Jeg har ikke råd til å gå fra han, og han bruker det mot meg.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen helt siden vgs, og er nå i 30 årene. Han har arvet en del penger og eier boligen vår. Han har også en godt betalt jobb. Jeg forsørger han da han studerte ( dum som jeg var) så han har heller ikke noe studielån. Kort sagt har han alt. Jeg har ikke noen utdannelse og har ikke jobbet de siste 5 årene på grunn av barna ( et med spesielle behov som har krever mye).

Forholdet vårt har skranter lenge, men hver gang jeg sier at jeg vil avslutte det hele så sier han bare at "det har du ikke råd til" og det stemmer jo. Vår eldste går på skole så jeg hadde måttet finne bosted i denne skolekretsene og det har jeg ikke råd til! Jeg føler meg fanget og brukt. Han vet at jeg ikke har råd til å dra fra han og bruker det mot meg, sier eksempelvis at han vil be om 50% omsorg bare for at han skal slippe å betale....

Anonymous poster hash: af510...ebf

[AnonymBruker]

Er dere gift?

Anonymous poster hash: 3252d...2d4

[AnonymBruker]

Er dere gift? Anonymous poster hash: 3252d...2d4

Nei samboere, hadde vi vært gift hadde jeg kanskje kommet bedre ut av det?

Anonymous poster hash: af510...ebf

[spektralkatt]

Jeg syns du skal begynne å se på hva støtte som finnes utenfor forholdet.

Jobb på egen hånd, mannen din vil bare motarbeide deg, psyke deg ned, gjøre alt han kan for å manipulere deg til å bli.

Snakk med familievernkontoret, snakk med nav, undersøk om du kan ha krav på f eks bostøtte.

om du f eks har en fastlege du stoler på og føler deg fortrolig med, snakk med denne for råd og støtte. Kort sagt, finn ut det du kan om hva rettigheter du har, og generelle råd om hvordan du kan takle overgangen best mulig.

Se på hva muligheter du har i forhold til å øke inntekten din. Om mannen din insisterer på delt omsorg av økonomiske grunner, så frigjør han samtidig mye tid for deg der du kan arbeide mer, finne en ekstra jobb, og øke din egen inntekt, slik du ikke lenger er økonomisk avhengig av ham.

[AnonymBruker]

Dra til Nav og snakk med noen der. Kanskje de kan hjelpe deg. Og kommunen kan hjelpe deg med startlån eller bostøtte.

Anonymous poster hash: d5a32...7f9

[AnonymBruker]

Pga lav inntekt hos deg og høy hos han vil han måtte betale selv ved 50% mener jeg.

Anonymous poster hash: 49b55...a67

[AnonymBruker]

Samle fakta først og fremst. Folk går fra hverandre hver dag uten at de føler de har råd til det, og det går likevel.

Anonymous poster hash: 17e4a...dd0

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen helt siden vgs, og er nå i 30 årene. Han har arvet en del penger og eier boligen vår. Han har også en godt betalt jobb. Jeg forsørger han da han studerte ( dum som jeg var) så han har heller ikke noe studielån. Kort sagt har han alt. Jeg har ikke noen utdannelse og har ikke jobbet de siste 5 årene på grunn av barna ( et med spesielle behov som har krever mye).

Forholdet vårt har skranter lenge, men hver gang jeg sier at jeg vil avslutte det hele så sier han bare at "det har du ikke råd til" og det stemmer jo. Vår eldste går på skole så jeg hadde måttet finne bosted i denne skolekretsene og det har jeg ikke råd til! Jeg føler meg fanget og brukt. Han vet at jeg ikke har råd til å dra fra han og bruker det mot meg, sier eksempelvis at han vil be om 50% omsorg bare for at han skal slippe å betale....

Anonymous poster hash: af510...ebf

fordi dere har 50% ordning og han tjener en del mere, så må han likevel bet litt i bidrag, men så klart ikke like mye om du hadde hovedomsorgen. Utregningen går ut fra din og hans inntekt.

Jeg gikk selv ifra min tidligere samboer som jeg hadde to barn ilag med. Han eide huset, hadde fast jobb, menst jeg var bare tilkalling og hadde få vakter. Men jeg greide meg. Du kan søke bostøtte, du vil få overgangstønad for ei periode hvis barnet er under 8 år. Mulig du kan forelnge det pga barn med spesielle behov. Det er jeg usikker på. Men vet du kan forlenge det hvis du velger å gå skole og få deg en utdannelse. Da får du hjelp til å betale skolemateriale osv.

