Hva i huleste skjedde?

[AnonymBruker]

Hei. Så da skjedde det meg, samlivsbrudd etter tre år. Men jeg sitter her som et stort spørsmålstegn altså, hva i huleste skjedde? Jeg hadde verdens skjønneste snilleste mann og plutselig forandret alt seg. Han forandret seg. Han ble plutselig så sint hele tiden, humøret skiftet fullstendig fra dag til dag, sint og sur om en annen, sint på alt og alle. Og han begynte og skjelle meg ut nesten daglig, kalte meg de styggeste ting og bare rakket ned på meg. Jeg kan legge til at han mistet et nært familiemedlem for en godt stund siden. Vet ikke om det har noe med saken og gjøre egentlig men men. Så ble det slutt da, etter x antall utskjellinger, han heiv meg ut av leiligheten to ganger på kort tid (jeg leide hos ham) dyttet meg ut fra leiligheten og regelrett bare kastet meg ut. Så jeg måtte krype til en venninne og sove der før han ringte og tryglet meg om å ta han tilbake. Noe jeg gjorde første gangen, men etter andre gang så gikk jeg.

Jeg sitter her og forstår bare ikke hvordan noen kan forandre seg slik? Hvordan man kan behandle den man liksom elsker på en så slem måte? Han kunne bli så sint at han kneip meg i armene til jeg fikk blåmerker, kalle meg de ekleste ord, og si ting som virkelig var ment til å såre da. Hvorfor han ble sint? aner virkelig ikke, av alt og ingenting egentlig. Jeg kan ikke engang sette ord på det, for han ble liksom umulig og forstå seg på, det er liksom umulig og fastslå hva han ble sint på. Men han ble etterhvert utrolig kontrolerende. En ting er at kjærlighetssorg er nokke dritt, for jeg har det virkelig vondt, men det har igrunn ikke helt gått opp for meg enda, ettersom jeg sitter her og bare tenker- Haloo? Hva skjedde? Er det noen av dere mennesker her inne som har opplevd noe lignende? at den dere var sammen med plutselig bare forandret seg helt(til det negative) ? sørens dritt, gruer meg til det virkelig skal gå opp for meg at det er helt slutt. Blir rotete dette her, men jeg prøver og sortere tankene mine, og da får mitt første innlegg heller være litt rotete så blir det vel gjerne bedre ikke sant det hjelper og få dt ut. Beklager også for skrivefeil men ærlig talt, jeg har det passe kjipt.

Anonymous poster hash: c4be6...edb

[Gjest krokodillen]

Tja, vært utro? Mange blir sinte når de får dårlig samvittighet over noe.

[AnonymBruker]

Kan være mange grunner til humørskiftet, kanskje er det sorg, kanskje er det hormonforandringer, han kan slite med å takle en hverdag som han endret seg, eller være lei av forholdet uten å forstå at det burde vært over. Uansett har du dratt, og det høres ut som det beste for dere begge! Han kan løse sine problemer uten å la det gå utover en uskyldig part, og du får gå videre med ditt liv uten å oppleve slike ting.

Anonymous poster hash: 2ef9d...12e

[AnonymBruker]

Takk for svar krokodille:) utro? Tja hvem vet. Tror egentlig ikke det. Kjipt er det uansett. Men får vel bare gå videre i livet, er bare merkelig, skifte personlighet etter tre år liksom. Hilsen ts.

Anonymous poster hash: c4be6...edb

[AnonymBruker]

Kan være mange grunner til humørskiftet, kanskje er det sorg, kanskje er det hormonforandringer, han kan slite med å takle en hverdag som han endret seg, eller være lei av forholdet uten å forstå at det burde vært over. Uansett har du dratt, og det høres ut som det beste for dere begge! Han kan løse sine problemer uten å la det gå utover en uskyldig part, og du får gå videre med ditt liv uten å oppleve slike ting. Anonymous poster hash: 2ef9d...12e

. Takk for svar. Du setter ord på tankene mine og det hjelper veldig. Det er trist da? At man kan være så glad i noen også plutselig så er det som om man ikke kjenner personen lenger. Det kan som du sier bære så mange grunner til han forandret seg, jeg tror egentlig også at han var lei av forholdet og at jeg ikke var den rette for ham, derfor ble han så sur også fordi jeg ikke passet til ham. Klem ts

Anonymous poster hash: c4be6...edb

[Gjest krokodillen]

Jeg skyter nok i blinde. Men vet at noen ganger skifter humør pga dårlig samvittighet. Årsakenekan være mange though.

