Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er et halvt år siden jeg så han første gang. Jeg er gift. Han er singel, tror jeg, fortsatt. Vi har aldri utvekslet ord på tomannshånd. Bortsett fra formell mail og spotify-kommentarer, mest fra meg.

Jeg klarer ikke slutte å tenke på han. Det er som å gå med et gnagsår på innsiden. Jeg er så tiltrukket av han, som menneske. Slik jeg oppfattet han.

Det gjør sabla vondt. Jeg har prøvd å betro meg til nære venninner. Har til og med fortalt mannen min om min fascinasjon, i forbindelse med at jeg fortalte om han. At jeg syns han er et fascinerende menneske.

Jeg har trukket meg. Men det gjør så vondt at jeg gråter innvendig.

Jeg vet ikke en gang om disse følelsene er gjengjeldt. Kan så sterke følelser oppstå uten at det er noen form for gjensidighet? Det eneste jeg kan basere hans følelser på, er hyggelige kommentarer - og et par blikk som varte litt lengre enn "normalt". Men det kan være at det bare er jeg som tolker det dit jeg vil.

Jeg vil ikke ødelegge noe eller noen. Er bare kjempefrustert. Har nesten lyst til å buse ut med det til han, i en melding eller noe. Bare for å stikke hull på det hele. Og at han ser rart på meg og sier "huff da. Jeg føler ikke det samme for deg...osv.".

Noen råd? Dette har vart ganske lenge i forhold til hvor lite jeg ser han, og at jeg aldri prater direkte med han. Er jeg i ferd med å bli sprø?

Takknemlig for innspill..



Anonymous poster hash: d1eb2...4fc
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er et halvt år siden jeg så han første gang. Jeg er gift. Han er singel, tror jeg, fortsatt. Vi har aldri utvekslet ord på tomannshånd. Bortsett fra formell mail og spotify-kommentarer, mest fra meg.

Jeg klarer ikke slutte å tenke på han. Det er som å gå med et gnagsår på innsiden. Jeg er så tiltrukket av han, som menneske. Slik jeg oppfattet han.

Det gjør sabla vondt. Jeg har prøvd å betro meg til nære venninner. Har til og med fortalt mannen min om min fascinasjon, i forbindelse med at jeg fortalte om han. At jeg syns han er et fascinerende menneske.

Jeg har trukket meg. Men det gjør så vondt at jeg gråter innvendig.

Jeg vet ikke en gang om disse følelsene er gjengjeldt. Kan så sterke følelser oppstå uten at det er noen form for gjensidighet? Det eneste jeg kan basere hans følelser på, er hyggelige kommentarer - og et par blikk som varte litt lengre enn "normalt". Men det kan være at det bare er jeg som tolker det dit jeg vil.

Jeg vil ikke ødelegge noe eller noen. Er bare kjempefrustert. Har nesten lyst til å buse ut med det til han, i en melding eller noe. Bare for å stikke hull på det hele. Og at han ser rart på meg og sier "huff da. Jeg føler ikke det samme for deg...osv.".

Noen råd? Dette har vart ganske lenge i forhold til hvor lite jeg ser han, og at jeg aldri prater direkte med han. Er jeg i ferd med å bli sprø?

Takknemlig for innspill..

Anonymous poster hash: d1eb2...4fc

Må si det er verre i en slik situasjon når du vet følelsene er gjengjeldt... 😥

Det var lettere før jeg visste det. Jeg dør innvendig jeg og. Og kjemper hver dag for å unngå å kontakte han. Håper det "forsvinner" snart. Det har vart i 1,5år. Holdt meg hard i et halvt år og ikke kontaktet han. Poster som anonym på denne. Redd for å bli dømt som person for dette. Det er helt mot mine moralske leveregler. Det er grusomt. Vi er gift på hver vår kant. Aldri vært fysisk sammen. Ingen av oss ønsker å bryte ut av de ekteskapene vi er i. For begge elsker de vi er gift med. De som har vært i en sånn situasjon vet hva jeg mener. Det går fint an å elske en samtidig bli hinsides betatt av noen andre, å ha lyst å bli revet med...

Vi har valgt å bryte kontakten for å unngå å gjøre noe vi kommer til å angre på. Vi har allerede gått for langt emosjonelt.

Anonymous poster hash: 0e83f...12e

Skrevet (endret)
Endret av Bovary
Gjest brutal_mann
Skrevet

Be fyren ut på et eller annet og ta det derfra.

Skrevet

Invitere han ut? Ops...det tørr jeg ikke. Mne jeg har veldig lyst til å sende en melding og bare være ærlig. Spørre om å ta en kaffe, "come clean" og se hva han sier. Antakelig føler han overhodet ikke det samme. Så det ville satt en brutal og flau stopper for det hele. Men det er kanskje best? Og hvis det skulle vise seg (noe jeg ikke tror innerst inne) at han føler noe av det samme. Hva da?



Anonymous poster hash: d1eb2...4fc
Gjest brutal_mann
Skrevet

Ikke tilstå dine følelser her og nå. Det ødelegger alt. Det skaper en stemning som blir klein og som det er umulig å komme utav. Møt fyren, snakk med han, og finn så ut hva slags tone dere har sammen.

Skrevet

brutal_mann: er du mann? he he! Greit å få råd av menn her også :)

Joa, invitere han ut. Men det er akkurat det jeg ikke tørr, da...her jeg sitter, med giftering på hånda...og masse dårlig samvittighet over å føle som jeg gjør. Skammer meg over at jeg føler så sterkt for han. Tror dessuten han hadde skjønt at jeg prøvde meg, dersom jeg ba han med ut på en kaffe - uten å si noe om hva det egentlig gjelder. Vi er ikke på prateplan, for å si det sånn..men litt kontakt via spotify har det vært. Etter mitt initiativ. Jeg trakk meg igjen og har holdt lav profil. Jeg så han såvidt på fredag. Kjente det bruste i hele kroppen og tror jeg er en person det syns på. Lyser av meg, føles det som, når jeg ser han...han så meg ikke, tror jeg...og jeg snudde og gikk en annen vei. Som du skjønner er jeg ganske sky og sjenert....eller mer "hemmet" vil jeg si, pga. min sivilstatus. Hadde jeg vært singel...da hadde jeg tatt kontakt for lenge siden, på en mer direkte måte. Istedenfor "jeg liker så godt musikken du spiller" etc. Han svarer alltid så høflig og snilt, som "takk for de fine ordene" og endel "he he"....og jeg blir helt svett - mest av meg selv. Føler meg som totalt fjortis...



Anonymous poster hash: d1eb2...4fc
Gjest brutal_mann
Skrevet

Ååååå... Du er gift... Nei, da er jo alt helt annerledes. Da skiter du i fyren.

  • Liker 1
Gjest brutal_mann
Skrevet

Jeg mår virkelig lære meg å lese...

  • Liker 1
Skrevet

Så lenge du er gift holder du deg unna ! Følelsene vil avta etterhvert.

  • Liker 2
Skrevet

Ikke tilstå dine følelser her og nå. Det ødelegger alt. Det skaper en stemning som blir klein og som det er umulig å komme utav. Møt fyren, snakk med han, og finn så ut hva slags tone dere har sammen.

Ville du likt at KONA di gjorde det med en annen fyr...?

Anonymous poster hash: 8fdfa...699

Gjest brutal_mann
Skrevet

Ville du likt at KONA di gjorde det med en annen fyr...?

Anonymous poster hash: 8fdfa...699

Må først få kone! :opplyser: Sånn ellers kan du lese alle innleggene mine i denne tråden...

Skrevet

Så det nå, brutal mann. Sånn ellers kan du lese alt TS skriver i første innlegg i trådene her...



Anonymous poster hash: 8fdfa...699
Skrevet

Konsentrer deg om det du har, eller møt fyren og finn ut at han ikke var så fantastisk som du hadde trodd...etter at du har mistet han du er gift med.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...