Svigermor nekter å høre, råd ønskes (ang. søtsaker)

[AnonymBruker]

Etter nok en sammenkomst som ble direkte utrivelig, er jeg nå så frustrert at jeg ikke vet helt hvor jeg skal gjøre av meg.

Vi har en toåring som er i den øvre delen av skalaen. Ikke tjukk, men heller ikke slik at det er riktig å beskrive barnet som slankt. Helsestasjonen er ikke direkte bekymret, men har bedt oss om å passe på at vi bruker ekstra lettmelk og at det ikke blir alt for mye søtsaker.

Og nettopp søtsakene er et problem. Hvis vi ikke begrenser mengdene, spiser barnet til det er tomt.

Men svigermor nekter å akseptere når vi sier at det er nok! Hun mener vi overdriver, og at barnet må "få lov til å leve litt". Hun presterer til og med å dytte til barnet mer så snart vi snur ryggen til!

Vi nekter barnet på ingen måte å hygge seg med kaker og søtsaker i bursdager og slikt, bare for å ha sagt det. Men etter to skåler med gelé (med plenty vaniljesaus), en kjeks og en kakebit må det være lov å si at det holder for en liten toåring? (Jeg ville forsåvidt gitt halvparten av dette, men barnet satt sammen med svigermor)

Gjentatte ganger har vi forsøkt å forklare svigermor at vi ikke vil nekte barnet søtsaker, men at det ikke er nødvendig med de helt store mengdene. Vi har også fortalt om instruksene (og de ekstra kontrollene) på helsestasjonen.

Det skal sies at verken svigermor eller svigerfar er særlig små, og det er heller ingen av barna deres. Mannen min er den minste av dem, men det er ene og alene fordi vi har jobbet hardt for å gå ned i vekt begge to (mannen er normalvektig nå, jeg har fremdeles noen kilo igjen).

Svigers snakker derimot mye om at de må ned i vekt på grunn av diverse helseplager, men er likevel ute av stand til å "kose seg" uten at det involverer kaker, is og andre søtsaker. Og det gjør at det tydeligvis er veldig, veldig vanskelig å skjønne at en toåring ikke trenger å spise seg kvalm på godterier for å ha det hyggelig.

For ikke å snakke om hvor utrolig kjipt det er å få høre hvor "strengt" og slem jeg er med barnet - noe hun ikke har noen betenkeligheter med å si foran resten av familien eller barnet selv - når jeg prøver å si i fra når situasjonen oppstår. Ungen er såpass oppmerksom på hva andre sier at det fort kan komme lignende kommentarer derfra også. "Mamma slem!"

Nå er det nesten så vi vurderer å kutte drastisk ned på samværet, og i hvert fall ikke la barnet være alene med dem. Det er egentlig trist, for de er veldig flotte besteforeldre sånn ellers og barnet har stor glede av å være sammen med dem. Men verken mannen eller jeg når inn til svigermor.

Har noen erfaringer med lignende situasjoner eller innspill til hva vi kan gjøre?

(Og bare så dere som ser svigermorhatere på hvert gatehjørne ikke tar helt av: Jeg hadde vært like frustrert og oppgitt over min egen mor dersom hun oppførte seg slik. Mannen er også helt enig i at dette er en kjip situasjon og vet ikke helt hvordan han skal håndtere moren sin.)

Anonymous poster hash: 3e6fc...f5d

[AnonymBruker]

Nå er det nesten så vi vurderer å kutte drastisk ned på samværet, og i hvert fall ikke la barnet være alene med dem. Det er egentlig trist, for de er veldig flotte besteforeldre sånn ellers og barnet har stor glede av å være sammen med dem. Men verken mannen eller jeg når inn til svigermor.

Har noen erfaringer med lignende situasjoner eller innspill til hva vi kan gjøre?

Anonymous poster hash: 3e6fc...f5d

Vi sa nettopp dette til svigerforeldrene mine.

Vår regel var dess oftere de så barnebarna, dess mindre innflytelse hadde de på praktiske ting som kosthold, påkledning, leggetider osv.

Ville de se barnebarna hver dag, som de ville, så kunne de kun gi dem godteri og kjeks en dag i uken.

De prøvde å snike kjeks til dem en gang, og ga beskjed til barna at "ikke si noe til mamma og pappa", og da var de uten barnebarnbesøk den neste uken.

Beskjeden fra oss var da "dere oppfører dere som barn, og da må dere behandles som barn! Dere gikk i mot våre ønsker om godteri/søtsaker, og dere oppfordret barna til å lyve til oss, dette er ikke greit!".

Det ble noen konfrontasjoner, men når de så at vi mente det vi sa, og at om de ikke holdt avtalen så fikk det konsekvenser, så gikk det seg til.

Anonymous poster hash: cf4b2...c4a

[Nique]

Her må dere, for barnets del, sette harde grenser, med like harde reaksjoner på brudd av disse. Litt ekstra her og litt ekstra der har mye å si for totalen. Så får det heller være at dere blir sett på som slemme/strenge foreldre

[AnonymBruker]

AB2: så flott at dere nådde frem til besteforeldrene!! Det er jo det jeg håper på at vi får til også, selv om det ser litt dårlig ut akkurat nå. Svigers har forresten et ganske slapt forhold til leggetider (eller dagsoving) også, noe som i seg selv gir en del problemer hvis de har hatt barnet hos seg en dag eller to.

Jeg tror det verste er følelsen av å ikke bli tatt alvorlig i det hele tatt. Jeg skjønner jo at de har oppfostret tre barn og tatt hånd om andre barnebarn tidligere, så det er ikke som at jeg tror de er helt idioter på håndtering av barn (de er bare ikke så flinke med kosthold). Men den totale mangelen på respekt for hva vi sier? Så frustrerende, sårende og provoserende.

Jeg setter pris på støtten, Nique. Vi hører jo stadig at det er besteforeldrenes jobb å skjemme bort barna, men hvorfor kan ikke den "bortskjemmingen" bestå at *litt* snop og *masse* kos i form av oppmerksomhet, aktiviteter og lek?

Anonymous poster hash: 3e6fc...f5d

[Ava Mae]

Dere har fått råd fra helsestasjonen om at barnet bør ha et begrenset inntak av søtsaker og sukker, og fremdeles så sitter farmor å dytter i ungen kaker bak deres rygg? Jeg slutter aldri å bli sjokkert over hva enkelte voksne evner å finne på...

Jeg ville gitt dem den samme beskjed som det dere skriver her. Ta dere en tur dit uten barnet, sett dere dem med dem og si at så lenge farmor ikke respekterer det dere sier så ser dere ingen annen utvei enn å begrense den tiden de får se barnet. Her må dere rett og slett bare sette hardt mot hardt!

[AnonymBruker]

AB2: så flott at dere nådde frem til besteforeldrene!! Det er jo det jeg håper på at vi får til også, selv om det ser litt dårlig ut akkurat nå. Svigers har forresten et ganske slapt forhold til leggetider (eller dagsoving) også, noe som i seg selv gir en del problemer hvis de har hatt barnet hos seg en dag eller to.

Jeg tror det verste er følelsen av å ikke bli tatt alvorlig i det hele tatt. Jeg skjønner jo at de har oppfostret tre barn og tatt hånd om andre barnebarn tidligere, så det er ikke som at jeg tror de er helt idioter på håndtering av barn (de er bare ikke så flinke med kosthold). Men den totale mangelen på respekt for hva vi sier? Så frustrerende, sårende og provoserende.

Jeg setter pris på støtten, Nique. Vi hører jo stadig at det er besteforeldrenes jobb å skjemme bort barna, men hvorfor kan ikke den "bortskjemmingen" bestå at *litt* snop og *masse* kos i form av oppmerksomhet, aktiviteter og lek?

Anonymous poster hash: 3e6fc...f5d

Det er dette med respekten som jeg også følte på, men som sagt gikk det seg til.

Men jeg kom på en ting til.

Som sagt satte vi grensen ved en dag i uken til de av besteforeldrene som så barnebarna hver dag.

Men så kom jeg på at min mor hadde en annen avtale med min morfar, som jeg var hos stort sett hver dag.

Der tok både bestefar og meg én godtebit til kaffen, (En sukkerbit, en sjokoladerute, en lakrisbit) og så hadde vi en lek om at den skulle vare så lenge som mulig, og hvis jeg vant, så skulle jeg få sove over.

Det hendte veldig ofte at jeg ikke spiste opp godtebiten min, fordi jeg ville heller sove over.

Men det ble aldri mer enn en bit, og da jeg ble større skjønte jeg at det var fordi det var avtalen han hadde med foreldrene mine. Hadde det vært opp til ham, hadde jeg trillet ut derfra hver eneste kveld.

Poenget er at det er viktig at dere kommer fram til en avtale som passer begge partene. Besteforeldrene får "lov" til å skjemme bort på en måte som er akseptabel for dere, uten at det går på bekostning av barnets helse (vekt og tenner).

Anonymous poster hash: cf4b2...c4a

[AnonymBruker]

Men det ble aldri mer enn en bit, og da jeg ble større skjønte jeg at det var fordi det var avtalen han hadde med foreldrene mine. Hadde det vært opp til ham, hadde jeg trillet ut derfra hver eneste kveld.

Anonymous poster hash: cf4b2...c4a

Jeg mener her å si at bestefar fikk valget mellom å gi meg en bit hver dag, eller 7 biter en dag i uken, og han valgte å fordele mengden ut over flere dager.

En løsning som passet begge parter.

Mine foreldre dikterte mengden, han valgte hvordan han ville ha det.

Dette kunne kanskje også være noe dere kan foreslå?

At dere begrenser mengden, mens besteforeldrene bestemmer hyppigheten?

Men dette forutsetter selvsagt at dere kan stole på at besteforeldrene følger avtalen dere har dere i mellom.

Anonymous poster hash: cf4b2...c4a