Armywife. Kjæreste/samboer i militæret. Mye borte.

[AnonymBruker]

Er det noen flere her som har en bedre halvdel som er mye borte på reise? Min reiste nettop bort i 4 uker. I begynnelsen var det veldig vanskelig, men er lettere nå, selv om det blir veldig ensomt og tomt hjemme

Anonymous poster hash: 4c6cc...900

[AnonymBruker]

Er armywife på en avsidesliggende plass. Det kan såklart være veldig tungt, men man må akseptere at hans jobb krever mye av han. Det er nok tungt for han og å være mye borte fra deg! Har dere bodd sammen lenge? Undersøk om Forsvaret holder prep-kurs i nærheten av dere, kan være veldig fint for å få forståelse for deres begge situasjoner! Er det øvelse eller kurs han er på nå? Etter min erfaring er mannen min mer tilgjengelig når han er på kurs, vi kan prate fast på kveldene og slikt. Verre når det er øvelse 😞

Anonymous poster hash: d40ae...271

[AnonymBruker]

Hva med å ordne med en vikar, husvenn i disse periodene?

Bra krydder å oppleve noe nytt, og ikke bare spise kjøttkaker i brunsaus, med ertestuing.

Anonymous poster hash: 917c0...6c2

[AnonymBruker]

4 uker er vel ikke så mye? Her er det snakk om oppdrag 3 mnd av gangen.

Anonymous poster hash: 063a2...724

[Gjest _LilleMy]

4 uker er ingenting det, det går fort Hold deg opptatt, finn på ting med venninner og ha det gøy, så går det enda fortere!

[AnonymBruker]

Fire uker er for mange ikke mye.. Men så kommer i tillegg vaktene, små kurs på ett par dager, veldig lange dager, kanskje har han så mye å tenke på at han er koblet av når dere er hjemme sammen og skal kose dere. Du har kanskje problemer med å sette deg inn i jobben hans og forstå hva det er han driver med. Er han på øvelse eller kurs i utlandet vet du ikke når du får prate med han neste gang eller om han har det bra. Du vet det er 30 minus, du vet han skal isbade, du vet de har en soldat som fikk frostskader for noen dager siden. Du vet han var litt forkjøla før de dro. Man engster seg! Og når man først prater er han i jobbmodus og ikke alltid så kjærlig som du som er hjemme å venter på han. Også er sjansen stor for at du bor på en liten forsvarsplass langt fra ditt nettverk. Når han er ute er alle du kjenner ute. Plutselig må han på beredskapsøvelse på kort varsel og igjen sitter du! Det er tungt! Men det er så mye bra til gjengjeld å være med en armyguy, det var mitt beste valg i livet å flytte sammen med han ❤️ Og ære være til familier som sitter hjemme med mannen på utenlands i Afghanistan - men ikke rakk ned på de damene som er heldige å ha mannen sin i Norge, såklart er det verste når mannen er utenlands, men de "vanlige" armywifes går gjennom litt av hvert de og, vi må ha forståelse for hverandre uansett hvilken båt vi er i!

Lykke til ts, håper du og kjæresten tar godt vare på hverandre! ❤️

Anonymous poster hash: d40ae...271

[Gjest Stining]

Er armywife på en avsidesliggende plass. Det kan såklart være veldig tungt, men man må akseptere at hans jobb krever mye av han. Det er nok tungt for han og å være mye borte fra deg! Har dere bodd sammen lenge? Undersøk om Forsvaret holder prep-kurs i nærheten av dere, kan være veldig fint for å få forståelse for deres begge situasjoner! Er det øvelse eller kurs han er på nå? Etter min erfaring er mannen min mer tilgjengelig når han er på kurs, vi kan prate fast på kveldene og slikt. Verre når det er øvelse

Anonymous poster hash: d40ae...271

Vi er heldig, så vi bor i byen som vi begge er fra.

Har hørt at forsvaret skal ha "koneklubb" hvor man kan møte andre som har måttet flytte til en annen by, og som er mye alene fordi han reiser. Det kan jo være verdt å sjekke opp i

Vi har bodd sammen i ca 2 år. Han drar mye på både øvelse og kurs, og har samme erfaring som deg med at på kurs kan man holde mer kontakt enn på øvelse.

Hvor lenge har dere bodd sammen da? Syns det er lettere nå enn hva det var før. Så er det jo så godt å se han når han kommer hjem igjen

[Gjest Stining]

4 uker er vel ikke så mye? Her er det snakk om oppdrag 3 mnd av gangen.

