Han har fra før og jeg vil ha.

[AnonymBruker]

Tror jeg vil ha. Siden jeg ble sammen med han har jeg kjent at han her kan jeg få barn med, på en måte. Han er den rette. Var i et langt forhold før hvor jeg hele tiden følte at jeg ikke ville ha barn. Nå har det snudd helt. Er det fordi han har fra før?

Har også tenkt at da trenger jeg ikke stresse med det. Men i det siste har jeg syntes at det er sårt å se deres gode forhold og ikke få være en del av det. Det er en klar linje på at det er hans barn og ikke mitt. Veldig klar. Og når jeg prøver å foreslå ting å gjøre, evt bare med barnet. Tenker mest på å bygge vennskap der. Da får jeg et klart nei. Jeg får ikke ha barnet med meg noe sted alene med mindre det er krise. Jeg er med på utflukter og akitivteter, ordner med mat (middag, frokost) og leker med barnet. Der stopper det.
I det siste har jeg ønsket å ha et slikt bånd også. Og jeg ser kjæresten min med barnet, spesielt med levering og henting er jeg nok litt sjalu på dette her. De har barn sammen, et så spesielt bånd. Ennå mer jeg ikke er en del av. Jeg er alltid med, men står og ser på. Sier hadet eller hei, men ikke mer enn det. Er hyggelig å få være med. men det stikker litt i magen. Kunne ønske jeg hadde en liten en selv.

Er det sjalusi? (som jeg syns er fryktelig teit) Eller er jeg verpesyk?

Føler meg så rar når jeg tenker slik, så prøver å la det være eller ha andre tanker. At jeg er heldig som får være med så mye som jeg er, det føler jeg jo også.

Noen som kjenner seg igjen, eller kan komme med innspill?

Anonymous poster hash: a1453...44b

[AnonymBruker]

Synes det høres flott ut at du har lyst til å ta mer del i kjærestens barn enn du 'får lov' til :-) Altså at du høres snill ut.

Anonymous poster hash: 8185a...cf6

[Teriyaki]

Synes det er rart han ikke vil la deg finne på noe med barnet.

[AnonymBruker]

Misunnelse er ikke et godt grunnlag for å få barn. Selv om dere får barn er det ikke garantert at dere får det samme båndet. Han blir splittet mellom å forholde seg til dag, deres barn og barnet han har fra tidligere. Ekstra stress i tillegg til det han allerede tydeligvis har ovenfor barnet sitt og forholdet dere imellom.

Anonymous poster hash: 933d9...1c8

[LedigNavn]

Kan jo være at du ser mer nå hva det å ha barn er og hva det gir og at du ser at det er noe du ønsker selv. For meg fremstår du ikke som sjalu, men som oppriktig interessert i barnet. Må innrømme at jeg synes det er rart at du ikke får lov til å finne på ting med barnet. Det ville jeg sett på som positivt med mindre jeg tvilte på at forholdet ville vare (mener for all del ikke at kjæresten din ikke tror forholdet vil vare - man er forskjellige).

[Ava Mae]

Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg synes det er veldig merkelig at du ikke får ta mer del i livet til barnet for om han planlegger en fremtid med deg også så vil jeg jo tro at han ønsker det beste forholdet mellom deg og barnet hans. Akkurat det er det jo tydeligvis han som står i veien for og jeg ville satt meg ned med han og spurt hvorfor.

[AnonymBruker]

Synes det er trist han ikke vil at du skal få gjøre ting sammen med barnet uten han. Synes det er veldig flott av deg å ville det. Jeg og min mann har selv barn fra før begge to. Jeg har da tatt med hans barn uten han er med. Og han mitt barn uten jeg må være med.

Mulig du har lyst på barn fordi du har fått et lite innblikk i hvordan det er å ha barn.

Hadde villet tatt en prat med han om hvorfor du ikke får ta med barnet på aktiviteter. Hvorfor han hindrer deg og barnet til å bli mere knyttet sammen. Synes det er vedlig rart.

Anonymous poster hash: c3654...c09

[AnonymBruker]

Som flere andre her stusser jeg over at du ikke får finne på noe med barna hans. En liten varsellampe blinker "tenker han fremtid med deg?" Min mann hadde barn fra før, jeg engasjerte meg veldig i dem og har nå et supert forhold både til dem og moren deres. Første skoledag til yngste var hun og jeg der fordi pappaen var avgårde på jobb. Vi har også et felles nå som er 1 år. Selvfølgelig er følelsene mine for ham ekstremt sterke, men jeg er like engasjert i mine bonusbarn.

