Forandret du deg da du ble mamma?

[Varja]

Fikk en liten datter for 1/2 år siden. Nå som ammetåken begynner å legge seg så oppdager jeg at jeg har forandret meg ganske mye etter at jeg ble mamma.

Er ikke så forsiktig som person lenger. Krever i større grad å bli hørt og tatt på alvor i enhver situasjon. Et utslag av dette er for eksempel at jeg ikke synes noen av klærne mine passer i stilen lenger (måtte kjøpe noen helt nye + forandre frisyre). De gamle klærne mine var litt sånn grå mus. Nå må jeg ha litt farger.

Jeg legger også plutselig merke til ting som er rundt meg på en annen måte. Alt som trengs å gjøres i leiligheten for eksempel, tror nesten jeg har fått støv på hjernen!

Sannsynligvis kommer det vel av at jeg har fått ansvaret for et lite menneske i tillegg til meg selv? Er det flere som har opplevd noe liknende?

[Gjest Anonymous]

Er vel naturlig at man forandrer seg etter man blir mor. kom ikke alt på en gang til meg da....man må tenke og prioritere annerledes.

klær/frysere kommer kansje etter at du fikk og føler deg litt ufiks?

kærne har en jo endret med alderen. Støv på hjernen? hadde vel mindre tid til det da barna var små, men nå er jo din bare et halvt år og er mest i ro. Du ser vel at du har bedre tid da du er hjemme?

Lykke til med babyen og kos deg.

[Lillemor Gull]

Jeg har nok forandret meg litt etter at jeg ble mor.

Jeg er mer sosial, mer utadvendt og ganske lettrørt.

Har blitt mindre tolerant for støv og rot. Klarer ikke lenger å gå med utvaskede klær. Før hadde jeg gjerne noen favorittklær jeg gikk med mye, selv etter at de var utslitte.

Stort sett er jeg den samme, men nå har jeg et lite menneske å ta meg av som går foran alt, og det er klart det preger meg.

[Gjest tusjen]

Jeg forandret meg mye.....

tusjen

[Gjest Evie]

Tror ikke jeg er rette person å spørre om det, egentlig. Jeg vet ikke helt.

Er så klart påvirket av nye omstendigheter: Kan ikke lenger bare løpe ut etter impuls når jeg vil gå på kino etc. Alt må planlegges. Likevel er jeg samme jenta, som elsker å gå på kino og veldig gjerne skulle gjort det mye oftere.

Jeg har 100% ansvar for et lite barn, mitt barn. Klart det gjør noe med en. Og så har man plutselig mye mindre penger å bruke på seg selv, og ferier o.l må legges opp etter ungens behov først og fremst. Man blir mer sliten sånn generelt, får mindre overskudd, man har sjelden eller aldri helt FRI sånn som før man fikk barn. Å være oppe sent om kvelden eller sove lenge om morgenen er sjelden luksus. Om parforholdet lider under dårlig kommunikasjon kan det skjære seg ganske fort, for en unge krever såpass mye tid og oppmerksomhet at det vil gå ut over den tiden og energien man har til hverandre som kjærester. Uansett. Spesielt om man er en person som trenger en del alene-tid i tillegg, bare for å fungere.

Det er flere ting som forandrer seg, enten man vil eller ikke, når man får barn.

Er forresten også mindre tolerant til skitt og søl hjemme nå enn før jeg fikk barn. Rot er ok. (Ellers hadde jeg blitt sprø; vi rydder heller opp alt hver kveld etter ungens leggetid)

Kort oppsummert; mine livsomstendigheter og forutsetninger er forandret, mine reaksjoner på enkelte ting er kanskje forandret; men innerst inne er jeg fortsatt akkurat den samme. Ergo: Jeg har ikke forandret meg noe særlig etter at jeg ble mamma. Har muligens blitt enda mer målbevisst og fått mer livsglede. Livet mitt har endret seg. Har inntrykk av at mange blander sammen disse to og tror at "mer barnevennlig liv" og "tidligere kjempejente, nå kjedelig grå mus" er synonymer. Det er de ikke nødvendigvis.

[Tosca]

Ja, det er klart at jeg forandret meg. Noe annet ville vært rart.

Jeg fikk barn som 18-åring, så den største endringen for min del var nok at jeg ble veldig fort voksen akkurat da. Ikke så rart kanskje. Plutselig masse ansvar, og vet vokser en mye på.

