Forlovet tidligere

[AnonymBruker]

Trodde aldri fortiden til noen skulle plage meg - men nå sitter jeg å ruger på den følelsen. Min nåværende kjæreste har vært forlovet tidligere. Dette var noe jeg visste før vi i det hele tatt gikk inn i et forhold, og det har aldri plaget meg. Før nå.

Nå har vi faktisk vært sammen en stund. Gått fra å være "bare" glad i hverandre til noe mer. Og det er i denne overgangen det plutselig begynte å plage meg.
Og når jeg sier jeg ruger på den følelsen, så gjør jeg virkelig det. Det popper opp tanker - tanker på at han faktisk på et tidspunkt mente at en annen person ville han tilbringe livet med. På et tidspunkt var han fast bestemt på å ha henne hele livet. Og nå popper disse tankegangene hver gang jeg ser et romantisk frieri på tv eller på videoer som dukker opp i facebook streamen. Før var tanken "å, håper jeg får oppleve slik kjærlighet", men nå stikker det bare og tanken er "Han har faktisk gjort dette, opplevd dette, følt dette"

Føler meg i grunn tragisk. For jeg tenker ikke en gang på å gifte meg - og vil fortsatt ikke gifte meg.
Kanskje tanken plager mest fordi jeg aldri vil oppleve det rørende øyeblikkene man ser på frierier på youtube, fordi jeg egentlig ikke vil gifte meg?

Anonymous poster hash: e5ffb...5e3

[AnonymBruker]

Det er i grunn ikke så rart at du reagerer på dette selv om du ikke vil gifte deg, det er på mange måter den største kjærlighetserklæringen man kan få

Men dere kan da forlove dere selv om du ikke vil gifte deg? Mange er jo bare forlovet uten å ta skrittet videre. Det er jo søtt å være hverandres for alltid, selv om man ikke går gjennom med vielsen

Anonymous poster hash: 3fea4...74c

[Dr_love]

Trodde aldri fortiden til noen skulle plage meg - men nå sitter jeg å ruger på den følelsen. Min nåværende kjæreste har vært forlovet tidligere. Dette var noe jeg visste før vi i det hele tatt gikk inn i et forhold, og det har aldri plaget meg. Før nå.

Nå har vi faktisk vært sammen en stund. Gått fra å være "bare" glad i hverandre til noe mer. Og det er i denne overgangen det plutselig begynte å plage meg.

Og når jeg sier jeg ruger på den følelsen, så gjør jeg virkelig det. Det popper opp tanker - tanker på at han faktisk på et tidspunkt mente at en annen person ville han tilbringe livet med. På et tidspunkt var han fast bestemt på å ha henne hele livet. Og nå popper disse tankegangene hver gang jeg ser et romantisk frieri på tv eller på videoer som dukker opp i facebook streamen. Før var tanken "å, håper jeg får oppleve slik kjærlighet", men nå stikker det bare og tanken er "Han har faktisk gjort dette, opplevd dette, følt dette"

Føler meg i grunn tragisk. For jeg tenker ikke en gang på å gifte meg - og vil fortsatt ikke gifte meg.

Kanskje tanken plager mest fordi jeg aldri vil oppleve det rørende øyeblikkene man ser på frierier på youtube, fordi jeg egentlig ikke vil gifte meg?

Anonymous poster hash: e5ffb...5e3

Du over analyserer...... I dag forlover jo alle seg og ikke alle tar det like seriøst. Vær happy over at han har valgt DEG, ikke x-en, det det forholdet gikk til h og det var nok en grunn. Si til gubben hva du føler men ikke ta den Disney versjonen.. Du ser for deg for mye bilder og fantaserer for mye

Hard Call

Dr.love

[AnonymBruker]

det er på mange måter den største kjærlighetserklæringen man kan få

Det trenger det slett ikke være. Langt ifra!

Jeg sier meg enig med Dr_Love!

Anonymous poster hash: 9e609...0e3

[AnonymBruker]

Det er i grunn ikke så rart at du reagerer på dette selv om du ikke vil gifte deg, det er på mange måter den største kjærlighetserklæringen man kan få

Men dere kan da forlove dere selv om du ikke vil gifte deg? Mange er jo bare forlovet uten å ta skrittet videre. Det er jo søtt å være hverandres for alltid, selv om man ikke går gjennom med vielsen

Anonymous poster hash: 3fea4...74c

Betyr ikke at man skal oppfordre andre til å takke ja til en forlovelse bare for å få ring på finger'n. Det må være den dummeste oppfordringen jeg har hørt på lenge.

