Null motivasjon - hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Vel, overskriften sier vel det meste - jeg har ingen motivasjon til trening, eller kosthold også for den saks skyld. Jeg bør nok fortelle litt om min bakgrunn før jeg går videre, er ganske lang historie, men håper noen tar seg tid til å lese :-)

Det hele startet sommeren 2011, da jeg kom tilbake til Norge etter et lengre opphold i utlandet. Etter mye mat og alkohol hadde jeg lagt på meg et par kilo, og var fast bestemt på å gå ned i vekt til det jeg var før reisen. Midt oppi denne prosessen ble det litt problemer med en gutt jeg hadde holdt på med en god stund. For å få tankene vekk fra dette drev jeg med hardtrening; jeg løp, holdt på med vekter osv. På toppen av dette spiste jeg minimalt. Levde på knekkebrød og vann, kuttet ut masse mat som jeg elsket, eksempelvis ost, brød og rus. Kiloene raste av og jeg følte meg bra. Problemene ballet på seg etterhvert; foreldrene mine var svært bekymret, vi kranglet mye. Min søster har hatt anoreksi på det verste og de var naturligvis bekymret for at det skulle gå i samme retning med meg. Jeg ble dog aldri så undervektig at jeg måtte ha profesjonell hjelp, men det var ikke langt unna. Etter en lang prosess med min mor gikk jeg opp et par kilo og holdt meg der lenge. Fremdeles var jeg for tynn, men var livredd for å legge på meg for mye.

Etter vel to års tid med dette, begynte jeg gradvis å gå lei. Lei av å ikke kunne spise pizza og godteri med mine venner, lei av å lese kcal på alt jeg kjøpte osv. I denne perioden fikk jeg syke "mønsj". Jobbet i matbutikk i denne perioden og jeg spise alt jeg kom over; brødmat, sjokolade, chips, ja alt! På slutten av dagene var jeg så mett at jeg trodde magen skulle sprenge. Kiloene kom gradvis, jeg trente mindre og spiste mer. Etter et halvt års tid med denne overspisingen klarte jeg bedre å kontrollere matinntaket med faste måltider.

Dette er nå et år siden, og jeg må ærlig si at jeg ikke klarer å kontrollere matinntaket på den måten jeg klarte før. Jeg spiser når jeg vil, hva jeg vil og hvor mye jeg vil. Jeg er lubben og litt overvektig, og vil ikke tyngre enn det jeg er nå. Trening er et fremmedord, og bare tanken får meg til å krympe. Min personlige mening om dette er at etter den tøffe perioden med spisevegring, så vil jeg ikke tilbake til den sunne, kontrollerte spisingen. Jeg vet at det jeg gjorde var ekstremt, men bare tanken på å spise sunt og trene får meg til å synke ned i sofaen og bli der. Ikke misforstå meg, jeg spiser sunn mat også, men det blir mer av det usunne. Jeg går til og fra skolen som er et stykke, men dette er alt jeg orker og har overskudd til, selv om jeg vet at jeg kan gjøre så mye mer enn det i løpet av en dag. Når det gjelder trening, hater jeg egentlig å jogge, styrketrening ol. Det eneste jeg har av interesse er hester, men dette sluttet jeg med for flere år siden da det tok for mye tid, og nå som jeg er student har jeg enda mindre tid enn den gang.

Jeg er ganske fortvilet, jeg vil spise sunt og trene, men har rett og slett ikke motivasjon. Tips tas i mot med takk :-)

Anonymous poster hash: 78dee...83c

[AnonymBruker]

Skulle stå ris i eksempelet, ikke rus. Går litt fort i svingene :-P

Anonymous poster hash: 78dee...83c

[Vannflaska]

https://m.youtube.com/watch?v=OmkNKEHC8Pg

[AnonymBruker]

Det viktigste er å finne en balanse som du trives med og kan leve med. Start med små endringer. Finn en lystbetont treningsform slik dørstokkmila ikke blir for tung. Har du ingen mulighet for å drive med hest uten at det tar for mye tid? Du har helt sikkert nok kunnskap om hva du burde spise fra tidligere. Men et steg på veien kan være å smøre niste som du har med på skole/jobb, dersom du ikke allerede gjør det. Prøv å holde blodsukkeret noenlunde stabilt gjennom dagen slik du unngår å hive inn på det du kommer over fordi du er sulten.

Anonymous poster hash: 400f9...e5c

[AnonymBruker]

Du kan fint spise som en gris og fortsatt gå ned i vekt, så lenge du forbrenner nok (også kalt trening)

Anonymous poster hash: 925b0...fee

[Gjest KateW]

Jeg ville fått hjelp av en profesjonell slik at du kommer i hakket med deg selv først. Gjør du det, vil motivasjon, glede og selvtillit komme av seg selv. Snakker av erfaring