Anonymous poster hash: 71ce9...5b6

[AnonymBruker]

Så utrolig koselig at jeg får skryt for å ville være mer med han! Trodde jeg skulle få flere skyllebøtter enn de ordene jeg nå leser.
Ja, kan hende jeg nå ser hvilken glede det er å ha barn. Jeg jobber også med barn, og har gjort det lenge. Men den interessen har ikke kommet før jeg ser forholdet mellom de.
Kanskje ikke misunnelse heller, huff hater det ordet. Håpet ikke jeg var slik. Det er jo ikke sånn at jeg er sjalu på barnet og tiden det har med faren sin, jeg vil bare ta en større del i det. Kan jo håpe at det blir bedring etter hvert som tiden går. At vi ikke har vært sammen lenge nok. Må også sies at jeg bor her.

Kanskje han tenker at barnet allerede har en mor? At jeg ikke skal ta den plassen eller noe?

- ts

Anonymous poster hash: a1453...44b

[AnonymBruker]

Har også en familie som tenker på barnet som bonus barn. Som har lyst til å møte han. Men får ikke det til å skje. Syns det er så vanskelig å si nei til å ha med barnet på besøk fordi kjæresten ikke syns det er greit. Men ja, kan være at han ikke er sikker nok på forholdet. og eneste man kan gjøre da er jo å ta tiden til hjelp.

- ts

Anonymous poster hash: a1453...44b

[AnonymBruker]

Tror jeg vil ha. Siden jeg ble sammen med han har jeg kjent at han her kan jeg få barn med, på en måte. Han er den rette. Var i et langt forhold før hvor jeg hele tiden følte at jeg ikke ville ha barn. Nå har det snudd helt. Er det fordi han har fra før?

Har også tenkt at da trenger jeg ikke stresse med det. Men i det siste har jeg syntes at det er sårt å se deres gode forhold og ikke få være en del av det. Det er en klar linje på at det er hans barn og ikke mitt. Veldig klar. Og når jeg prøver å foreslå ting å gjøre, evt bare med barnet. Tenker mest på å bygge vennskap der. Da får jeg et klart nei. Jeg får ikke ha barnet med meg noe sted alene med mindre det er krise. Jeg er med på utflukter og akitivteter, ordner med mat (middag, frokost) og leker med barnet. Der stopper det.

I det siste har jeg ønsket å ha et slikt bånd også. Og jeg ser kjæresten min med barnet, spesielt med levering og henting er jeg nok litt sjalu på dette her. De har barn sammen, et så spesielt bånd. Ennå mer jeg ikke er en del av. Jeg er alltid med, men står og ser på. Sier hadet eller hei, men ikke mer enn det. Er hyggelig å få være med. men det stikker litt i magen. Kunne ønske jeg hadde en liten en selv.

Er det sjalusi? (som jeg syns er fryktelig teit) Eller er jeg verpesyk?

Føler meg så rar når jeg tenker slik, så prøver å la det være eller ha andre tanker. At jeg er heldig som får være med så mye som jeg er, det føler jeg jo også.

Noen som kjenner seg igjen, eller kan komme med innspill?

Anonymous poster hash: a1453...44b

Tenker du er verpesyk ja,og så vil du binde mannen din til deg med ett barn for å oppnå ett tettere bånd. Du,beklager,men dette er ikke måten. å reparere,binde sammen med ett barn er sjelden suksess. ja jeg prøvde. var verpesyk i rette alderen og vips nå sitter jeg alene med 3 barn og en mann som absolutt ikke bryr seg om noe annet enn å lage bråk.hadde jeg vist i dag så hadde jeg valgt å være barnløs fremfor å reparere ett forhold med barn...

Anonymous poster hash: a206c...679

[SiMa]

Kan jo være at du ser mer nå hva det å ha barn er og hva det gir og at du ser at det er noe du ønsker selv. For meg fremstår du ikke som sjalu, men som oppriktig interessert i barnet. Må innrømme at jeg synes det er rart at du ikke får lov til å finne på ting med barnet. Det ville jeg sett på som positivt med mindre jeg tvilte på at forholdet ville vare (mener for all del ikke at kjæresten din ikke tror forholdet vil vare - man er forskjellige).

Jeg tenker at grunnen til at ts ikke får være sammen med kjærestens barn alene er at da måtte han "gitt avkall" på tid med barn. En far med samvær kan fort oppleve at han allerede har liten tid med barnet sitt, og så skulle "gi fra seg" enda mer av denne tiden må være vanskelig.

[AnonymBruker]

Så utrolig koselig at jeg får skryt for å ville være mer med han! Trodde jeg skulle få flere skyllebøtter enn de ordene jeg nå leser.

