Når barna blir brukt som brikker i et spill

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i ca 1 år, og har begge barn fra tidligere forhold. Mine barn har et veldig godt forhold til ham, mens jeg ennå ikke har fått mulighet til å bli kjent med hans barn, etter ønske fra barnas mor. De har et veldig konfliktfylt forhold, og et godt samarbeid har vært umulig å fått til så langt. Ved flere anledninger opplever vi at hun bruker deres felles barn i et psykologisk spill for å få det som hun vil.

Kjæresten min har nå fortalt sin eks at han mener tiden er inne for å introdusere barna deres for meg og mine barn. Som vi forventet, satte hun seg på bakbeina, og nekter å "gi fra seg" ungene når han skal ha samvær dersom han ikke lover å ikke møte meg samtidig som han har barna. Denne gangen stod han fast på sitt, og vil ikke lenger la seg styre og la henne sette begrensninger for hvem han får være med under samvær.

Da han skulle hente barna truet hun flere ganger med å trenere samvær igjen, dersom han ikke ville love henne det hun ba om. Ungene var tilstede, og hun snur seg til ett av barna å sier: "ikke sant du ikke vil møte pappas venn? Sant du ikke vil besøke *mitt navn*?" Osv. Det var tydelig at hun har snakket med barna om meg.

Det er mye mer til denne historien, men bruker dette eksemplet for å vise hvordan hun bruker barna i et spill.

Noen som har lignende erfaringer? Hva gjør dette med barna?

Dette er små barn i barnehagealder.

Anonymous poster hash: b4f23...0aa

[minister-mio]

Dette er ikke bra i det hele tatt og kjæresten din og barnas mor trenger hjelp til å finne ut av dette asap.

[AnonymBruker]

Dette er ikke bra i det hele tatt og kjæresten din og barnas mor trenger hjelp til å finne ut av dette asap.

Jeg er helt enig i at dette ikke er bra for barna. De har vært til mekling flere ganger, og involvert advokater for å prøve å komme til enighet om samvær etc. Likevel spiller hun dette spillet, hvor barna i det lange løp blir taperne.

Noen som har vært borti lignende situasjoner?

Anonymous poster hash: b4f23...0aa

[minister-mio]

Jeg er helt enig i at dette ikke er bra for barna. De har vært til mekling flere ganger, og involvert advokater for å prøve å komme til enighet om samvær etc. Likevel spiller hun dette spillet, hvor barna i det lange løp blir taperne.

Noen som har vært borti lignende situasjoner?

Anonymous poster hash: b4f23...0aa

Det er bra de er i mekling og har involvert advokater. Ta dette opp med advokaten. Skriv ned hva som skjedde.

[Peter007]

Be kjæresten din ta kontakt med familievernkontoret i første omgang og hør om de kan hjelpe. Det beste har vært om barnas mor også kom på et møte med de, Det kan hjelpe noen utenforstående forteller henne hvordan hun skal oppføre seg.

[AnonymBruker]

Be kjæresten din ta kontakt med familievernkontoret i første omgang og hør om de kan hjelpe. Det beste har vært om barnas mor også kom på et møte med de, Det kan hjelpe noen utenforstående forteller henne hvordan hun skal oppføre seg.

Ja, et møte med familievernkontoret med begge foreldre tilstede er allerede planlagt. Problemet er at flere utenforstående (advokater, meklere osv) har vært, og er inne i bildet, men da sier hun det de vil høre, gråter en skvett, og så fortsetter hun på samme vis. Ingen endringer i hvordan hun manipulerer og prøver å styre samvær.

Jeg lurer på om noen har erfaringer med hvordan dette påvirker barna? Jeg skjønner jo at det ikke er bra for dem, å være midt oppi en dragkamp på denne måten, men hva kan vi/far gjøre for å skåne barna mest mulig?

Vi har vært varsomme fram til nå, med tanke på introdusering, for å unngå å helle bensin på bålet, men han har fått mer enn nok med tanke på å la seg styre. Vi vil være sammen som en familie, og ikke dele oss opp hver gang han har samvær. Vi er samboere, noe som også gjør det litt upraktisk. Barna våre er jevngamle, og vi ser for oss at de vil ha stor glede av hverandre bare de får bli kjent..

Anonymous poster hash: b4f23...0aa

[AnonymBruker]

umodne - ring bv

Anonymous poster hash: 27b8b...51e

[AnonymBruker]

Det er bra de er i mekling og har involvert advokater. Ta dette opp med advokaten. Skriv ned hva som skjedde.

Alt blir skrevet ned, og alle meldinger blir spart på. Advokaten sier det er lite han kan gjøre per dags dato, da en evt ny samværsavtale bare vil bli brutt på samme måte som denne. Dersom han vil ha full omsorg må det mer til enn krangling og vanskeligheter rundt samvær. Jeg lurer bare på hvor langt hun kan bruke barna i dette, før advokat/barnevern/you name it, bryter inn?..

Anonymous poster hash: b4f23...0aa

[AnonymBruker]

Hold ALL kommunikasjon skriftlig. Dvs. epost fremfor telefon. Litt mer bry, men her trenger dere skriftlig bevis hele veien. Dersom hun har såpass mye innestengt sinne og frustrasjon kommer jo dette til uttrykk på den ene måten eller den andre og da også skriftlig om det er slik dere kommuniserer.

Hvordan det påvirker barna er umulig å si presist. Mange tar partiet til forelderen de er mest hos, men mange kan også endre oppfatning som voksen når de er mer reflekterte.

En ting som er sikkert, er at en slik bakgrunn kan gi problemer når de skal utvikle forhold som voksne.

Hvor lenge er det siden bruddet med eksen? Hvor gamle er dere alle?

Anonymous poster hash: d1e54...b84

[Peter007]

Ja, et møte med familievernkontoret med begge foreldre tilstede er allerede planlagt. Problemet er at flere utenforstående (advokater, meklere osv) har vært, og er inne i bildet, men da sier hun det de vil høre, gråter en skvett, og så fortsetter hun på samme vis. Ingen endringer i hvordan hun manipulerer og prøver å styre samvær.

Jeg lurer på om noen har erfaringer med hvordan dette påvirker barna? Jeg skjønner jo at det ikke er bra for dem, å være midt oppi en dragkamp på denne måten, men hva kan vi/far gjøre for å skåne barna mest mulig?

Vi har vært varsomme fram til nå, med tanke på introdusering, for å unngå å helle bensin på bålet, men han har fått mer enn nok med tanke på å la seg styre. Vi vil være sammen som en familie, og ikke dele oss opp hver gang han har samvær. Vi er samboere, noe som også gjør det litt upraktisk. Barna våre er jevngamle, og vi ser for oss at de vil ha stor glede av hverandre bare de får bli kjent..

Anonymous poster hash: b4f23...0aa

Kvinnegråt er falsk gråt. Fagpersoners burde vite bedre og forholde seg stramt til regelverket.

[AnonymBruker]

Hold ALL kommunikasjon skriftlig. Dvs. epost fremfor telefon. Litt mer bry, men her trenger dere skriftlig bevis hele veien. Dersom hun har såpass mye innestengt sinne og frustrasjon kommer jo dette til uttrykk på den ene måten eller den andre og da også skriftlig om det er slik dere kommuniserer.

Hvordan det påvirker barna er umulig å si presist. Mange tar partiet til forelderen de er mest hos, men mange kan også endre oppfatning som voksen når de er mer reflekterte.

En ting som er sikkert, er at en slik bakgrunn kan gi problemer når de skal utvikle forhold som voksne.

Hvor lenge er det siden bruddet med eksen? Hvor gamle er dere alle?

Anonymous poster hash: d1e54...b84

Så og si all kommunikasjon går skriftlig nå. Han svarer ikke når hun ringer, for han vet det blir veldig usaklige og kranglete samtaler, og ofte er ungene tilstede til å overhøre dette.

Det er tydelig at barna er trofaste mot sine foreldre, men spesielt mor, som har hovedomsorg. Den eldste gutten beskytter sin mor dersom det oppstår diskusjoner ved henting og levering, noe far på det sterkeste prøver å unngå, men han kan ikke styre mors oppførsel. Hun durer frem, og når far ber henne slutte og gå, sier eldstemann ofte: "si unnskyld til mamma", "pappa er så streng med mamma" osv. "Mamma vet alt, og mamma har alltid rett". Han har sagt mye som tyder på at mor legger ord i munnen hans. Ikke lenge etter at far har fått barna for seg selv, blir de helt annerledes, og lik seg selv slik far kjenner dem (gjelder vel helst eldstemann, da minsten bare er 2 år).

Vi er alle i starten av 30-åra, og det ble slutt for ca 1,5 år siden.

Anonymous poster hash: b4f23...0aa

[Toolose]

Jeg har vært borti liknende, dog er det barnets far som ikke vil levere tilbake sønnen min etter samvær.

Jeg er gift med en annen mann og vi bor sammen og sønnen min er svært knyttet til han. Som nevnt her før, ta vare på all skriftlig informasjon!

Jeg stevnet til slutt barnets far i retten da jeg ønsket en kontrakt som er nødt til å følges, bryter han den blir han bøtelagt. Vi hadde et rettsmøte bare med en barnepsylog med som sakkyndig, og etter dette har det aldri vært noe tull. Sure miner og litt drittslenging har jeg fått, men aldri vært noe bråk om samvær og det å ikke følge kontrakten.. Kanskje det er en ide for dere?

