Nytt avstandsforhold

[AnonymBruker]

Jeg har nylig gått inn i et avstandsforhold med drømmemannen, vi starter som avstand,men har snakket om å flytte sammen om et års tid, slik vi har et felles mål.

Vi har kjent hverandre nå i bare en måneds tid og ble sammen for bare en uke siden. Han var på besøk hos meg i helgen. Før helgen ringte han meg flere ganger om dagen og vi sendte flere hundre meldinger til hverandre. Nå etter besøket (og vi bestemte oss for å bli kjærester) så har vi ikke snakket på telefonen sammen og antall meldingene har blitt halvert.

Han har unger og det har vært hans uke denne uken med ungene. Men tiden før helgen så var ikke dette noe problem, han fant tid til å gå ut en tur, snakke med meg når ungene hadde lagt seg osv. Han skrev melding i går om at vi må snakkes i tlf om ikke lenge og at i helgen hadde han god tid:)

Nå føler jeg det er mer jeg som tar initiativ selv om han likevel svarer med en gang han leser meldingene.

Jeg har tidligere bare hatt ustabile forhold og er derfor stresset nå, selv om jeg vet at han er stabil. Jeg har ikke lyst til å ta akkurat dette opp med han, da jeg er redd han vil føle seg "Pliktig" til å ringe pga min egen usikkerhet fra tidligere forhold.

Kan dette være fordi han føler seg tryggere med meg? At han nå ikke trenger å "kjempe" for å få meg? eller kan han rett og slett ha mistet litt interesse?

Anonymous poster hash: 70c6c...c6a

[AnonymBruker]

TS her, håper også på gode råd for å få avstandsforhold til å fungere:) Dette er virkelig en mann jeg ønsker å satse alt på!

Anonymous poster hash: 70c6c...c6a

[Ferny]

Kan hende han slapper litt mer av ift. kontakt fordi han nå vet at du også vil det samme som han - satse på et kjæresteforhold. Jeg hadde prøvd å ikke stresse for mye - han hadde ikke sagt at han ville være kjæresten din om han ikke virkelig mente det vel. Og man skal like en person rimelig godt for å hoppe rett inn i et avstandsforhold.

[MS.MR]

Avstand spiller ingen rolle, så lenge man er villig til å minske avstanden etter hvert.

Jeg er selv på god vei inn i et avstandsforhold (bare at jeg ikke liker å ta tingene like fort som deg) - og det er greit for meg at avstanden er lang så lenge man er villig til å flytte på seg etter hvert det blir mer seriøst.

Jeg har likevel ingen jobb eller forpliktelser som holder med i byen der hvor jeg bor nå, jeg jobber offshore og kan flytte hvor og når jeg vil! Det er en ekstra trygghet for meg :-)

[AnonymBruker]

TS her. Takk. Grunnen til at jeg stresser er fordi jeg er vant med fra tidligere forhold at hvis kontakten minker så er det noe galt. Men da bodde vi også i samme by. Jeg vet det å sende 400 meldinger til hverandre i tillegg til å snakke 2 timer i telefon hver dag er urealistisk i lengden og at dette vil naturligvis minke etter hvert som man blir tryggere på hverandre.

Men jeg hadde ikke trodd at det kom til å ta så kort tid og det får meg jo til å undre om at når han først fikk meg så vil han ikke dette like mye lengre. Men det vet jo bare han, alt annet blir spekulasjoner. Når det er sagt, så skriver vi jo ennå mye meldinger hver dag. Jeg har aldri startet et forhold på avstand før, så jeg lurer bare på hva som er normalt, når jeg har vært i avstandsforhold tidliger så har vi allerede hatt et etablert forhold på forhånd da var det ikke like mye usikkerhet inn i bildet.

Anonymous poster hash: 70c6c...c6a

[AnonymBruker]

TS igjen her, det kompliserer jo også det at han har barn da og vi har blitt enige om å ikke si noe til dem før vi har vært sammen en stund (har et halvtårsperspektiv på det). Det gjør at han må lyve hver gang han skal på besøk til meg eller hver gang han må snike seg ut for å snakke med meg. Tror det sliter litt på han.

Anonymous poster hash: 70c6c...c6a

[Gjest Aishwarya]

400 meldinger? Og det har halvert - altså 200 meldinger? Skjønner ikke hvorfor du stresser, det virker sykt mye i mine øyne. Om man skal opprettholde andre ting i hverdagen kan man ikke tekste så mye i lange perioder?