[Gjest Pet]

Alle forandrer seg når de får barn. Det er selvfølgelig noe fysiologisk og psykologisk som skjer når man blir mor, ellers ville vi ikke tatt vare på og beskyttet ungene våre. De som sier at de skal fortsette og leve livet som før og ta med ungen overalt når de får barn. blir alltid sittende igjen med lang nese!

[Gjest Anonymous]

Jeg gleder meg nesten til å bli mamma når jeg leser i slike tråder...

[la Flaca]

Jeg gleder meg nesten til å bli mamma når jeg leser i slike tråder...

Jeg også, og nå er det ikke lenge til. Merker allerede nå at jeg har forandret meg, gjennom svangerskapet altså. Jeg er blitt mye flinkere til å si fra, og mer opptatt av å ha det pent og rent og orntlig rundt meg!

[LilleBille]

Klart jeg forandret meg...

Først og fremst fordi jeg ikke var klar over at det var mulig å elske noen så høyt...

Jeg ble på mange måter mer romslig, enkelte ting var ikke så nøye.. jeg fikk en annen prioritering.

De tingene som var viktige for meg .. ble mer viktig - som familie og samhold.. andre ting ble mer uvesentlige. Jeg fikk en del andre "redsler" enn det jeg hadde før - som selfølgelig angsten for at noe skulle skje med barna mine osv. (men det er vel helt vanlig) - men jeg ble i tillegg redd for å fly :o ... noe som jeg virkelig hadde kost meg med i mange år .. i og med at jeg pendlet både til Trondheim og Stavanger i flere år..

Ble også mer redd for høyder .. og det har jeg hørt mange andre har blitt også .. men det kan kanskje ha noe med alder å gjøre også

Det er klart at det selvfølgelig også ble forandringer som var mer av praktisk art - at livet måtte legges om i andre rutiner etc.. men det er vel kanskje en litt annen sak..

[Suzy]

Det vet jeg egentlig ikke - jeg var ung (20 år) endringene har nok vært en naturlig del av å bli voksen (og det hr jeg jo blitt samtidig som barnet har blitt eldre).

Jeg tror ikke det faktisk...

[Gjest Anonymous]

Jeg også, og nå er det ikke lenge til. Merker allerede nå at jeg har forandret meg, gjennom svangerskapet altså. Jeg er blitt mye flinkere til å si fra, og mer opptatt av å ha det pent og rent og orntlig rundt meg!

Jeg er ikke gravid, jeg bare ser frem til å få barn en gang i tiden - dersom det er sånn det blir, riktig nok.

Lykke til til deg la Flaca.

Jeg tror personlig at jeg vil ha godt av å få en annen hovedperson i livet mitt enn meg selv, og tror min største forandring vil bli der. Tror jeg kommer til å like det.

Hvor forandringene kommer, tror jeg varierer fra hver enkelt person.

[smil]

Ja, jeg forandret meg. Til det bedre . Jeg har blitt tryggere på meg selv. Mer moden.

[Gjest LoisLane]

Å ja! Jeg hadde aldri skiftet en bleie og hadde ingen interesse for barn før jeg fikk mine egne. Nå er jeg den mest babysjuke verpehøna...

Og bekymret for all ulykke og elendighet i verden. Setter meg og ungene inn i alle triste situasjoner på nyhetene. Får ikke sove om natta når jeg hører om misbrukte barn o.l.

Dessuten: Finere pupper!

[Klips]

Hm, jeg synes egentlig ikke jeg forandret meg stort, jeg.

[Orthia]

Jeg forandret meg , ja. I hovedsak har jeg blitt "mykere", mer empatisk, varmere, gladere og mer nøye. Har også fått flere interesser, selv om jeg fremdeles er interessert i de samme tingene som før jeg fikk barn. Har bare litt andre perspektiver.

Det gjør noe med de fleste å få en ny hovedperson i livet sitt...

[-ida-]

Mine prioriteringer er blitt veldig forandret og jeg har noen å bekymre meg mer over nå. En trygg fremtid er blitt mye viktigere.

[Gjest Mystiqa]

Har ikke forandret meg som person, men interessene mine har jo endret seg en del da. Mesteparten av livet mitt dreier seg jo om barn fortiden..