Ja, kan hende jeg nå ser hvilken glede det er å ha barn. Jeg jobber også med barn, og har gjort det lenge. Men den interessen har ikke kommet før jeg ser forholdet mellom de.

Kanskje ikke misunnelse heller, huff hater det ordet. Håpet ikke jeg var slik. Det er jo ikke sånn at jeg er sjalu på barnet og tiden det har med faren sin, jeg vil bare ta en større del i det. Kan jo håpe at det blir bedring etter hvert som tiden går. At vi ikke har vært sammen lenge nok. Må også sies at jeg bor her.

Kanskje han tenker at barnet allerede har en mor? At jeg ikke skal ta den plassen eller noe?

- ts

Anonymous poster hash: a1453...44b

Du er nok ikke misunnelig, men heller at du ønsker å bli inkludert. Og det burde du også få lov til å være.

Anonymous poster hash: c3654...c09

[AnonymBruker]

Tenker du er verpesyk ja,og så vil du binde mannen din til deg med ett barn for å oppnå ett tettere bånd. Du,beklager,men dette er ikke måten. å reparere,binde sammen med ett barn er sjelden suksess. ja jeg prøvde. var verpesyk i rette alderen og vips nå sitter jeg alene med 3 barn og en mann som absolutt ikke bryr seg om noe annet enn å lage bråk.hadde jeg vist i dag så hadde jeg valgt å være barnløs fremfor å reparere ett forhold med barn...

Anonymous poster hash: a206c...679

Neinei! Nå misforstår du! Jeg er ikke ute etter å forbedre båndet mellom oss ved å få barn. Tenker mest på det båndet som er mellom pappa og barnet. Et slikt bånd vil jeg også ha. Til et barn!

Jeg og faren har det ganske perfekt sammen.

Anonymous poster hash: a1453...44b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at grunnen til at ts ikke får være sammen med kjærestens barn alene er at da måtte han "gitt avkall" på tid med barn. En far med samvær kan fort oppleve at han allerede har liten tid med barnet sitt, og så skulle "gi fra seg" enda mer av denne tiden må være vanskelig.

Ja, tenker litt på det også. Han vil ha mest mulig tid med barnet sitt. Men hva med når/hvis han jobber ekstra, er syk, etc. Hadde da gått bra om jeg tok med han avgårde eller var med han da. Men da er det familien han ringer, selv om jeg bare er hjemme.

Anonymous poster hash: a1453...44b

[Biloba]

Her er det vel på sin plass å be om mannens tanker rundt ditt og barnets forhold, og hvordan han ser for seg den videre utviklingen?

Jeg leste meg nedover innleggene og tenkte at det kanskje var for tidlig i hans øyne at du og barnet ble sterkt bundet, siden ikke alle parforhold varer og en ikke ønsker at barnet skal miste flere det har etablert et omsorgsforhold til.

Men du bor med far. Da synes jeg det er veldig rart at han tydelig ønsker å beholde avstand mellom deg og barnet, dere lever jo som en familie. Å bygge bånd må skje i en takt som passer barnet, og også far, men han må jo slippe deg litt til når dere bor sammen.

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen ts? Og hvor lenge har dere bodd sammen? Er vel kanskje ikke dette som er temaet med tråden, men jeg syns det er rart at du ikke får tilbringe tid med barnet? Stusser også på at dine foreldre ikke har møtt barnet en gang? Hvorfor ikke? Er det en grunn til det? Siden dere bor sammen så er forholdet seriøst mener jeg. Og da er det rart at mannen ikke lar deg bruke tid på barnet.

Barnet til min kjæreste er hos oss kun annen hver helg, men mannen min sier at det varmer hjertet hans å se at vi går så godt overens. Og om vi er ute i en times tid uten far, hva gjør vel det?! Geit nok st det ikke er bonusmor barnet skal ha samvær med, men som pappas kjæreste er vi faktisk en del av barnas liv vi også.

Anonymous poster hash: 9a801...9db

[AnonymBruker]

Føler jeg nå har fått de svarene jeg trenger, og egentlig slått meg til ro med det. Tid er det eneste dette trenger. Noe mer kan jeg ikke gjøre. Jeg har også spurt om vi ikke kan ha barnet oftere, men avstand gjør ting vanskelig.

Har regnet litt på ting, og slik det er nå passer det virkelig ikke med å få barn. Så det er også noe jeg må gi tid, vente til jeg har orden på et par andre ting.

Takk for all hjelp og støtte her inne. Trodde virkelig at jeg følte noe feil.

Anonymous poster hash: a1453...44b