Mangel på sex tar livet av meg, for mye vil ta livet av mann

[Alibelle]

Hjelp! Vi har vært sammen i 3 år, gift i 2 av dem. Problemet er at jeg er veldig seksuell og han ikke. Dette fører til at jeg til tider er veldig seksuelt frustrert, og han må til tider føye seg for mine lyster, selv om han kanskje ikke har så lyst.

Vi har ikke vært sammen så lenge, og jeg har vært gravid to ganger i løpet av den tiden. Jeg synes det er altfor altfor tidlig å nærmest slutte å ha sex. Vi er tross alt unge mennesker!

Vi har sex en gang per annen mnd om jeg er heldig. Det har alltid vært sjelden, men ikke så sjelden som nå. Begynner å tro at det ligger noe mer bak, når det gjelder mannen min. Men jeg vet at han elsker meg veldig høyt, og at han ikke har noen på si. Men han er visst bare slik, han er rett og slett ikke særlig seksuell, og trenger dermed ikke så mye sex.

Uansett, jeg er kjempe redd for, at hvis vi ikke klarer å finne en god løsning på dette, vil det kanskje bety slutten på vårt ekteskap. Jeg tror nemlig ikke jeg klarer å leve i et sølibat-aktig liv.

Mannen min var villig til å gå til noen fagfolk å snakke om dette... men hvor henvender vi oss?

[Suzy]

Snakk med fastlegen din om det fins en sexolog i nærområdet og be om å bli overført di, eller ta kontakt med familiekontoret for rådgiving.

[smil]

Oj. Høres ut som om du er i en veldig kjedelig og frustrerende situasjon. Håper det ordner seg for dere.

[Gjest Anonymous]

kanskje du skulle tatt mindre initiativ, kanskje din lyst hemmer han- tar bort hans følelse av kontroll over sin egen kropp og lyst- at han blir et objekt og må være der for deg ikke fordi han har lyst...sånn som de fleste kvinner føler det i perioder...

det er forresten kjempe bra at han har sagt ja til å prate med andre om dette- det er et godt tegn...

vær tålmodig, det ordner seg for snille jenter.

lykke til.

[Alibelle]

Takk for svar

Jeg vet ikke om jeg tar for mye insiativ, men jeg forteller han ofte at jeg har lyst på han. Jeg kan skjønne det om han føler seg presset, på en måte. Men det har aldri vært meningen. Jeg har aldri presset han til noe han ikke vil.

Dette er et kjempevanskelig og ømfintlig tema, og jeg har vært redd for å fortelle han hvor mye det sårer meg, og hvor mye jeg trenger den type nærhet. Men siden vi hadde en slags "utblåsning" i går kveld, ble alt klart og tydelig, og vi var faktisk enige om at dette var et problem.

I dag har jeg ringt og fått time hos familieverns kontoret, de har samtaler om samliv og sex osv. Jeg håper iallefall at noen kan hjelpe oss å se ting med nye øyne, og kanskje hjelpe oss å finne gode løsninger.

Jeg ønsker iallefall ikke at han skal prøve seg gul og blå for å tilfredstille meg, for da ville han ikke vært seg selv, det blir falskt. Jeg klarer heller ikke å legge fra meg lysten. Men jeg kan beherske den til en viss grad.

Det er iallefall godt å vite at vi begge er klar over problemet og at det ikke forsvinner av seg selv.

[Gjest Pet]

Så fint at dere har fått time til samtale. Det er viktig å jobbe med et forhold, og sexen går ikke av seg selv, som alt annet i et forhold. Elsker dere hverande, finner dere sikkert tilbake til hverandre. Lykke til!

[Suzy]

Så bra at dere har fått en time. Det virker kanskje litt vanskelig å skulle diskutere personlige problemer med en "fremmed" men det hjelper utrolig godt å ha en tredjepart der som klarer å holde samtalen på sporet - som kan stille de rett spørsmålene og som kan se dere begge utenfra.

Dette kommer til å gå bra! Lykke til!!