Kommentarer rundt barnløshet

[AnonymBruker]

Vi er et par i slutten av 20-årene som ønsker oss barn. Vi er gift og har et sterkt ønske om å få barn. Dessverre er min mann født steril og han kan derfor ikke få barn på den naturlige måten. Vi må bruke sæddonor.

Dette er noe vi har innfunnet oss med, og selv om min mann gjerne skulle hatt biologiske barn er ønsket om barn så sterkt at han aksepterer at vi må bruke sæddonor for å få til dette.

Vi har nettopp begynt prosessen rundt dette, som er en litt sår prosess for oss. Det er ikke så enkelt følelsesmessig, samtidig som vi snakker mye sammen og forholdet er sterkt.

Derimot reagerer jeg på at flere og flere nå begynner å grave i vår barnløshet. Og jeg begynner å bli lei, også min mann. Jeg vet rett og slett ikke hva vi skal svare lenger, for selv når jeg sier høflig "det er mellom min mann og meg" så fortsetter folk å grave.

I ren frustrasjon sa min mann en gang "jeg er steril og kan ikke få barn". Da holdt de kjeft, men både han og jeg synes egentlig det burde være unødvendig å måtte være så eksplisitte. Egentlig har vi ikke noe ønske om å si det i det hele tatt, dette utsagnet kom nok mer i frustrasjon.

Hvordan takler dere det, dere som har opplevd lignende?

Anonymous poster hash: 670ca...5db

[Gjest Solstråla88]

Nå er ikke vår historie lik deres, men jeg var så lei etter tanten min gaulet ut i en fullsatt resaurant om vår barnløshet at jeg sa vi ikke kunne få barn. De sa ikke noe mer etter det..

[Askmeagain89]

Jeg har bare vært åpen og ærlig. Slipper stort sett mas.

[Strix]

Vi var ufrivillig barnløse i over 6år. Det fins ikke grenser for hva slags kommentarer folk kan komme med. Og vi valgte kun å dele vår utfordring med noen få utvalgte. Vi syns heller ikke det var noe alle hadde noe med å gjøre.

Det ble mange hvite løgner, bortforklaringer og man biter i seg mye. Mange syns åpenhet er det beste, mange biter i fra seg og sier rett ut til folk hva som står på og ber dem passe sine egne saker. Noen lukker seg helt inne og blir asosiale. Man må kjenne på hva som føles rett for seg selv og ta det derfra.

Dessverre vil det alltid være noen som kommenterer eller sier ting som sårer, selv om de ikke mener det. For de som har fåt barn på naturmetoden etter normal tidsbruk er det nok ikke lett å se at det skal være et problem, mange tror også at f.eks assistert befruktning fungerer for alle eller at det er lett som en plett å adoptere.

Det er klart vi som er/har vært ufb kunne vært åpne alle sammen så hadde så mange flere hatt litt mer innsikt i at dette er et stadig økende problem. Men det er så sårt og følsomt at det ikke bare er å åpne seg.

Ønsker dere masse lykke til og håper dere får oppfylt ønsket deres snart!

[AnonymBruker]

(Hilsen frivillig barnløs)

Anonymous poster hash: 9c630...082