AnonymBruker Skrevet 29. august 2014 #1 Skrevet 29. august 2014 Jeg skal lage en kortfilm og depresjon og trenger hjelp til å finne metaforer som filmen skal handle om. Det skal være metafor for depresjon!! håper på svar Anonymous poster hash: 7122f...752
AnonymBruker Skrevet 29. august 2014 #2 Skrevet 29. august 2014 Den svarte hunden Anonymous poster hash: 5b5b7...01c 2
AnonymBruker Skrevet 29. august 2014 #3 Skrevet 29. august 2014 Den svarte hunden Anonymous poster hash: 5b5b7...01c Tusen takk! det er bare det å få dette til i en film da... noen tips? Anonymous poster hash: 68ba0...d7d
Mons Skrevet 30. august 2014 #4 Skrevet 30. august 2014 La kamera zoome inn på en lekker blomsterbukett. Flytt fokus til et ekte og strålende smil. Dette er "virkeligheten" for de fleste av oss. En person som prøver å muntre opp den deperimerte. Prøv så å formidle hva den deperimerte ser. Kanskje en vissen bukett og et falskt smil...
Lutetium 71 Skrevet 30. august 2014 #5 Skrevet 30. august 2014 Ikke akkurat metafor, men relevant nonetheless:http://hyperboleandahalf.blogspot.no/2011/10/adventures-in-depression.html
Gjest Zeitgeist Skrevet 1. september 2014 #6 Skrevet 1. september 2014 AB ovenfor nevnte "Den sorte hunden". På engelsk sier man "The black dogs of despair are barking" for å uttrykke fortvilelse, frustrasjon, desperasjon - så hva med svarte hunder som bjeffer? Videre brukes "feeling blue" også som synonym på å være deprimert, så hva med å bruke fargen blått?, og/eller grått, som kanskje er mer nærliggende det norske symbolet. Utover det vil jeg foreslå monotoni - alt synes å bare gjenta seg, som en film som er satt på loop.
Gjest Seajewel Skrevet 5. september 2014 #7 Skrevet 5. september 2014 Lag deg et tankekart. Spør noen deprimerte, om du kan, hvordan verden ser ut med deres øyne. Selv ville jeg ha beskrevet det som en rosestilk med torner som bare sprer seg og vokser rundt kroppen på huden din, og jo mer den blomstrer,jo mer visner du selv. Eller, å sitte alene, sulten, utslitt, grå og trist, ute i en liten skrøpelig Jolle ute på et åpent hav uten land i sikte og med vekselvis storm og bølger til flatt hav. Å sitte alene i en liten stue og titte ut gjennom det gråe vinduet ditt mens alt er grått der du sitter, og du betrakter verden utenfor, hvor folk smiler, ler, er glade og fulle av farger. Og sola skinner, selvfølgelig. Mens inne hos deg, hutrer du av kulde, og tårene renner. Kjøleskapet et tomt, gulvet er støvete, og den lille solflekken som kommer inne gjennom en sprekk i det grå vinduet ditt, lyser rett på noe skittent på gulvet. F eks hundebæsj... Hvorfor? Fordi det er sånn det følels for deprimerte.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå