontakt mellom far og barn.

Anonymous poster hash: eb3cb...8f9

Det tok to år for meg også før den tunge svarte gardinen jeg har følt har hengt foran øynene mine lettet litt. Føler meg lettere, blidere og først nå har jeg lyst til å oppleve kjærlighet igjen. Fram til nå har jeg nærmest hatt et hatforhold til alle menn etter å ha blitt dumpet på en bra og sjokkerende måte. Jeg har brukt alle krefter på å være en god mor og god venn. Og sakte men sikkert ble livet bedre og bedre.

Min eksmann tar seg veldig godt av barna, da. Det gir meg mye avlastning, og jeg tror barna har det fint nå med begge foreldrene som drar lasset sammen selv om de ikke bor sammen. Håper virkelig at din eksmann våkner og forstår at det å ta seg av barna er det aller mest verdifulle han kan gjøre i livet sitt.

Lykke til videre i livet!

Anonymous poster hash: aa19e...e2e

Takk, ja håper eksen våkner snart. Tror han har havnet i en midtlivskrise og blitt helt hippie.

[AnonymBruker]

Takk, ja håper eksen våkner snart. Tror han har havnet i en midtlivskrise og blitt helt hippie.

Dessverre mister jo en del menn hodet fullstendig når de har en midtlivskrise. Men de våkner fra den, og mange ønsker å gjøre godt igjen da.

Og når/hvis den tid kommer at han vil ha mer kontakt med barna igjen, er det viktig at du slipper han til. For barna er det ufattelig skuffende at en av foreldrene velger dem bort. Og det er uendelig viktig at de har god kontakt og føler kjærlighet fra begge foreldrene.

Anonymous poster hash: aa19e...e2e

[Teethgrinding]

Et brudd er jo en livskrise. Det kan fort bli et ganske alvorlig traume for mange.

Det gleder meg stort å se at noen har kommet seg gjennom noe slikt og ser lyset igjen. Ingen fortjener hjertesorg, likevel må vi alle gjennom det, gjerne flere ganger. Vondt. Jeg heier på deg TS. Stå på.