Tennåringskrise?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid gjort som jeg ble fortalt. Kommet hjem til avtalt tid, aldri sneket meg ut, drukket eller røkt. Har alltid vært sjenert, hatt få venner og slitt med sosial angst. Nå er jeg 20 og jeg trodde jeg aldri skulle si det, men jeg angrer virkelig på at jeg ikke farget håret blått, tok piercing og snek meg ut hver kveld slik som "alle andre" når jeg hadde sjansen.

Noen som har vært i samme situasjon eller har noen råd?

Jeg føler det er litt for sent og "barnslig" og plutselig farge håret, ta piercing og begynne å røyke nå bare for å gjøre noe man "ikke får lov til"

Anonymous poster hash: f3258...8b8

Anonymous poster hash: f3258...8b8

Anonymous poster hash: f3258...8b8

[Lou Salome]

Men er det ikke deilig, å kunne gjøre dette nå, uten at det er "forbudt"? Jeg mener, ta en øl eller fem tirsdag ettermiddag, eller spise godteri til middag, sløve hjemme og se en hel serie hele natten, ha ONS, kjøpe noen sprø/fine/altfor dyre klær, eller hva du nå måtte ønske innerst inne? Hvis det er å farge håret eller ta piercing du ønsker, kan du gjøre det. Er det å gjøre noe dine foreldre ville mislike, kan du jo gjøre det, men det høres litt barnslig ut. Reise? "Alle andre" hadde nok ikke en vill ungdomstid, de fleste satt nok hjemme og gjorde leksene sine, akkurat som deg,

[AnonymBruker]

Er for sent, du har vel ingen forbud fra foreldrene dine som du kan bryte som 20 -åring? Men benytt heller 20 årene godt. Man kan jo gjøre omtrent alt man ønsket som tenåring, bare man faktisk har lov til alt.

Anonymous poster hash: cf14c...01a

[Gjest Gjest]

Folk på 40 år som begynner med piercinger og tatoveringer. Man må gjøre det når man er klar for det.