Finn deg en billigs mulig plass å bo, søk bostøtte, og overgangstønad (men da trur jeg du må ha hovedomsorga ) Ta en prat med NAV og hør hva dine rettigheter er.

Anonymous poster hash: 78a3e...3bd

[AnonymBruker]

Kan ikke din eldste evt bytte skole dersom du overhodet ikke har råd til å bo i området? Hvor bor familien din? LIVET ER FOR KORT TIL Å VÆRE I ET VANSKELIG OG VONDT FORHOLD, OG DERE ER OVERHODET IKKE GODE ROLLEMODELLER FOR BARNA DERES. Kanskje ødelegger dere for dem i fremtiden, kanskje de selv bare går inn i vonde forhold fordi de er vant til dette hjemmefra...

Edit: sorry for caps, var ikke med vilje...

Anonymous poster hash: 7fbc7...cfd

[AnonymBruker]

Kan ikke din eldste evt bytte skole dersom du overhodet ikke har råd til å bo i området? Hvor bor familien din? LIVET ER FOR KORT TIL Å VÆRE I ET VANSKELIG OG VONDT FORHOLD, OG DERE ER OVERHODET IKKE GODE ROLLEMODELLER FOR BARNA DERES. Kanskje ødelegger dere for dem i fremtiden, kanskje de selv bare går inn i vonde forhold fordi de er vant til dette hjemmefra...

Edit: sorry for caps, var ikke med vilje...

Anonymous poster hash: 7fbc7...cfd

Hvorfor skal mors valg påvirke barnet?

En enkel og antagelig grei løsning er at barna bor fulltid hos sin far i sitt gamle hjem. Da trenger mor bare en billig hybel i området og får mye tid til å finne en jobb, ta utdanning og generelt komme seg på beina igjen. Så kan barna komme innom på besøk. Om ts heller ønsker å bli i et dårlig forhold enn å miste mye kontakt med barna får være hennes valg. Mang en forelder ville ofret livet for sitt barn, en 10-12 år i ulykkelighet er lavterskel i forhold.

Anonymous poster hash: d2c09...52b

[Britt Banditt]

Hvor gamle er barna? Hvis de minste er under 3 år så er det lite sannsynlig at 50/50 er en god løsning.

[Livet er godt]

Ts. Er det mulig å bytte skolekrets? Jeg vet at det er en tøff avgjørelse, men det pleier å gå veldig bra.

Gjør du det kan du skaffe deg et billigere sted å bo.

Det er svært vondt og skadelig for barn å måtte leve med foreldre som ikke har det bra sammen. Så selv om levestandarden kanskje blir lavere, blir sannsynligvis livskvaliteten mye høyere.

Snakk med en advokat om du har krav på penger ifra boet. Jeg tror du har krav på en del siden du har bidratt til verdiøkningen. Både i den perioden du jobbet, og ved at du har tatt deg av hus og barn, så han kunne jobbe mye.

Er han en god far, så kan du vurdere å la ham få omsorgen for barna, i alle fall for en periode. Dere kan få det skriftlig at det kun er for x antall måneder, til du skaffet deg hus og jobb.

Som noen skriver kan du muligens få bostøtte og overgangstønad.

Og selv om det skulle bli stramt økonomisk er det utrolig mye bedre å være alene og ha lite penger, men lykkelig, enn ulykkelig og rik. Det vet jeg av egen erfaring.

Undersøk hva du har krav på, og prøv å tenke alternative løsninger.

Du klarer det om du vil.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal mors valg påvirke barnet?

En enkel og antagelig grei løsning er at barna bor fulltid hos sin far i sitt gamle hjem. Da trenger mor bare en billig hybel i området og får mye tid til å finne en jobb, ta utdanning og generelt komme seg på beina igjen. Så kan barna komme innom på besøk. Om ts heller ønsker å bli i et dårlig forhold enn å miste mye kontakt med barna får være hennes valg. Mang en forelder ville ofret livet for sitt barn, en 10-12 år i ulykkelighet er lavterskel i forhold.

Anonymous poster hash: d2c09...52b

Har du barn selv?

Anonymous poster hash: cdecd...cad

[AnonymBruker]

Kontakt en advokat. Da får du system i hva slags muligheter du har på en ryddig måte.

Anonymous poster hash: 2a15f...ebd

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å søke omsorgslønn?

Anonymous poster hash: 574e2...89f