Anonymous poster hash: 7a117...27a

[AnonymBruker]

Du over analyserer...... I dag forlover jo alle seg og ikke alle tar det like seriøst. Vær happy over at han har valgt DEG, ikke x-en, det det forholdet gikk til h og det var nok en grunn. Si til gubben hva du føler men ikke ta den Disney versjonen.. Du ser for deg for mye bilder og fantaserer for mye

Hard Call

Dr.love

De var sammen lenge. Tviler ikke et sekund på at de de to hadde sammen var seriøst. Kjøpte leilighet sammen og alt. Så var han utro. Mange ganger tenker jeg at hadde det ikke vært for hans feilsteg så har de nok fortsatt vært sammen. Og fordi han sier selv at han det er noe han angrer aller mest på i livet. (Da sier han det i forhold til at han var utro, men jeg under over om at feilsteget hans er at han mista "the one"). Han er ganske åpen om hva som skjedde ang. utroskapen. Har omtrent hørt alt, hva som skjedde, hvordan det skjedde. Klassisk full på fest, en gangs hendelse. Hva om hun hadde valgt å bli i stedet for å gå?

Jeg vil ikke forlove meg. Jeg ser ikke på en ring som kjærlighetserklæring (hele temaet rundt forlovelsesring er jo bare salgstriks gullhandlerne fant på - ja, jeg er på det planet). Men andre typer kjærlighetserklæringer vil jeg gjerne oppleve.

Problemet er vel mer det at han er min første kjærlighet tror jeg - men jeg er ikke hans.

TS

Anonymous poster hash: e5ffb...5e3

[AnonymBruker]

Du synes det er jævlig å tenke på at han var forlovet. Men at han var utro mot henne er helt ok..?

Ville tenkt meg om før jeg involverte meg med en sånn.

Anonymous poster hash: 9e609...0e3

[AnonymBruker]

Du synes det er jævlig å tenke på at han var forlovet. Men at han var utro mot henne er helt ok..?

Ville tenkt meg om før jeg involverte meg med en sånn.

Anonymous poster hash: 9e609...0e3

Jeg beskymrer meg ikke for utroskap. Og ja, jeg skjønner hva du mener - om man involverer seg med noen man ikke stoler på/er redd for skal være utro, så er det en dårlig deal. Men det er ikke problemet her.

TS

Anonymous poster hash: e5ffb...5e3

[Teethgrinding]

Du overanalyserer*

ord delings feil. Jæve lig irri terende.

Anways; TS, du vet jo selv hvordan et forhold fungerer. Noen ganger kan det være utrolig bra lenge før det snur totalt. En forlovelse kan gi all mening i verden på en vakker søndag, for så fremstå som det totale vrangsinn på blåmandagen. Ting forandrer seg. Man skal være utrolig flinke sammen til å holde en god tone i et forhold over lengre tid. Mange forlover seg av romantikk, men det egentlig burde være en rasjonell beslutning. Man bør gifte seg av andre grunner enn at det bruser i magen/ underlivet. Mange mennesker glemmer dette. Forlovelser inngått på svakt grunnlag er ikke verdt ordene de er uttalt med.

Jeg ville ikke bekymret meg over det.

[AnonymBruker]

ord delings feil. Jæve lig irri terende.

Anways; TS, du vet jo selv hvordan et forhold fungerer. Noen ganger kan det være utrolig bra lenge før det snur totalt. En forlovelse kan gi all mening i verden på en vakker søndag, for så fremstå som det totale vrangsinn på blåmandagen. Ting forandrer seg. Man skal være utrolig flinke sammen til å holde en god tone i et forhold over lengre tid. Mange forlover seg av romantikk, men det egentlig burde være en rasjonell beslutning. Man bør gifte seg av andre grunner enn at det bruser i magen/ underlivet. Mange mennesker glemmer dette. Forlovelser inngått på svakt grunnlag er ikke verdt ordene de er uttalt med.

Jeg ville ikke bekymret meg over det.

Jævlig irriterende med sånne rettskrivningsnazier.....hvor mange språk kan du? Jeg kan 5. Og nei, jeg skriver ikke alle perfekt. Men kommunikasjon går ganske fint mange steder i verden. Og, du har ikke rettet på noe jeg har skrevet, men jeg irriterer meg like fullt på andres vegne. La folk få uttrykke seg uten å briljere på det lille området du kan.

Anonymous poster hash: ee3e1...c24

[AnonymBruker]

Skjønner godt hva du mener!! En gang hadde ha lyst til å gifte seg med denne kvinnen. Min mann har og vært forlovet med eksen sin. Han sier det var pga press.. men man må jo mene noe med det når man tar det skrittet .. føler nesten at de var "mer sammen" enn det vi er.

Anonymous poster hash: a6cf8...61a

[Dr_love]

ord delings feil. Jæve lig irri terende.

Anways; TS, du vet jo selv hvordan et forhold fungerer. Noen ganger kan det være utrolig bra lenge før det snur totalt. En forlovelse kan gi all mening i verden på en vakker søndag, for så fremstå som det totale vrangsinn på blåmandagen. Ting forandrer seg. Man skal være utrolig flinke sammen til å holde en god tone i et forhold over lengre tid. Mange forlover seg av romantikk, men det egentlig burde være en rasjonell beslutning. Man bør gifte seg av andre grunner enn at det bruser i magen/ underlivet. Mange mennesker glemmer dette. Forlovelser inngått på svakt grunnlag er ikke verdt ordene de er uttalt med.

Jeg ville ikke bekymret meg over det.

Ikke alle er perfekte

TS

Om det plager deg så er det negativt fordi du bruker mye energi på det som burde gi deg energi, du kommer ikke til å forlate han så du får da heller ri bølgen å se hvor det fører. Det beste lærdom er den du erfarer selv

[Ellevill]

ord delings feil. Jæve lig irri terende.

Vel, nå er vel ikke dette ordelingsfeil, men særskriving. Om man først skal være pirkete, mener jeg.

[AnonymBruker]

Vel, nå er vel ikke dette ordelingsfeil, men særskriving. Om man først skal være pirkete, mener jeg.

Og om man først skal pirke så staves det ikke "jævelig". :-)

Anonymous poster hash: ea24b...b42

[Anglofil]

Jeg tenker at dette er noe som er lite å få gjort noe med, at livet er fullt av tilfeldigheter. Jeg har jo selv vært gift, hadde ikke mitt ekteskap utartet seg slik det gjorde så ville jeg antagelig fremdeles vært gift og ikke vært sammen med min nåværende samboer. Det er en tanke man rett og slett bare må slå fra seg, det nytter ikke å tenke på den slags.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt. Min samboer har vært forlovet to ganger, men det ble aldri noe giftemål. I sommer fridde han til meg. Og han sa da at det var første gang han kjøpte frieriring og planla frieri. Liker ikke å snoke i andres fortid så spurte ikke mer, men regner med at de to første gangene var det en mer sånn bli enig om det forlovelse. Det hjalp litt for meg, at jeg fikk et romantisk frieri og flott ring, da ble det på en måte noe mer enn tidligere. Og som han alltid sier til meg: Jeg kunne jo ikke vite at du var den rette før jeg møtte deg;-) Hadde han imidlertid vært gift før, hadde ikke jeg forlovet meg med han. Synes det er bare noe man gjør en gang.

Så vil si at jeg skjønner deg godt. Men selvom han har vært forlovet før så kan følelsene for deg være enda større.

Anonymous poster hash: ff659...52c

[AnonymBruker]

Kjære TS, skjønner at det kan kjennes sårt. Men deler noen erfaringer siden jeg har vært i din kjærestes sko:

Jeg hadde et langt forhold før jeg møtte min nåværende. Min eks og jeg var hverandres første kjærlighet da vi ble sammen som 20-åringer. Vi flyttet sammen i studietida, ble godt kjent med hverandres familie, og forlovet oss da vi var rundt 25. Planla boligkjøp etter mastergrad, og jeg ble til og med gravid (men vi valgte abort ettersom tidspunktet ikke var ideelt).

Etter forlovelsen begynte tvilen å melde seg, ting forandret seg mellom oss og vi skilte til slutt lag etter seks år sammen. Det var en stor omveltning å være uten ham, men jeg kom helt over det!

Nå er det noen år siden bruddet, og jeg er snart 29 og har en fantastisk kjæreste som jeg elsker over alt på jord. Han syntes også det var litt sårt at jeg hadde opplevd så mye sammen med eksen, når han selv bare hadde hatt kortere forhold. Men han har virkelig ingenting å bekymre seg for!

Det er rart, men en person man delte mye med kan bli som en fremmed når tiden er gått. Jeg møter på eksen iblant, og han er liksom bare en gammel bekjent.. Ønsker ham alt godt, men tanken på at vi har vært forelsket er fjern nå. Nå er det min nåværende som gir meg hjertebank! Det er liksom ikke plass til begge to i hjertet mitt, det er min nåværende som opptar meg 100%.

Jeg sammenligner dem heller aldri. Eksen er i fortiden og et godt minne, men kjæresten min er nåtid og fremtid. Det vi har sammen er helt spesielt, og om vi hadde forlovet oss hadde det vært en helt egen og ny opplevelse, selv om jeg har vært forlovet før. For han er jo en helt annen person enn min eks, og vår kjærlighet er noe eget. Alt jeg opplever med ham føles unikt og nytt

Dette ble langt, men oppsummert så vil jeg råde deg til å stole på den unike kjærligheten du har med kjæresten din! Vil han være nær deg, ser han på deg med forelskelse i blikket, snakker han om fremtiden med deg? Isåfall kan du ta det med ro og stole på at du er spesiell for ham. "Den rette" er den vi elsker her og nå og skaper en fremtid med, ikke gamle kjærester fra fortiden.

Anonymous poster hash: 62b30...063

[AnonymBruker]

Kjære TS, skjønner at det kan kjennes sårt. Men deler noen erfaringer siden jeg har vært i din kjærestes sko:

Jeg hadde et langt forhold før jeg møtte min nåværende. Min eks og jeg var hverandres første kjærlighet da vi ble sammen som 20-åringer. Vi flyttet sammen i studietida, ble godt kjent med hverandres familie, og forlovet oss da vi var rundt 25. Planla boligkjøp etter mastergrad, og jeg ble til og med gravid (men vi valgte abort ettersom tidspunktet ikke var ideelt).

Etter forlovelsen begynte tvilen å melde seg, ting forandret seg mellom oss og vi skilte til slutt lag etter seks år sammen. Det var en stor omveltning å være uten ham, men jeg kom helt over det!

Nå er det noen år siden bruddet, og jeg er snart 29 og har en fantastisk kjæreste som jeg elsker over alt på jord. Han syntes også det var litt sårt at jeg hadde opplevd så mye sammen med eksen, når han selv bare hadde hatt kortere forhold. Men han har virkelig ingenting å bekymre seg for!

Det er rart, men en person man delte mye med kan bli som en fremmed når tiden er gått. Jeg møter på eksen iblant, og han er liksom bare en gammel bekjent.. Ønsker ham alt godt, men tanken på at vi har vært forelsket er fjern nå. Nå er det min nåværende som gir meg hjertebank! Det er liksom ikke plass til begge to i hjertet mitt, det er min nåværende som opptar meg 100%.

Jeg sammenligner dem heller aldri. Eksen er i fortiden og et godt minne, men kjæresten min er nåtid og fremtid. Det vi har sammen er helt spesielt, og om vi hadde forlovet oss hadde det vært en helt egen og ny opplevelse, selv om jeg har vært forlovet før. For han er jo en helt annen person enn min eks, og vår kjærlighet er noe eget. Alt jeg opplever med ham føles unikt og nytt

Dette ble langt, men oppsummert så vil jeg råde deg til å stole på den unike kjærligheten du har med kjæresten din! Vil han være nær deg, ser han på deg med forelskelse i blikket, snakker han om fremtiden med deg? Isåfall kan du ta det med ro og stole på at du er spesiell for ham. "Den rette" er den vi elsker her og nå og skaper en fremtid med, ikke gamle kjærester fra fortiden.

Anonymous poster hash: 62b30...063

Takk. Godt at noen tar seg tid til å skrive slik!

TS

Anonymous poster hash: e5ffb...5e3