Anonymous poster hash: 063a2...724

3 mnd er lenge Vi har vørt heldig, så 4 uker har vært maks hittil. Men vi er forberedt på at han må vekk i opptil 5 mnd også :O

[AnonymBruker]

Her er det seks mnd fra hverandre nå. To mnd har gått. Men jeg klarer meg fint heldigvis. Får dagene til å gå med jobben og venner

Anonymous poster hash: 1b143...9ba

[Gjest Stining]

Fire uker er for mange ikke mye.. Men så kommer i tillegg vaktene, små kurs på ett par dager, veldig lange dager, kanskje har han så mye å tenke på at han er koblet av når dere er hjemme sammen og skal kose dere. Du har kanskje problemer med å sette deg inn i jobben hans og forstå hva det er han driver med. Er han på øvelse eller kurs i utlandet vet du ikke når du får prate med han neste gang eller om han har det bra. Du vet det er 30 minus, du vet han skal isbade, du vet de har en soldat som fikk frostskader for noen dager siden. Du vet han var litt forkjøla før de dro. Man engster seg! Og når man først prater er han i jobbmodus og ikke alltid så kjærlig som du som er hjemme å venter på han. Også er sjansen stor for at du bor på en liten forsvarsplass langt fra ditt nettverk. Når han er ute er alle du kjenner ute. Plutselig må han på beredskapsøvelse på kort varsel og igjen sitter du! Det er tungt! Men det er så mye bra til gjengjeld å være med en armyguy, det var mitt beste valg i livet å flytte sammen med han ❤️ Og ære være til familier som sitter hjemme med mannen på utenlands i Afghanistan - men ikke rakk ned på de damene som er heldige å ha mannen sin i Norge, såklart er det verste når mannen er utenlands, men de "vanlige" armywifes går gjennom litt av hvert de og, vi må ha forståelse for hverandre uansett hvilken båt vi er i!

Lykke til ts, håper du og kjæresten tar godt vare på hverandre! ❤️

Anonymous poster hash: d40ae...271

Oi, det der var som om jeg skulle ha skrevet det selv (minus den avsidesliggende plassen) !

Det er jo "kjekt" å vite at det er flere som har det på akkurat samme måte da.

Det er ikke bare bare for han heller alltid, mye dårlig samvittighet fra hannes side når han ikke klarer å gi meg det han vet jeg trenger, og ikke kan han fortelle hva som eeegentlig skjer på jobb, så jeg klarer ikke alltid å skjønne alt heller.

[Gjest Gjest]

Men ærlig spurt: Hvorfor er det så mye vanskeligere å være armywife enn annen slags kone som har en mann som er mye borte pga jobb da??? Hva med de som jobber på supplybåt som går 1, 1 f.eks???

Endret 30. august 2014 av Gjest

[AnonymBruker]

Nå er det ingen som har sagt at det er verre enn noe annet å være armywife, vel.. Med mindre han er i krig slik som mange har vært de siste åra. Men nå ble det mest armywifes som skrev på denne tråden da det var det som var ts situasjon. Det er en egen livsstil med mann eller dame i Forsvaret, det er noe med hele miljøet man ikke forstår før man er en del av det. I tillegg så er det jo gjerne slik at de ansatte i Forsvaret har ansvaret for en haug med unge soldater som ofte settes i risikofylte situasjoner. Det kan også være en ekstra belastning på mange måter.

Anonymous poster hash: d40ae...271

[AnonymBruker]

Men ærlig spurt: Hvorfor er det så mye vanskeligere å være armywife enn annen slags kone som har en mann som er mye borte pga jobb da??? Hva med de som jobber på supplybåt som går 1, 1 f.eks???

Savnet er nok like stort uansett grunn. Men jeg synes det er hakket verre å ha mannen i afghan eller andre krigsherjede områder enn en supplybåt - det er ene grunnen. Den andre grunnen, for min del, til at det er vanskeligere er uforutsigbarheten. Jeg vet aldri når han kan ringe meg. En uke kan vi snakke sammen 3 ganger, og så går det plutselig en uke uten noe kontakt. I de verste periodene har jeg fått én eneste mail på 4 uker. Det er beinhardt når man står oppi det! For jeg tror det foregår prosesser i hodet på oss som vi ikke helt forstår - livet går sin gang, og den andre viskes litt ut for en lengre periode, for så å plutselig vende tilbake igjen.

TS, jeg er ikke armywife men navywife på 6.året, håper likevel jeg kan være med=) Mannen min er borte i 2 mnd, og vi er nesten halvveis nå. Når 2014 er forbi har jeg hatt ham hjemme i 5 måneder totalt, og det har vært tøft! Jeg får tiden til å gå med å skrive lister for alt jeg vil gjøre mens han er vekke, og setter i gang straks han reiser. Det er mye hobbyprosjekter med opppussing, ekstra studier, reiser og turer med venninner. Jeg er heldig som har venner og familie som forstår at jeg forsvinner litt når han kommer hjem i kortere perioder. Skal han derimot være lenge hjemme, så er jeg nøye med å få hverdagen i gang for ham også ganske kjapt. Og så kan jeg trøste med at selve avstandsbiten blir lettere med tiden:) jeg går veldig fort i et annet modus når han har reist, og det må til for at jeg skal klare det. På mange måter er det også godt for forholdet å kjenne på alle disse følelsene med savn, lengsel, og ikke minst den intense gjensynsgleden.

Anonymous poster hash: 303c2...19a

[Illicitus]

Jeg kjenner på dette hver dag jeg og. Armywife og har mann i krigen as we speak. Sitter med to små barn hjemme.

Selvsagt er det tøffe tak og mye tanker. Savnet er der, men på en helt annen måte enn da det bare var han og meg. Nå er det et helt annet savn som melder seg siden det er to liv til inn i bildet...