[AnonymBruker]

Han var nok ferdig med deg men var for feig til å gjøre det slutt på en skikkelig måte. Så da måtte han lete etter alt som var feil ved deg og bli sint på deg.

Anonymous poster hash: 13c75...2f6

[AnonymBruker]

Han var nok ferdig med deg men var for feig til å gjøre det slutt på en skikkelig måte. Så da måtte han lete etter alt som var feil ved deg og bli sint på deg. Anonymous poster hash: 13c75...2f6

ja det er det jeg tror egentlig, er kansje det jeg skal slå meg til ro med. Men jeg gjorde jo det slutt, jeg gjorde jo det veldig enkelt for ham, hvorfor gidder han da og trygle meg om ny sjangse? Parterapi ville han også gå til. Kjenner jeg blir sint, sint fordi at man trenger ikke være stygg mot den man er glad i, man kan være voksen nok til og si det som det er. Kansje han er sint fordi han ønsket et fungerende forhold. Så gikk det ikke slik. Tusen takk for at dere svarer meg. Det setter jeg enormt pris på. Takk

Anonymous poster hash: c4be6...edb

[AnonymBruker]

Han hadde hok fått hemoroider han ikke ble kvitt.

Anonymous poster hash: 6ddbf...e4d

[Lusen]

Huff, jeg kjenner meg igjen. Vi var sammen i mange flere år, men atferdsendringen er den samme og jeg holdt ut mye, mye lenger enn deg...

Jeg holder fast på at han ikke har det bra. Mye stress og mange sterke opplevelser i forbindelse med jobb, blant annet. Fikk en mild kreftform. Mye stress. Barndom bak seg med mye alkohol i hjemmet. Mistrivdes etterhvert mer og mer på jobb. Sinneutbrudd, arroganse, uendelig mange stygge ord, ødelegging av ting. Ødelegging av relasjoner.

Jeg tror ikke han var utro, jeg tror ikke det. Men jeg greide ikke å trenge gjennom skallet av frykt og sinne. Jeg har så utrolig dårlig samvittighet for at jeg "lot han i stikken", men jeg måtte etterhvert redde meg selv.

Det er så trist, for hadde han på et eller annet tidspunkt uttalt en erkjennelse av at han ikke hadde det bra, fremfor å skrike ut mot verden, så ville jeg stått ved hans side gjennom alt. Men ingenting er hans feil.

Håper han en dag finner noen som trenger gjennom og smelter hjertet hans igjen... Fine mannen min, som er tapt for meg! Borte! Han er et sted der inne, bare ikke med meg.

Nesten et år siden jeg krabbet ut av forholdet og jeg skal leve videre. Men sorgen er der og det samme spørsmålet : "Hva skjedde?".

Stor klem! :-D

[klinkokos]

Utro..

[AnonymBruker]

Denne mannen har det ikke bra. Noe har skjedd. Som du sier, han mistet et familiemedlem. Kanskje er det annet som er skjedd også. Kanksje er han sint på deg fordi du ikke hjalp han gjennom sorgen på den måten han ønsket (folk i sorg er ikke rasjonelle).

Kan det være andre ting? Kan det vare at han følte at du trengte han mer enn han trengte deg tidligere? Og at dette nå er snudd, så han har mistet "makten" i forholdet?

Han håndterer uansett ikke forandringen i livet sitt godt, og tar det ut på deg.

Så det er bedre å gå videre. Lykke til!

Anonymous poster hash: b2c41...c86