AnonymBruker Skrevet 29. august 2014 #1 Skrevet 29. august 2014 Eller er du en som tviholder på alt det stygge de har gjort imot deg og at å tilgi de er noe som vil skje når det snør i et h****te? Jeg må ærlig innrømme at visse personer kan bare glemme å komme på min gode side, de har brent alle broer. Men det skal også veldig mye til for at det skal skje. Anonymous poster hash: 2956d...933
-Jiinxs- Skrevet 29. august 2014 #2 Skrevet 29. august 2014 Nei nei nei.... Jeg trykket AV annonym før jeg trykket på post... ARghhh.
Silfen Skrevet 29. august 2014 #4 Skrevet 29. august 2014 Folk kan stort sett brenne for evig dersom de er rævhøl med vitende vilje. Feil og sånt tilgir jeg. 2
Gjest constance90 Skrevet 29. august 2014 #5 Skrevet 29. august 2014 Prøver så godt jeg kan å tilgi, noen ganger tar det bare lengre tid. Er egentlig verst på å tilgi meg selv.
Gjest Evans Skrevet 29. august 2014 #6 Skrevet 29. august 2014 Tja, det spørs hva det gjelder. Småting er jeg flink til å tilgi. Mer alvorlige hendelser er det kanskje verre med.
Ylva Virvla Skrevet 29. august 2014 #7 Skrevet 29. august 2014 Dersom noen har vært slemme i lang tid, kanskje år, tar det også lang tid for meg å glemme.
umwar Skrevet 29. august 2014 #8 Skrevet 29. august 2014 Jeg tilgir de som ber om tilgivelse og fortjener det. Det betyr derimot IKKE at ting er greit. Tilgivelse er for meg selv, og personen glir ut av livet dersom det ikke er forenelig med videre vennskap. Forgive you and forget you, som LC ville sagt 1
Gjest Vinglasset Skrevet 29. august 2014 #9 Skrevet 29. august 2014 Ja, heldigvis så har jeg evnen til å tilgi mennesker for deres feiltrinn ... selv om jeg flere ganger er blitt dypt såret. Livet mitt er for kort til å gå rundt å være bitter. 3
Gjest M1A Skrevet 29. august 2014 #10 Skrevet 29. august 2014 Jeg er som regel ikke langsint, og tilgir mye. Men det er noen tilfeller jeg ikke kan tilgi. Det kommer nok i stor grad av at de som i disse tilfellene har såret meg enten ikke har bedt om tilgivelse/beklaget handlingene sine, eller at jeg føler at de ikke har angret oppriktig (at de tror alt er glemt bare de kommer med ordene "unnskyld" eller "beklager". Disse menneskene tror jeg ikke at jeg vil kunne tilgi uten en oppriktig unnskyldning (men det kommer neppe til å skje). Når det er sagt skal jeg ikke si med sikkerhet at jeg hadde tilgitt om de angret/beklaget heller. Enkelte handlinger er rett og slett for grove/onde til at jeg kan tilgi dem.
AnonymBruker Skrevet 29. august 2014 #11 Skrevet 29. august 2014 Jeg har så liten tro på at folk forandrer seg, at å prøve å tilgi drit er ikke noe jeg orker å bruke energi på. Dårlige mennesker er dårlige mennesker, jeg kutter dem heller ut. Og så fortrenger jeg dem fra bevisstheten i størst mulig grad. Anonymous poster hash: 5fcbf...d0c
GammelKaktus Skrevet 29. august 2014 #12 Skrevet 29. august 2014 De spørs litt på hvem og hva det gjelder, men rasshøl får ikke noe tilgivelse her
Gjest _LilleMy Skrevet 29. august 2014 #13 Skrevet 29. august 2014 (endret) Jeg tilgir for lett, selv om personen overhodet ikke fortjener det. Bestemmer meg for at jeg ikke skal tilgi, men gjør det plutselig likevel. Det hadde nok vært annerledes om det var snakk om utroskap og lignende, men det har jeg ikke opplevd. Ville nok ikke tilgitt da. Endret 29. august 2014 av _LilleMy 1
Silfen Skrevet 29. august 2014 #15 Skrevet 29. august 2014 Jeg tilgir for lett, selv om personen overhodet ikke fortjener det. Bestemmer meg for at jeg ikke skal tilgi, men gjør det plutselig likevel. Det hadde nok vært annerledes om det var snakk om utroskap og lignende, men det har jeg ikke opplevd. Ville nok ikke tilgitt da. Jeg skjønner meg ikke på det. Har en venninne som er sånn også, tilgir alt selv om hun blir såret gang på gang. Jeg tenker at det er bedre å fjerne dårlige elementer fra livet fremfor å hele tiden inngå kompromisser som går utover en selv. Men men, vi er vel alle forskjellige og det er jo bra.
Gjest _LilleMy Skrevet 29. august 2014 #16 Skrevet 29. august 2014 Jeg skjønner meg ikke på det. Har en venninne som er sånn også, tilgir alt selv om hun blir såret gang på gang. Jeg tenker at det er bedre å fjerne dårlige elementer fra livet fremfor å hele tiden inngå kompromisser som går utover en selv. Men men, vi er vel alle forskjellige og det er jo bra. Det er sant, men lettere sagt enn gjort. Vil jo ikke tilgi, så vet ikke hvorfor jeg gjør det
Gjest Yeahright Skrevet 29. august 2014 #17 Skrevet 29. august 2014 Jeg kan tilgi, men jeg glemmer aldri.
AnonymBruker Skrevet 29. august 2014 #18 Skrevet 29. august 2014 Om jeg får en ekte unnskyldnin innen rimelig tid? Ja. Men om en 10år gammel mobber kommer krypene? Too little too late mate... Anonymous poster hash: 0424c...d44
AnonymBruker Skrevet 31. august 2014 #19 Skrevet 31. august 2014 Prøver å være veldig bevisst på dette. Jeg hadde en bestemor som var sånn klassisk bitter gammel kjærring (sur og tværr mot alt og alle) Hun gikk rundt å husket på om noen hadde fornærmet henne en gang på 70 tallet... Jeg prøver så godt jeg kan å tilgi folk rundt meg med henne i bakhodet, for det er ikke noe tristere en å ende opp som en bitter gammel dame... Anonymous poster hash: 2c10c...0be 1
Gjest krokodillen Skrevet 31. august 2014 #20 Skrevet 31. august 2014 Ja De aller fleste driter på draget til tider og de aller fleste fortjener en ny sjans men det kommer ann på hvordan de håndterer det i ettertid
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå