hvordan forbedre kommunikasjonen?

[AnonymBruker]

jeg har lenge hatt problemer med å åpne meg opp i et forhold siden min første kjæreste bare lo av meg når jeg prøvde å snakke om ting som plaget meg.

etter dette har jeg blitt veldig redd for å snakke om ting face 2 face i frykt for å bli ledd av igjen. kjæresten min er veldig forståelsesfull, og jeg veit jo det at han ikke ville hånet meg om jeg ville snakke med han om noe som enten plaget meg eller lignende. men ordene stopper i munnen på meg og det eneste jeg klarer å få frem er noe heeeelt annet, som feks hva slags film han vil se i kveld.

jeg klarer ikke en gang å si til han at jeg har problemer med å snakke om ting, jeg føler meg så patetisk om jeg bare skal si det rett ut en kveld.... er det noen som har noen gode råd? jeg vil jo gjerne ha et åpent forhold med kjæresten, men det blir så vanskelig når jeg ikke får ut et ord

jeg er 23 og han er snart 28 by the way. så slipper noen å stille det spm.

Anonymous poster hash: 9af22...302

[94happy]

Prøv å skrive ned det du vil snakke om på en lapp. Øv for deg selv. Begynn i det små

[Gjest brutal_mann]

Skriv det på en lapp. Forbered deg selv på å føle skam, være nervøs, grineferdig og ekstremt sårbar. Å gjøre dette etter opplevelsen med tidligere partner er ekstremt tøft. Når en mangler helt troen på å bli tatt seriøst, når en forventer å bli ledd av for sine mest sårbare sider, da trengs det nesten overmenneskelige krefter for å komme over terskelen.

Du kan f.eks. begynne med en lapp der det står noe om at du trenger å sette ord på ting, men på grunn av elendige erfaringer så får du det ikke til. Forklar gjerne at det ikke er alvorlig, men at du trenger hjelp og forståelse for å komme over kneiken.

Forbered deg på en bekymret partner og strigrining fra deg selv. det er veldig emosjonelt å stikke hull på en slik byll.

Du kan jo også øve deg ved å ta problemene her inne?

[AnonymBruker]

har vurdert å skrive en melding til han en dag når han er på jobb å prøve å forklare at jeg er fryktelig dårlig på å snakke om personlige ting grunnet sånn og sånn. men veit ikke helt om det vil bli "feigt"?

for det er jo så mye jeg vil si og snakke om, men er redd for avvisninger og latter atter en gang....

Anonymous poster hash: 9af22...302

[AnonymBruker]

Jeg hadde også problemer om å snakke om ting før. Så jeg skrev brev til de jeg ville si noe til.. De leste, og så snakket vi litt..

Ting ble verre da jeg var sammen med en som "alltid hadde rett", syntes det jeg mente var teit om jeg ikke hadde samme mening som han, himla med øynene, ble irritert om jeg så lite som takket for maten han laget. Eller hvis jeg sa "så fin skjorte. er den ny?" da kunne han bjeffe at det var da for faen bare en helt vanlig skjorte.

Det oppsto en sperre hos meg...

Da jeg var på tur senere, og sov på samme rom som flere, kunne jeg ligge lenge i senga og tenke at jeg måtte si "god natt" mange ganger, før jeg endelig sa det. Som regel sa noen av de andre det først, for jeg brukte så lang tid på å si det.

Det virker helt rart, men sånn var det.

Jeg sliter fortsatt litt. Nå er jeg betatt av en ny fyr. Han sier mye fint til meg, og så blir jeg litt stum. Senere tenker jeg at det var så mye jeg skulle sagt til han. Så gjør jeg det som regel neste gang vi møtes igjen da.

Det tok lang tid etter det ble slutt med bjefferen, før jeg ga noen komplimenter igjen. Måtte også vende meg til å takke for maten igjen.. Sykt....

Anonymous poster hash: fd962...d94

[AnonymBruker]

Jeg hadde også problemer om å snakke om ting før. Så jeg skrev brev til de jeg ville si noe til.. De leste, og så snakket vi litt..

*snip*

Anonymous poster hash: fd962...d94

Akkurat sånn har jeg det å!! Jeg tørr nesten ikke be om et nattakyss når vi ligger og koser og han nesten har sovnet i frykt for at han skal bli grinete fordi jeg vekket han eller noe, men det blir han jo ikke! (Har jeg funnet ut)

Men har du sagt til den nye kjæresten hvordan du har det? Og hvordan gjorde du deg evt?

Jeg tenkte jeg vil sende min en melding å si det rett ut at jeg har noe å fortelle han, å at jeg føler meg veldig feig som sier det på melding. Men saken er at *fyll inn whatever*?

Jeg hater å ha det sånn...

Beklager om det blir skriveleifer, bruker telefon

TS

Anonymous poster hash: 9af22...302

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sagt til han jeg er betatt av, at jeg har disse sperrene. Det kommer nok naturlig etter hvert.. Men han merker utifra hvordan jeg svarer på noen ting, at jeg har opplevd ting før som ikke er bra. Jeg går noen ganger ut ifra at folk setter spørsmålstegn ved det jeg gjør, så jeg forklarer meg mye. Var jo vant til å måtte forklare meg for bjefferen...

Husker ikke noen eksempler, bortsett fra dette:

Vi skulle møtes på kafe. Han fikk et glass vann ved siden av kaffen sin da han bestilte. Jeg kom til stedet litt senere enn han, og fikk ikke vann til min kaffe. Da sa han til meg etter en stund "Du da, drikker du ikke vann du?" Så svarte jeg "Eh, jo, men..." Så sa han fort at det var ikke et spm. til meg egentlig, han bare syntes det var så rart at ikke jeg og fikk vann. Så det var servitøren han ble litt irritert på. Han tilkalte servitøren, og fiksa vann til meg og.

Og så merker jeg at han lar være å tulle så mye med meg, for jeg forstår ikke alltid når folk tuller. Har vært så vant til at bjefferen ikke kødda, men var frekk osv.

Jeg liker egentlig litt frekk humor, men tar til meg mer enn før nå, selv om de som tuller er gode venner av meg som alltid har hatt sånn humor.

Føler meg nærtagende og skjør.. Både med han og andre.

En gang jeg hadde trøbbel med treg data, sa en som skulle hjelpe meg "sett for mye porno? hehe.." Så svarte jeg "Eh, jeg ser ikke.." før han fort sa at han bare kødda, og nevnte hva som seriøst kunne være problemet.

Jeg ville nok sendt mld om at jeg ville snakke med han om noe. Og så prøvd å si det ansikt til ansikt. Jeg tenker at han vil deg ditt beste. Du kan føle deg trygg på at han er en du kan "øve" litt med.

Anonymous poster hash: fd962...d94

[Gjest _LilleMy]

Jeg slet ENORMT med dette i begynnelsen av mitt forhold. Han var heldigvis forståelsesfull, og det gjorde det hele mye bedre. Vi snakket mye på meldinger når jeg skulle fortelle ting. Jeg syntes det var vanskelig det også, men det var i det minste bedre. Det var også forferdelig de gangene vi kranglet, da endte jeg bare opp i tårer og måtte fortsette krangelen på melding. Uansett, det som hjalp meg var meldingene og hvor forståelsesfull han var, og nå klarer jeg å snakke med han om ting uten meldinger også. Det tok tid før det gikk, og jeg sliter enda litt med det. Du er nødt til å begynne i det små. Du er ikke feig som skriver det på melding. Om det er det som skal til for at det skal bli bedre, så er du nødt til å gjøre det. Det er bedre at han får vite om det på den måten, enn å ikke vite om det i det hele tatt

[AnonymBruker]

Jeg sendte han en melding og forklarte at dette er noe jeg sliter med, og at jeg så gjerne vil kunne snakke åpent men på grunn av ymse ting så er det vanskelig enda. Han svarte kort (er på jobb å har masse å gjøre) men fikk inntrykk av at han er ikke flink til å snakke om ting selv, så da kan jeg jo se på det som et felles prosjekt å kunne bli flinkere til å snakke sammen.

Jeg ser så mange par som snakker sammen om absolutt alt mulig rart uten å tenke over det, å jeg er så imponert.

TS

Anonymous poster hash: 9af22...302