Gruer meg

[Jandia]

I dag (og inatt) har jeg hatt det helt forferdelig. Jeg gruer meg til bryllupet. Ikke til å bli gift med mannen, men selve dagen; all oppmerksomheten, redd for at ting skal gå galt, at ingen skal ha det gøy, at talene skal bli pinlige og at dansen skal gå i bøtta, at kjolen ikke blir fin alikavel og at jeg skal se ut som en stor fet gris.

Makan til tanker man får på nattevakter gitt...

Ouff... er dette vanlig??

:o

[Rapitap]

Yup - bare ett snev av last nerves?

:koseklem:

Det kommer til å gå så bra så!

:-)

[Gjest 1111]

Jeg vil tro at bryllupsnerver er ganske normalt jeg. ønsker deg lykke til på dagen går så bra så :D

[Gjest Gjesta]

Det er sikkert vanlig å få "kalde føtter" før bryllupet - men du - hvordan forestiller du deg at alt skal skjære seg? Du vet jo at ikke alt kan gå galt påen gang - og om noe skulle bli anderledes enn du hadde tenkt deg, så kan det faktisk bli vellykket likevel!

Ikke vær redd du - bare vær deg selv og nyt dagen og ta den som den kommer!

Lykke til!

K

[Jandia]

Ouff ja... går nok sikkert bra :o

Er sikkert bare en kombinasjon av mange rare ting, som f.eks lite søvn og teite folk som sårer...

Skal prøve kjolen i morgen igjen, så da satser jeg på å være i godt bryllupshumør igjen.

[Piarina]

Jeg hadde heftige bryllupsnerver for et par uker siden selv, men så gikk det heldigvis over. For mitt vedkommende gikk det på at jeg plutselig la veldig merke til småting som irriterte meg ved min kjære, og så blåste jeg det opp til feks "orker jeg å få hjerteinnfarkt av de høye prompelydene hans RESTEN AV LIVET..." Men nå gleder jeg meg bare. Eller det vil si, jeg gruer meg til å sitte foran alle i kirken. Det å gå inn og opp tror jeg blir gøy, men å sitte på utstilling der oppe blir sprøtt. Og så er jeg veldig spent på om han liker kjolen... Og om jeg våkner med en skikkelig bad hair day. Og....nei uff, nå bidrar jeg kanskje heller til mer bekymring her, men det kan jo være greit å høre at andre har tanker om dette også. Tror det er ganske normalt. Og så lenge vi ikke tviler seriøst på mannen så er vel alt greit.

[Jandia]

Jeg hadde heftige bryllupsnerver for et par uker siden selv, men så gikk det heldigvis over.  For mitt vedkommende gikk det på at jeg plutselig la veldig merke til småting som irriterte meg ved min kjære, og så blåste jeg det opp til feks "orker jeg å få hjerteinnfarkt av de høye prompelydene hans RESTEN AV LIVET..."    Men nå gleder jeg meg bare.  Eller det vil si, jeg gruer meg til å sitte foran alle i kirken.  Det å gå inn og opp tror jeg blir gøy, men å sitte på utstilling der oppe blir sprøtt.  Og så er jeg veldig spent på om han liker kjolen...  Og om jeg våkner med en skikkelig bad hair day.  Og....nei uff, nå bidrar jeg kanskje heller til mer bekymring her, men det kan jo være greit å høre at andre har tanker om dette også.    Tror det er ganske normalt.  Og så lenge vi ikke tviler seriøst på mannen så er vel alt greit.

Høres akkurat ut som meg. Sitte der på utstilling hele dagen... Tenk om han ikke liker kjolen? Tenk om alle synes den er stygg og fæl? ouff... :hår:

hehehe, satt og så på Brudegalskap i NY med mannen og han sa, at helt ærlig så var ikke kjolen det viktigste altså. Han ville ha meg uansett hva jeg kom i

Og nei, jeg tviler IKKE på mannen. Han er fantastisk skjønn og god. :enig_animasjon:

Det går nok greit skal vi se... :-D

[Piarina]

Helt sikkert, det blir nok så bra som bare det.

[Tari]

Det er virkelig ikke fælt å sitte der oppe. Jeg satt og smilte under hele vielsen jeg, først kikket jeg på mannen min på stolen rett over og etterpå satt han jo ved siden av meg og da satt vi bare og klemte hverandre i hendene. Kjempekoselig er det!

[Green]

Jepp, eg bekymrer meg og for alt mogleg. Har mest lyst til å avlyse heile greia innimellom. Det er jo så mykje styr! Og når folk i tillegg ikkje gidder å svare på invitasjonen :evil:

Redd for at folk skal synast det er kjedeleg, at eg skal få ei diger kvise, stor flekk på kjolen. Osv....

[apriljente]

Kjenner meg litt igjen der mht litt småpanikk, men du sa du hadde nattevakt når du tenkte det verste. Rart men de fleste vonde tanker kommer om natten. Man ser for seg de verste ting. Men det er vel som en generalprøve - hvis du gruer deg nå, så blir det desto bedre resultat på dagen. Det blir sikkert alle tiders

Kjenner meg litt igjen mht hun som lurte på om hun kom til å holde ut prompelyder resten av livet

[Jandia]

Jeg satser på at ting går min vei på selve dagen. :enig_animasjon:

*positive tanker positive tanker*

Og prompinga, :evil: hmm, ja, den kunne jeg faktisk klart meg uten altså, men men... han er jo litt skjønn også da....

[Piarina]

jada, de er søte også, min skal alltid unnskylde seg etterpå. Og det er vel vrient å finne en mann som ikke promper...

[Scorpina]

.... teite folk som sårer... ...

HM?? Hva sier du??? Sårer deg?! Makan!!! :-x

Men, SLAPP av - - jeg var også en smuuule pakka med små og store bekymringer for den store dagen. Men, hvis man planlegger alt og tar ting med ro så GÅR det seg til. Uansett...du kan ikke være herre (evt dame hehe) over for ALT!! Det går ikke!!

Så, koooos deg på dagen - nyyyyt oppmerksomheten og husk; denne dagen får du IKKE tilbake...

Klem

nygifte Scorpina

[Jandia]

HM?? Hva sier du??? Sårer deg?! Makan!!! :-x

Men, SLAPP av - - jeg var også en smuuule pakka med små og store bekymringer for den store dagen. Men, hvis man planlegger alt og tar ting med ro så GÅR det seg til. Uansett...du kan ikke være herre (evt dame hehe) over for ALT!! Det går ikke!!

Så, koooos deg på dagen - nyyyyt oppmerksomheten og husk; denne dagen får du IKKE tilbake...

Klem

nygifte Scorpina

Joda, mange som ikke tenker på andres følelser, men det får nå så være.

Men, i dag var det valsetime, og i det danselæreren setter på en nyyyydelig melodi, og forloveden min tar godt tak i meg, ser meg dypt i øynene og virkelig enser bare meg, ja da smelta jeg helt, og det var like før jeg begynte å grine. Følelsen var såååå god, og jeg visste (har jo egentlig visst det utrolig lenge da, men...) at han er absolutt Rett Mann for meg. Utrolig deilig. Så nå flyter jeg bare rundt her og storgleder meg. :enig_animasjon:

Og når man i tillegg har vært og kikka på siste finpuss på kjolen i dag, så kan det nesten ikke bli bedre.

Men takk for all oppmuntring. Godt å ha dette forumet.