AnonymBruker Skrevet 28. august 2014 #1 Skrevet 28. august 2014 Jeg og samboer hadde just nu en krangel om noe så teit som preposisjoner. Jeg tok feil, greit nok det, og han mener jeg bør unnskylde foedi jeg sa han er helt dust imens vi kranglet. Jeg kjenner på at jeg ikke vil unnskylde da han presterte å kalle meg dum i 20 minutter etterpå blant annet ved å finne på små sanger om hvor dum jeg er. Nå snakker ikke jeg til ham, han ber ikke om unnskyldning og jeg ber ikke ham om unnskyldning. De fleste av våre krangler ender i en tilsvarende situasjon, hadde det nå bare vært denne ene krangelen. Helt klart et kommunikasjonsproblem. Vi er ikke i ungdommer selv lm det kan høres slik ut. Og jeg er strengt tatt lei av umodenheten. Har alltid tatt den voksne veien ut før bedt pent om unnskyldning, påpekt at vi hsr et kommunikasjonsproblem og om vi ikke kan snakke om det. Da får jeg the silent treatment. Ble litt langt men jeg aner ikke min arme råd. Hva gjør jeg egentlig med dette her? Separasjon er ikke et alternativ og han ønsker heller ikke å få inn hjelp utenfra til å bedre kommunikasjonen. Tips/kritikk/hva som helst?Anonymous poster hash: 55bd2...bc0
AnonymBruker Skrevet 28. august 2014 #2 Skrevet 28. august 2014 Beklager skrivefeil, TSAnonymous poster hash: 55bd2...bc0
AnonymBruker Skrevet 28. august 2014 #3 Skrevet 28. august 2014 Vet ikke hva jeg skal si...! Aldri hørt om noe slikt før. Det er jo helt sykt å ha en opprivende krangel over preposisjoner!!! Det dere krangler om er vel hvem som er smartest/vet mest/har rett.Anonymous poster hash: 4d2fe...a84 1
AnonymBruker Skrevet 28. august 2014 #4 Skrevet 28. august 2014 Jeg vet jo ikke hva jeg skal si selv. Det begynner med at vi begge er slitne etter en lang dag og så ender det med at vi krangler over småting. Akkurat denne var så lavmåls at jeg nesten syns det er litt morsomt. De andre kranglene har vi i det minste klart å holde til noe som betyr noe i hverdagen. Men jeg har ikke tenkt å finne flere unnskyldninger. Patetisk, klar over det, men hvordan kommer vi oss videre?Anonymous poster hash: 55bd2...bc0
AnonymBruker Skrevet 28. august 2014 #5 Skrevet 28. august 2014 Dere må finne ut hva dere egentlig krangler om. For det er IKKE preposisjoner!Anonymous poster hash: 4d2fe...a84 2
AnonymBruker Skrevet 28. august 2014 #6 Skrevet 28. august 2014 Dere må finne ut hva dere egentlig krangler om. For det er IKKE preposisjoner!Anonymous poster hash: 4d2fe...a84
Gjest Runforit Skrevet 28. august 2014 #7 Skrevet 28. august 2014 Dere har tydeligvis underliggende ting her som gjør at dere småkrangler om ingenting. Dere må ta tak i kjernen av problemet. Om ikke ender dere opp i en ond sirkel med masse småkrangling som igjen vil føre til at dere dreper alt som heter følelser og ikke orker å være i samme rom.
AnonymBruker Skrevet 28. august 2014 #8 Skrevet 28. august 2014 Hvordan i all verden skal dere klare å løse konflikter mellom (fremtidige?) barn om dere ikke en gang klarer å oppføre dere som voksne selv? Han sang en sang om hvor dum du er?? Ærlig talt, bli voksne begge to!!! Anonymous poster hash: 0aed0...74d
AnonymBruker Skrevet 28. august 2014 #9 Skrevet 28. august 2014 Barn ligger ikke særlig høyt på prioriteringslista for tiden da vi begge er i krevende jobber så det skal du slippe å bekymre deg for:) Med fare for å peke med fingeren her så er det strengt tatt han som tar den barnslige tonen med å synge sanger osv. Han sier selv at når han krangler så er han ute etter å provosere mest mulig. Jeg forsøker å forholde meg saklig, men det er jo vanskelig når den andre parten oppfører seg som et barn så jeg kjenner at jeg får så lyst til å ta igjen. Helt fryktelig oppførsel hos voksne mennesker. Han blir frustrert, jeg blir frustrert og til slutt koker det. Vi VET jo begge to at dette både er barnslig og helt bortkastet. Jeg vet helt ærlig ikke hva det er heller vk krangler om sånn av underliggende årsaker, men nå i set siste har han kommet med kommentarer som at låsen er skiftet når jeg kommer hjem. Etterpå innrømmer han at det er for å provosere fordi jeg pppfører meg som en sinnatagg. Jeg ser det selv også, at jeg er mye sint. Det er fordi jeg ser på milelang avstand at dette blir det en krangel om. Orker ikke den krangelen og derfor glefser jeg til og går bort. Og så blir det krangel likevel. Selv har jeg en mistanke om at det er fordi at jeg er på en plass der jeg både jobber 100 % og tar etterutdanning som jeg egentlig ikke ønsker. Uff mye her og mye galt. Komplisert og roter seg til i hodet mitt.Anonymous poster hash: 55bd2...bc0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå