Plutselig stillhet når man går forbi grupper

[AnonymBruker]

På jobb kom jeg inn på kjøkkenet mens en gjeng av kolleger på ca ti stykker satt livlig og spiste. Jeg er ofte utrolig awkward med flere personer til stede, så jeg bare smilte fort og så ned i gulvet mens jeg gikk forbi. I det jeg kom inn ble det helt stille, og de begynte ikke å prate igjen før jeg nesten var ute av døra.

Det skjer av og til når jeg går forbi andre typer gjenger også.

Det hjelper ikke at jeg har sosial angst heller. Blir folk stille fordi de ikke liker den som plutselig kommer inn, og det blir et sånn øyeblikk dem i mellom med utveksling av blikk og "der er hun ja..."? Eller er det naturlig?? Merker jeg begynner å bli redd for å gå forbi der igjen.

Anonymous poster hash: acd90...2e5

[Gjest extra]

På jobb kom jeg inn på kjøkkenet mens en gjeng av kolleger på ca ti stykker satt livlig og spiste. Jeg er ofte utrolig awkward med flere personer til stede, så jeg bare smilte fort og så ned i gulvet mens jeg gikk forbi. I det jeg kom inn ble det helt stille, og de begynte ikke å prate igjen før jeg nesten var ute av døra.

Det skjer av og til når jeg går forbi andre typer gjenger også.

Det hjelper ikke at jeg har sosial angst heller. Blir folk stille fordi de ikke liker den som plutselig kommer inn, og det blir et sånn øyeblikk dem i mellom med utveksling av blikk og "der er hun ja..."? Eller er det naturlig?? Merker jeg begynner å bli redd for å gå forbi der igjen.

Anonymous poster hash: acd90...2e5

Kanskje de er usikre på deg?

[AnonymBruker]

Kanskje de er usikre på deg?

Hvordan usikre?

Anonymous poster hash: acd90...2e5

[AnonymBruker]

Vanlige folk liker ikke sånne som oss. Jeg gråt i dag fordi sjefen min svarte ikke når jeg sa hei til henne. Gjemte meg på toalettet i lunchen. Akkurat som på skolen... Tror ikke de liker at jeg sitter sammen med dem i kantinen:(

Anonymous poster hash: 71191...f7e

[AnonymBruker]

På jobb kom jeg inn på kjøkkenet mens en gjeng av kolleger på ca ti stykker satt livlig og spiste. Jeg er ofte utrolig awkward med flere personer til stede, så jeg bare smilte fort og så ned i gulvet mens jeg gikk forbi. I det jeg kom inn ble det helt stille, og de begynte ikke å prate igjen før jeg nesten var ute av døra.

Det skjer av og til når jeg går forbi andre typer gjenger også.

Det hjelper ikke at jeg har sosial angst heller. Blir folk stille fordi de ikke liker den som plutselig kommer inn, og det blir et sånn øyeblikk dem i mellom med utveksling av blikk og "der er hun ja..."? Eller er det naturlig?? Merker jeg begynner å bli redd for å gå forbi der igjen.

Anonymous poster hash: acd90...2e5

Det er nok fordi at det er unaturlig å sitte å prate videre som om du er "luft". Og så vet de ikke helt hva de skal gjøre når de ikke kjenner deg godt nok heller. Hadde du gått bort og satt deg ned med de så hadde praten tatt seg opp igjen. Det der er helt vanlig. Jeg klarer for eksempel ikke å prate med en venn dersom en person går like bak oss på gata, for jeg har følelsen av at vi er tre i en samtale som skal være mellom to. Men i det tilfellet når det er kollegaer så betyr det jo bare at de stopper opp fordi de observerer at du er der. Prat med de neste gang. det går så fint så.

Vanlige folk liker ikke sånne som oss. Jeg gråt i dag fordi sjefen min svarte ikke når jeg sa hei til henne. Gjemte meg på toalettet i lunchen. Akkurat som på skolen... Tror ikke de liker at jeg sitter sammen med dem i kantinen:(

Anonymous poster hash: 71191...f7e

Huff det må du slutte med!! En så dårlig selvtillit er ødeleggende. Du bør gå til psykolog. Og rist av deg den følelsen av de ikke vil sitte ved siden av deg, det er kun i hodet ditt.

Anonymous poster hash: a64bd...23a

[Gjest EnFyr]

Folk er egentlig ikke så ille. Det er bare idioter som er slik, og disse blir utstøtt når de er voksne om de ikke skjerper seg. At det ble stille handler nok om at de bare såg deg og tenkte over at du er kjent for de og lurer på om de kan bli kjent med deg kanskje. Det er bare en fordel med mange venner

[Gjest extra]

Vanlige folk liker ikke sånne som oss. Jeg gråt i dag fordi sjefen min svarte ikke når jeg sa hei til henne. Gjemte meg på toalettet i lunchen. Akkurat som på skolen... Tror ikke de liker at jeg sitter sammen med dem i kantinen:(

Anonymous poster hash: 71191...f7e

Jeg kan skjønne at du opplever det slik, men har du undersøkt om det virkelig er slik? Kan sjefen ha vært fordypet i egne tanker og ikke hørt deg? Kanskje har hun/han mistet en nær person og ikke er 100% tilgjengelig?

Noe sier meg at du ikke har undersøkt, men tolket tingene utifra det du tror har passet best med situasjonen. Vi mennesker tolker ofte i konkrete termer når vi ikke lykkes med å ta til oss hele situasjonen. Med andre ord at vi går med "skylapper". Kombiner dette med en lav selvfølelse og mange kan gå rundt og tro at all negativitet skyldes dem selv - man tar ansvar for noe man ikke har hatt noe med å gjøre.

Endret 26. august 2014 av extra

[Gjest extra]

Hvordan usikre?

Anonymous poster hash: acd90...2e5

Når man ikke kjenner noen kan man ofte bli taus fordi man ikke vet hva man skal si når de er i nærheten. Den som opplever at de andre blir stille kan tro at det er fordi de ikke liker en selv. I en situasjon kan det å påpeke det innlysende på en humoristisk måte være en icebreaker, noe à la:

"Nå ble det så stille at jeg hørte knappenålen falle".

De fleste vil le av slikt fordi man påpeker noe som er en felles opplevelse. Og dermed kan kimen til en god samtale ha blitt sådd

Endret 26. august 2014 av extra

[AnonymBruker]

Det er nok fordi at det er unaturlig å sitte å prate videre som om du er "luft". Og så vet de ikke helt hva de skal gjøre når de ikke kjenner deg godt nok heller. Hadde du gått bort og satt deg ned med de så hadde praten tatt seg opp igjen. Det der er helt vanlig. Jeg klarer for eksempel ikke å prate med en venn dersom en person går like bak oss på gata, for jeg har følelsen av at vi er tre i en samtale som skal være mellom to. Men i det tilfellet når det er kollegaer så betyr det jo bare at de stopper opp fordi de observerer at du er der. Prat med de neste gang. det går så fint så.

Huff det må du slutte med!! En så dårlig selvtillit er ødeleggende. Du bør gå til psykolog. Og rist av deg den følelsen av de ikke vil sitte ved siden av deg, det er kun i hodet ditt.

Anonymous poster hash: a64bd...23a

Takk for svaret, det ga faktisk veldig mye mening Etterpå satt jeg på kontoret og tenkte at alle egentlig hater meg. Hvor tragisk og selvopptatt går det an å bli...

Anonymous poster hash: acd90...2e5

[AnonymBruker]

Når man ikke kjenner noen kan man ofte bli taus fordi man ikke vet hva man skal si når de er i nærheten. Den som opplever at de andre blir stille kan tro at det er fordi de ikke liker en selv. I en situasjon kan det å påpeke det innlysende på en humoristisk måte være en icebreakerm noe à la "Nå ble det så stille at jeg hørte knappenålen falle". De fleste vil le av slikt fordi man påpeker noe som er en felles opplevelse. Og dermed kan kimen til en god samtale ha blitt sådd

Takk skal du ha Litt humor og glimt i øyet, altså.

Anonymous poster hash: acd90...2e5

[Gjest extra]

Takk skal du ha Litt humor og glimt i øyet, altså.

Anonymous poster hash: acd90...2e5

Gjerne det og en liten dose Sherlock Holmes :D

Altså, at man undersøker om ting virkelig er slike eller ikke. For eks. får depressive mennesker en negativ tenkemåte/tankestil der de tror at de selv er grunnen til at det kjipe som skjer. Mange glemmer å se det at en god del ting råder vi ikke over, og kan dermed ikke ta ansvaret for de. Ved å undersøke, teste hypoteser og eventuelt endre det som kan endres, opplever man en forandring i livet.

Endret 26. august 2014 av extra

[AnonymBruker]

Takk for svaret, det ga faktisk veldig mye mening Etterpå satt jeg på kontoret og tenkte at alle egentlig hater meg. Hvor tragisk og selvopptatt går det an å bli...

Anonymous poster hash: acd90...2e5

Jeg er akkurat sånn selv skjønner du. Så jeg er veldig opptatt av hvordan jeg selv kan oppleves på andre, og er det noe jeg ønsker så er det at folk skal føle seg inkludert. Senest i går satt jeg i et eget rom i kantina med skyvedør som var lukket og etterhvert kom det ei jente inn som skulle varme noe i mikroen som står der. Det føltes helt unaturlig for oss som satt der å fortsette å snakke som om den jenta bare var luft, selv om vi ikke kjente henne. Men etterhvert så pratet vi videre om løst og fast.

Men jeg har vært hos en del psykologer, og alle sier: Du er så selvopptatt! Du går rundt og tror at alle mennesker ser på deg og tenker negative tanker om deg, men faktum er at de kunne ikke brydd seg litt engang. Folk har nok med seg selv, og bryr seg faktisk ikke. -Og det er jo sant. Vi har dårlig selvtillit og blir veldig selvopptatte på en negativ måte (selvbevisste), og setter tanker i hodet på oss selv som overhodet ikke stemmer. Men det er vanskelig å snu, dessverre Men du må bare øve, hold hodet høyt, smil, prat og vær interessert i menneskene rundt deg.

Anonymous poster hash: a64bd...23a

[Gjest extra]

Jeg er akkurat sånn selv skjønner du. Så jeg er veldig opptatt av hvordan jeg selv kan oppleves på andre, og er det noe jeg ønsker så er det at folk skal føle seg inkludert. Senest i går satt jeg i et eget rom i kantina med skyvedør som var lukket og etterhvert kom det ei jente inn som skulle varme noe i mikroen som står der. Det føltes helt unaturlig for oss som satt der å fortsette å snakke som om den jenta bare var luft, selv om vi ikke kjente henne. Men etterhvert så pratet vi videre om løst og fast.

Men jeg har vært hos en del psykologer, og alle sier: Du er så selvopptatt! Du går rundt og tror at alle mennesker ser på deg og tenker negative tanker om deg, men faktum er at de kunne ikke brydd seg litt engang. Folk har nok med seg selv, og bryr seg faktisk ikke. -Og det er jo sant. Vi har dårlig selvtillit og blir veldig selvopptatte på en negativ måte (selvbevisste), og setter tanker i hodet på oss selv som overhodet ikke stemmer. Men det er vanskelig å snu, dessverre Men du må bare øve, hold hodet høyt, smil, prat og vær interessert i menneskene rundt deg.

Anonymous poster hash: a64bd...23a

Anbefaler denne artikkelen som jeg også har hatt nytte av: http://www.sinnetshelse.no/artikler/selvfoelelsen.htm

[AnonymBruker]

Anbefaler denne artikkelen som jeg også har hatt nytte av: http://www.sinnetshelse.no/artikler/selvfoelelsen.htm

Tusen takk, begge to. Jeg setter stor pris på alle svarene i denne tråden. Jeg har følt meg omtrent litt isolert fra omverdenen og at alle andre på jobb fikser denne sosiale biten uten problemer. At jeg må være rar og ikke passer inn mange steder. Jeg fungerer veldig bra i grupper på to og tre med kolleger jeg kjenner godt, men med en gang det blir snakk om fem og oppover, blandet med folk jeg omtrent kun er på hils med, blir jeg stille og veldig forknytt. Alt blir awkward. Fra å ta en slurk av vannglasset til å treffe salatbladet med gaffelen.

Ellers har jeg gått på kurs før, for å snu negative automatiske tanker. Kanskje bør jeg ta frem den boka igjen. Nå skal jeg iallefall lese artikkelen. Uansett hjelper det masse å vite at andre har følt det samme og har klart å rasjonalisere det hele. Slitsomt å være selvopptatt

Anonymous poster hash: acd90...2e5

[AnonymBruker]

Jeg jobbet som frivillig på ett sted for litt siden. Jeg gjør det hvert år og det er for å utfordre den sosiale angsten litt. Vi driver hovedsalig med fysisk arbeid, og da har jeg ikke angst, men så kommer spisepausene og det synes jeg er helt jævlig. Nå sist, kom jeg sist inn i gjengen den første dagen, så når det var tid for å gå å spise, kjente jeg egentlig ingen av de andre jeg jobbet med. Og vi ble sittende 6-7 stk på ett bord å spise sammen. Jeg holdt jo på å få helt hetta, men prøvde å spise opp fort og gikk ut før de andre.. Dette ble så klart litt dårlig mottatt av de andre og han ene kom bort til meg etterpå å lurte på om det gikk bra med meg.. Jeg ble litt flau, men prøvde å riste det av meg etterpå å tenke på hvor mange som faktisk føler seg akkurat som meg i sånne settinger og at det faktisk ikke er så unaturlig. De fleste har vært i våre sko en gang, før de ble ordentlig med i "gjengen"..

Anonymous poster hash: 684fd...40c