Og selvfølgelig skader dette barnet.. Sønnen min ville ikke til faren sin til slutt da han var livredd for at han ikke fikk komme hjem igjen, dette var svært vondt. Nå er samværene forutsigbare og sønnen min vet at jeg kommer å henter han kl 18:00 søndagen etter samværet!

[mara2012]

Har hørt om lignende, men da har det cært fett etter bruddet og mye sjalusi inni bildet. Når det har gått ett år, er det på tide å innse at forholdet er over at nye partnere kommer inn. Dette er en sak for familievernkontoret, der vil hu neppr ha mye å stille opp med, med mindre hun har en veldig god grunn til å nekte samvær.

[AnonymBruker]

Enig i at det er helt uholdbart og uakseptabelt at mor holder på på denne måten. MEN, jeg merker meg også at dere er samboere bare et år ut i forholdet, at det bare er 1,5 år siden bruddet mellom samboeren din og eksen hans, og at det underliggende her er at eksen hans stikker kjepper i hjulene for den lykkelige storfamiliene dere prøver å etablere.

Dette er selvsagt bare spekulasjoner, men jeg tipper det ligger et stygt brudd i kulissene her, hvor barnemor sitter forlatt igjen/har sårede følelser/etc, og at deres forhold startet før hun var kommet over dette.

Hvis hun i tillegg er typen som ikke går av veien for å lage drama, bruke barna osv, så er nok dem eneste løsningen her å la det gå mer tid. Jo mer dere presser på, jo mer kommer barna til å lide.

Når det er sagt er min personlige mening at ting har gått i overkant fort i svingene hos dere. Når det er barn i bildet mener nå iallefall jeg det bør gå et år før barna involveres, og dere er jo allerede samboere. Greit at man er forelsket altså, men jeg synes man bør vente med å introdusere barna til den verste heten har lagt seg og man har et mer nyansert bilde av om forholdet kan bli langvarig.

Hilsen ei som har hatt flere "stefedre"

Anonymous poster hash: 1bd2c...9d7

[AnonymBruker]

Hun skader barna - jeg ville meldt henne til BV.
Når ingenting annet funker er det like greit å kjøre hardt mot hardt. Syns far er altfor altfor forsiktig, han tar jo ikke vare på barna sine! Mor er tydeligvis ikke i stand til å gjøre det, så far burde nesten kreve omsorg.
Det mor gjør er ufattelig stygt og ødeleggende for barnet. Hvis hun ikke kan oppføre seg og slutte og holde på sånn ovenfor barna sine burde hun ikka ha de.

Anonymous poster hash: c7568...573

[AnonymBruker]

Enig i at det er helt uholdbart og uakseptabelt at mor holder på på denne måten. MEN, jeg merker meg også at dere er samboere bare et år ut i forholdet, at det bare er 1,5 år siden bruddet mellom samboeren din og eksen hans, og at det underliggende her er at eksen hans stikker kjepper i hjulene for den lykkelige storfamiliene dere prøver å etablere.

Dette er selvsagt bare spekulasjoner, men jeg tipper det ligger et stygt brudd i kulissene her, hvor barnemor sitter forlatt igjen/har sårede følelser/etc, og at deres forhold startet før hun var kommet over dette.

Hvis hun i tillegg er typen som ikke går av veien for å lage drama, bruke barna osv, så er nok dem eneste løsningen her å la det gå mer tid. Jo mer dere presser på, jo mer kommer barna til å lide.

Når det er sagt er min personlige mening at ting har gått i overkant fort i svingene hos dere. Når det er barn i bildet mener nå iallefall jeg det bør gå et år før barna involveres, og dere er jo allerede samboere. Greit at man er forelsket altså, men jeg synes man bør vente med å introdusere barna til den verste heten har lagt seg og man har et mer nyansert bilde av om forholdet kan bli langvarig.

Hilsen ei som har hatt flere "stefedre"Anonymous poster hash: 1bd2c...9d7

Helt enig i alt som er skrevet her, men vil i tillegg tilføye at jeg syns det vanskeliggjør forholdet til barna når dere velger å bli samboere før du har et etablert forhold til de.

Når barna skal komme på besøk til far så bor det allerede en ny dame der. Det virker veldig lite gjennomtenkt.

Anonymous poster hash: 3f94a...fdd

[AnonymBruker]

Hun skader barna - jeg ville meldt henne til BV.Når ingenting annet funker er det like greit å kjøre hardt mot hardt. Syns far er altfor altfor forsiktig, han tar jo ikke vare på barna sine! Mor er tydeligvis ikke i stand til å gjøre det, så far burde nesten kreve omsorg.Det mor gjør er ufattelig stygt og ødeleggende for barnet. Hvis hun ikke kan oppføre seg og slutte og holde på sånn ovenfor barna sine burde hun ikka ha de. Anonymous poster hash: c7568...573

Dette var et veldig selvmotsigende innlegg...

Husk at det alltid er tre sider av en sak: Den ene partens, den andre partens og sannheten!

Anonymous poster hash: 3f94a...fdd

[AnonymBruker]

Vet ikke hvordan du tenker og håndterer situasjonen, men mitt beste råd for å skåne barna er å ikke blande de inn i det. Ikke spør "vil du møte *kjærestens navn* og barna hennes?" og slikt. Det er selvfølgelig feil av henne å ikke la barna deres møte den nye kjæresten og hennes barn. Du må jobbe for det, men ikke snakk med barna om det. De kan ikke gjøre noe med saken.
Har selv vokst opp med en umulig far som manipulerte meg til å "hate" mamma, men den dag i dag er jeg så glad mamma ikke tok igjen med samme mynt. Nå som jeg har vokst opp er det mamma jeg har kontakt med, og ikke pappa. Sviket jeg følte ovenfor at pappa tok fra meg barndommen og moren min kan ikke beskrives.

Anonymous poster hash: 3e770...656

[AnonymBruker]

Hva er det med disse mødrene som gjør fars og den nye kjærestens liv surt mtp samvær? (Kan sikkert gjelde noen fedre også) Er selv i den situasjonen hvor mor ikke evner å samarbeide med meg. Alt jeg gjør når det gjelder samvær med sønnen min er feil. Det at jeg fikk meg kjæreste som er 10 år yngre var heløer ikke bra. Hun var også sånn at hun snakket kjæresten min ned til sønnen vår. Derfor ble sønnen skeptisk til å komme til meg de helgene han skulle. Men han kom, og sønnen og bonusmor har kjempe god kontakt nå 3 år senere. Men mor er fortsatt sånn at hun bruker sønnen mot meg for å få det som hun vil. Enda det er 5 pr siden det ble slutt mellom oss. Har innsett det selv og satt ned foten flere ganger, men da blir hun dritsur og forteller meg hvor vanskelig jeg er å samarbeide med. Desverre i denne saken er det mor som er vanskelig. Jeg har gjort alt for at sønnen min skal ha det bra. Han valgte tross alt ikke at det skulle bli slutt mellom mor og far.

Håper det ordner seg for dere som ny familie trådstarter.

Anonymous poster hash: 5d7cb...b36

[AnonymBruker]

Enig i at det er helt uholdbart og uakseptabelt at mor holder på på denne måten. MEN, jeg merker meg også at dere er samboere bare et år ut i forholdet, at det bare er 1,5 år siden bruddet mellom samboeren din og eksen hans, og at det underliggende her er at eksen hans stikker kjepper i hjulene for den lykkelige storfamiliene dere prøver å etablere.

Dette er selvsagt bare spekulasjoner, men jeg tipper det ligger et stygt brudd i kulissene her, hvor barnemor sitter forlatt igjen/har sårede følelser/etc, og at deres forhold startet før hun var kommet over dette.

Hvis hun i tillegg er typen som ikke går av veien for å lage drama, bruke barna osv, så er nok dem eneste løsningen her å la det gå mer tid. Jo mer dere presser på, jo mer kommer barna til å lide.

Når det er sagt er min personlige mening at ting har gått i overkant fort i svingene hos dere. Når det er barn i bildet mener nå iallefall jeg det bør gå et år før barna involveres, og dere er jo allerede samboere. Greit at man er forelsket altså, men jeg synes man bør vente med å introdusere barna til den verste heten har lagt seg og man har et mer nyansert bilde av om forholdet kan bli langvarig.

Hilsen ei som har hatt flere "stefedre"

Anonymous poster hash: 1bd2c...9d7

Jo, det har kanskje gått litt fort i svingene som du sier. Men forholdet deres var dødt lenge før de flyttet fra hverandre, og mor har også ny kjæreste. Jeg har ikke møtt barna hans, selv om det har gått over ett år, for å ta hensyn til mors ønsker. Om hun har introdusert barna for sin nye flamme vet vi ikke, da vi ikke blander oss inn i hennes liv.

Forholdet vårt føles veldig riktig, og vi føler også tiden er inne for å la hans barn bli kjent med meg og mine.

Det at vi er samboere såpass tidlig er en historie for seg selv. Begge stod uten boplass, og fant ut at det var mest praktisk å flytte sammen med tanke på økonomi. Barna hans har altså ikke kommet på besøk til far for å finne en ny, ukjent kvinne i heimen, da vi som sagt pleier å dele oss opp når han har samvær. Altså at jeg er borte når han har barna.

TS

Anonymous poster hash: b4f23...0aa